Skatt
Forbund vil skattlegge laksemilliardærene: – Vi går glipp av 20 milliarder i året
Kommunene og staten går glipp av enorme inntekter fordi laksemilliardærene slipper å betale for å bruke vår felles natur.
Lakseoppdrett har hatt veldig høy lønnsomhet, og grunnrenta i oppdrettsnæringen har blitt anslått til i overkant av 20 milliarder kroner årlig de siste åra, ifølge Marianne Nilsen Skjønstad.
Erlend Angelo
redaksjonen@fagbladet.no
– De som får eksklusiv rett til landets naturressurser, må gi noe tilbake til fellesskapet, sier Marianne Nilsen Skjønstad.
Fagforbundet mener tiden er overmoden for å beskatte oppdrettsnæringen på linje med olje- og gassnæringen og vannkraftnæringen, med såkalt grunnrenteskatt.
Forbundet har derfor foreslått at dette skal bli LO-politikk.
Mange milliarder
Marianne Nilsen Skjønstad i Fagforbundet Skien en av dem som har sett seg lei på at oppdrettsnæringen ikke betaler tilbake til samfunnet etter å ha fått eksklusiv rett til felles naturressurser, som hun beskriver det.
– Oppdrettsnæringa bruker fellesskapets ressurser til å skape verdier. Havbrukstillatelser er et begrenset gode som selskapene får av staten. Det gir tidsubegrenset og beskyttet rett til å drive næring, sier Skjønstad.
– Og selskapene i næringa har hatt veldig høy lønnsomhet, fortsetter hun og viser til at grunnrenta i oppdrettsnæringen har blitt anslått til i overkant av 20 milliarder kroner årlig de siste åra.
– Det vil si at oppdrettsnæringen har håvet inn penger som stammer fra fellesskapets ressurser. Og 70 prosent av overskuddet er blitt utdelt til eierne. Det er mye høyere enn i andre deler av næringslivet, påpeker Skjønstad.
– En av landets yngste milliardærer heter Gustav Witzøe Jr. Milliardene arva han på sin 18-årsdag, legger hun til.
– Om en og annen milliardær skulle føle seg krenka så får vi heller leve med det, sier Marianne Nilsen Skjønstad.
Leif Martin Kirknes
Må betale tilbake
Marianne Nilsen Skjønstad mener det er både rett og rimelig at litt av rikdommen skal gå til fellesskapet – noe som vil sikre flere inntekter til vertskommunene.
– Det gir mer penger til å utvikle velferd og lokalsamfunn. Det kan gi rom for å redusere annen skatt, for eksempel på vanlige folks inntekt eller reduksjon av avgifter som vi alle må betale uansett hvor mye vi tjener, sier hun.
Det er ikke første gang at Fagforbundet fremmer denne saken.
Da et utvalg for to år siden gikk inn for denne beskatningen, rykket Fagforbundet sammen med Handel og Kontor ut med en støtte til den såkalte lakseskatten. Det førte til en krangel innad i LO, siden NNN og Fellesforbundet var sterkt imot.
Les også: Petter Stordalen om formuesskatt: – Utgjør så jævla lite
Vil ikke svi
Marianne Nilsen Skjønstad håper de to forbundene støtter skatteforslaget under den pågående LO-kongressen. Hun understreker at forslaget om å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen ikke vil rive arbeidsplasser over ende, slik det fryktes.
– Det er nemlig slik at dersom en bedrift ikke går med overskudd, så vil de ikke måtte betale en eneste krone i grunnrenteskatt. Skatten gjelder kun dersom de får profitt. Om en og annen milliardær skulle føle seg krenka så får vi heller leve med det, sier hun.
Les også: Biologiprofessor utfordrer LO til å ta diskusjonen om hvilket samfunn vi skal leve i framover
Vil ha en annen type skatt
Det er fortsatt ikke støtte for forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen i LO. Blant annet er Fellesforbundet mot en slik modell.
Fellesforbundets Kine Asper Vistnes sier at de ikke er prinsipielt imot grunnrenteskatt, men at dette ikke er riktig beskatning for denne næringen.
– Jeg mener at denne inngangen er for snever. At det handler om tilgangen på areal som en begrenset ressurs, er vanskelig. Innsatsfaktoren her er jo fisk, sier Asper Vistnes, som heller ser for seg en annen måte å beskatte næringen på.
– Vi sier nei til grunnrentebeskatning, men mener vi heller kan diskutere andre former for beskatning av denne næringen dersom diskusjonen blir tatt opp igjen, sier hun.
