Rekordmange forslag til lønnsoppgjøret i 2026
2600 forslag er sendt inn til Fellesforbundet før vårens hovedoppgjør.
Stig Lundsbakken i Fellesforbundet har ansvaret for behandlingen av forslagene som er kommet inn til lønnsoppgjøret.
Roy Ervin Solstad
Saken oppsummert
- Fellesforbundet har mottatt 2600 forslag til tariffoppgjøret.
- 1000 av forslagene gjelder frontfaget, som påvirker alle arbeidstakere.
- Forbundet har gjort tiltak for å forbedre forslagene, som webinarer og debatter.
- Neste steg er behandling av forslagene i ledermøte og forbundsstyret.
eline@lomedia.no
Når lønnsoppgjøret starter i mars, er det en lang prosess som ligger bak de kravene som presenteres.
Nylig gikk fristen for å sende inn forslag til Fellesforbundet ut, og fasiten ble ny rekord.
– Vi har fått inn 2600 krav i år, og setter dundrende rekord. Det vanlige er at det ligger mellom 2000 og 2200 sier Stig Lundsbakken, leder for tariffavdelingen i forbundet.
Fellesforbundet er med sine 175.000 medlemmer LOs største forbund i privat sektor, og en del av deres store bransjer utgjør frontfaget.
Frontfaget er de som forhandler først når LO bestemmer seg for å kjøre tariffoppgjørene forbundsvist og ikke samlet. Dermed er det svært ofte Fellesforbundet som legger lista for hva de andre oppnår i sine forhandlinger senere på våren.
– Det er alltid en forventning blant Fellesforbundets medlemmer om at oppgjøret skal gå forbundsvist. Det er bare slik de kan sende inn forslag som gjelder deres egen overenskomst, sier Lundsbakken.
Påvirker alle i arbeid
Nå skal de 2600 forslagene som er sendt inn fra avdelinger i hele landet sorteres og behandles videre i Fellesforbundet.
Rundt 1000 av forslagene er generelle forslag til frontfaget, 300 gjelder Industrioverenskomsten. De øvrige 1300 er til de andre overenskomstene, blant annet bygg, buss, havbruk, hotell og restaurant.
Halvparten av forslagene er sendt inn til frontfaget, og vil dermed få betydning for alle arbeidstakere i Norge.
– Resten er mer spesifikke forslag til de ulike overenskomstene, sier Lundsbakken.
Han sier at Fellesforbundet i år har gjort ulike tiltak for å høyne kvaliteten på forslagene, og på å øke aktiviteten ute i organisasjonen.
De har hatt webinarer med avdelingene, og har hatt et debattopplegg som har vært kortere og mer tilgjengelig enn tidligere. Aktuelle temaer i debattopplegget har vært arbeidstid, sykelønn og tidligpensjonen AFP.
– Det er mulig stortingsvalget også påvirker hva vi får inn. Når vi har venner på Stortinget med flertall, er kanskje behovet mindre for å sende inn forslag om å lovfeste rettigheter vi i dag har i avtalene, sier Lundsbakken.
Veien videre
Neste steg på veien til kravsdokumentet, som forbundsleder Christian Justnes høyt sannsynlig vil overrekke Harald Solberg i Norsk Industri rundt midten av mars, er at forslagene behandles i ledermøte i Fellesforbundet i november.
Christian Justnes er ny leder i Fellesforbundet.
Håvard Sæbø
Deretter får forbundsstyret de foreløpige innstillingene fra ledelsen i slutten av måneden.
I desember samler så samtlige tariff/bransjeråd i forbundet seg, og vedtar sine uttalelser om hva de vil prioritere i oppgjøret.
Det er forbundsstyret som så spikrer kravene i januar.
Så samler LO sitt representantskap seg 17. februar og bestemmer om det blir Fellesforbundet som skal forhandle i front, eller om Kine Vistnes og LO skal gjennomføre oppgjøret samlet.

Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Nå: 0 stillingsannonser