Lønnsoppgjøret 2022
Her krever de null i lokale tillegg: Nå braker det løs i Oslo kommune
Kravet fra Fagforbundet og LO Kommune Oslo er økt kjøpekraft til alle yrkesgrupper og at ingenting av lønnsrammen skal brukes på lokale tillegg.
LO Kommune Oslo er opptatt av å få et balansert oppgjør der alle får det samme, samtidig som utdanning, ansvar og etterutdanning skal gi den økonomiske uttellingen som ligger i lønnsrammer og stillingstabeller, sier forhandlingsleder Per Egil Johansen.
Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
Det økonomiske hovedkravet fra LO Kommune Oslo er et kronetillegg flatt fordelt på lønnstabellen for de kommuneansatte i hovedstaden.
Rettferdig lønnsutvikling
– Dette sikrer en rettferdig lønnsutvikling med sosial profil der alle gis lønnsutvikling uavhengig av hvor de er på tabellen, samtidig som vi beholder den differensieringen for utdanning, ansvar og videreutdanning som allerede ligger i lønnssystemet, sier leder i LO Kommune Oslo og forhandlingsleder Per Egil Johansen.
Fagforbundets medlemmer finnes blant så å si alle yrkesgruppene i Oslo kommune, og det er derfor viktig for Johansen å få et balansert oppgjør der alle sikres økt kjøpekraft , samtidig som utdanning, ansvar og etterutdanning skal gi den økonomiske uttellingen som ligger i lønnsrammer og stillingstabeller.
Lønnssystemet i hovedstaden er litt forskjellige fra de øvrige kommunene som har KS som sin arbeidsgiverorganisasjon.
– De overordnede prinsippene er ganske like, men vårt system er mer omfattende. Vi har ikke generelle utdanningsgrupper, men mer konkrete lønnsrammer og stillingskoder for ulike profesjoner, sier forhandlingslederen.
Fikk du med deg denne? Ann Kristin (35) og familien må bruke feriepengene til å betale regninger
Eget tariffområde
Oslo er et eget tariffområde med egne beregninger for blant annet overheng og glidning (se faktaramme).
I Oslo er overhenget beregnet til 1,12 prosent og glidningen beregnet til 0,2. Hvis utgangspunktet for oppgjøret er en total kostnadsramme på 3,7 prosent, er det altså en kostnadsramme på 2,3 prosent igjen å forhandle om.
Vil ikke ha lokale forhandlinger
I tillegg til økt kjøpekraft for alle ansatte, er LO Kommune Oslo opptatt av at det ikke skal avsettes penger til lokale forhandlinger, og heller ikke at strukturen i lønnssystemet brytes opp i forhold til dagens struktur.
– Dette er svært viktig for oss for å sikre at vi får et rettferdig oppgjør der vi har en kollektiv helhet i lønnsutviklingen. Pandemien har vist oss at det er at ikke bare er innsatsen til enkeltgrupper, men til hele fellesskapet som er avgjørende for måten vi har kommet oss gjennom den på, sier Johansen.
Han legger til at dette har vært et unisont krav fra medlemmer og tillitsvalgte foran mange oppgjør, og også det forhandlerne får mest kjeft for når de i enkelte tidligere oppgjør har måttet gå med på å avsette en pott til lokale forhandlinger.
Krevende oppgjør
Dette er hans tredje lønnsoppgjør som forhandlingsleder, og han tror dette kommer til å bli det mest krevende så langt.
– Vi har høye forventninger i en tid med stigende priser – ikke minst på strøm som er svært viktig for veldig mange. I tillegg har vi utfordringene i forhold til diskusjonen om frontfagsmodellen der resultatet i den konkurranseutsatte industrien gir en norm for de andre oppgjørene.
– Slik jeg oppfatter det har vi en god dialog og et godt samarbeid mellom de ulike forhandlingssammenslutningene i Oslo kommune. Men selv om vi ikke har hatt en like høy temperatur på diskusjonene i forkant av oppgjøret, har vi de samme utfordringene med sprikende forventninger og interessemotsetninger som i KS-oppgjøret, sier Per Egil Johansen.
Frist natt til 1, mai
Sammen med resten av offentlig sektor er fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning i Oslo kommune natt til 1. mai. Hvis partene ikke blir enige, blir det mekling fra 20. til 23. mai. En eventuell streik kan bli satt i verk fra morgenen 24. mai. Dette er samme frister som i KS-oppgjøret og i staten.
LO Kommune Oslo består av Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Skolenes Landsforbund (SL) og Creo - forbundet for kunst og kultur. Til sammen omfatter lønnsoppgjøret i hovedstaden ca. 18.000 LO-medlemmer der drøyt 16.000 er medlemmer av Fagforbundet.
Ord og begreper i lønnsoppgjøret:
LO Kommune: Forhandlingssammenslutningen for LO-forbundene som har medlemmer i kommunal sektor. Her finner du Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Skolenes landsforbund (SL), Creo, Fellesforbundet og EL og IT Forbundet. Oslo, som er et eget tariffområde, har en tilsvarende forhandlingssammenslutning i LO Kommune Oslo.
Hovedoppgjør: Det er hovedoppgjør hvert annet år. Da blir hele tariffavtalen revidert. Det vil si at det forhandles om både lønn, arbeidstid, pensjon, ulempetillegg og alt annet som står i avtalen.
Mellomoppgjør: Mellom hvert hovedoppgjør er det mellomoppgjør som kun dreier seg om justeringer av det som ble avtalt om lønn i hovedoppgjøret.
Ansiennitet: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønna øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.
Generelt tillegg: Dette er et lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel lavlønnstillegg som bare de lavest lønte får. Et generelt tillegg kan enten gis som kronetillegg eller som prosenttillegg. Det kan også gis som et lønnstrinnsopprykk for dem som har tariffavtaler med faste lønnstrinn.
Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.
Kjøpekraft: Dette er verdien av lønna din, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.
Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene.
Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.
Flere saker
Ord og begreper i lønnsoppgjøret:
LO Kommune: Forhandlingssammenslutningen for LO-forbundene som har medlemmer i kommunal sektor. Her finner du Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Skolenes landsforbund (SL), Creo, Fellesforbundet og EL og IT Forbundet. Oslo, som er et eget tariffområde, har en tilsvarende forhandlingssammenslutning i LO Kommune Oslo.
Hovedoppgjør: Det er hovedoppgjør hvert annet år. Da blir hele tariffavtalen revidert. Det vil si at det forhandles om både lønn, arbeidstid, pensjon, ulempetillegg og alt annet som står i avtalen.
Mellomoppgjør: Mellom hvert hovedoppgjør er det mellomoppgjør som kun dreier seg om justeringer av det som ble avtalt om lønn i hovedoppgjøret.
Ansiennitet: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønna øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.
Generelt tillegg: Dette er et lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel lavlønnstillegg som bare de lavest lønte får. Et generelt tillegg kan enten gis som kronetillegg eller som prosenttillegg. Det kan også gis som et lønnstrinnsopprykk for dem som har tariffavtaler med faste lønnstrinn.
Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.
Kjøpekraft: Dette er verdien av lønna din, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.
Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene.
Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.
