JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Ann Kristin (35) og familien må bruke feriepengene til å betale regninger

Renteøkning og økte priser på strøm, mat og diesel utgjør i sum nesten 50.000 kroner i ekstra utgifter for familien.
DYR STRØM: Dersom det ikke skjer store endringer i utviklingen av strømprisen utover året, vil familien få rundt 8000 kroner i økte strømutgifter i år sammenliknet med i fjor.

DYR STRØM: Dersom det ikke skjer store endringer i utviklingen av strømprisen utover året, vil familien få rundt 8000 kroner i økte strømutgifter i år sammenliknet med i fjor.

Anita Arntzen

14.04.2022
06:00
18.04.2022 12:51

ida.wangberg@fagbladet.no

Rundt middagsbordet hjemme hos barne- og ungdomsarbeider Ann Kristin Sandelin på Aurskog diskuteres årets ferieplaner.

– Pappa hadde tenkt å dra til Syden, sier Mari på sju år.

– Det var vel før prisene gikk opp, tenker jeg, sier mamma Ann Kristin.

For det merkes for familien på fire når historisk høye strømpriser har blitt etterfulgt av dyrere diesel og mat og høyere rente på boliglånet.

– Jeg kommer ut med mindre i handleposene og en høyere sum på kassalappen, sier Sandelin.

Hun passer på å sette på vaskemaskina og dusje på tidspunkter strømprisen ikke er så høy. Mannen Jan-Tore tar ofte hjemmekontor for å spare på utgiftene til diesel, men selv er hun avhengig av bil for å komme seg til og fra barnehagen hun jobber i på Lørenskog.

– Om dette fortsetter, er jeg redd vi må begynne å kutte inn på barnas fritidsaktiviteter og varme måltider, sier hun.

Ann Kristin Sandelin er bevisst på når på døgnet hun setter på vaskemaskina, for å unngå de tidspunktene der strømmen er dyrest. Her får hun hjelp til klesvaksen av datteren Mia.

Ann Kristin Sandelin er bevisst på når på døgnet hun setter på vaskemaskina, for å unngå de tidspunktene der strømmen er dyrest. Her får hun hjelp til klesvaksen av datteren Mia.

Anita Arntzen

Nesten 50.000 i økte utgifter

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 har regnet på hva dyrere strøm, diesel og mat og økt rente innebærer i økte kostnader for familien til Ann Kristin Sandelin.

Økte kostnader familier 2022

I sum utgjør de økte kostnadene nesten 50.000 kroner for familien. Gundersen påpeker at det er ganske stor usikkerhet knyttet til utviklingen av strømprisen og dieselprisen, så det er vanskelig å anslå hva kostnadene kommer til bli for disse postene for hele året.

Uansett er det ingen tvil om at mye av det familien er helt avhengig av i hverdagen har blitt dyrere.

– Dette er en kraftig økning i de daglige utgiftene til helt vanlige familier. Det er helt klart at dette vil merkes godt, og i år vil mange oppleve det som krevende å få hverdagsøkonomien til å gå opp, sier Gundersen.

Ann Kristin Sandelin og mannen har en samlet inntekt på omtrent 950.000 kroner, og ligger med det ikke langt unna det som er gjennomsnittlig inntekt for en familie på fire med to barn på samme alder som tvillingene Mia og Mari på sju år.

En lønnsøkning for dem begge på 3,7 prosent, som er den ramma som ble forhandlet fram i frontfaget, utgjør omtrent 35.000 kroner mer i samlet inntekt.

Folk med lavere inntekter rammes hardest

– Årets lønnsoppgjør ser ikke ut til på langt nær å kompensere den samlede utgiftsøkningen som nordmenn flest opplever nå, sier forbrukerøkonomen.

Folk med god råd, som har rom i økonomien for å spare, rammes ikke like hardt som familier med mindre god råd, mener han.

DYRERE BOLIGLÅN: Økningen i boliglånsrenta er det som kommer til å merkes aller best for familien på Aurskog. Boliglånet på 3,2 millioner kroner gir en økt rentekostnad på 25 000 kroner i året, etter skatt.

DYRERE BOLIGLÅN: Økningen i boliglånsrenta er det som kommer til å merkes aller best for familien på Aurskog. Boliglånet på 3,2 millioner kroner gir en økt rentekostnad på 25 000 kroner i året, etter skatt.

Anita Arntzen

– Alt annet likt vil de økte prisene ramme hardere de familiene som har lavere inntekter enn de som har høyere inntekter.

De som rammer hardest, er de med høy gjeldsgrad, ifølge Gundersen.

– De som har stort boliglån i forhold til familieinntekten, er de som merker størst press i sin egen privatøkonomi nå. Samtidig må vi huske at renteøkningene kommer fra et svært lavt nivå og at de har vært varslet godt på forhånd, slik at akkurat denne utgiftsøkningen ikke kommer som en overraskelse, selv om den er ubehagelig. 

Mye delt: Håkon er blant de dårligst lønte arbeidstakerne i Norge. Nå vurderer han å gi opp yrket

– Får for lite betalt for jobben vi gjør

De økte utgiftene gjør årets lønnsoppgjør ekstra viktig for Ann Kristin Sandelin. Det er ikke småpenger som skal til for å opprettholde kjøpekraften når prisene og renta stiger som de gjør nå.

Blant de ansatte i barnehagen snakkes det mye om lønna.

DYRERE Å KJØRE: Både Ann Kristin Sandelin og mannen er avhengig av bil for å komme seg på jobb, og har lang kjørevei. Dersom dieselprisen blir liggende på omtrent samme nivå som i dag, vil det utgjøre en ekstrakostnad på rundt 8 500 kroner i året for familien.

DYRERE Å KJØRE: Både Ann Kristin Sandelin og mannen er avhengig av bil for å komme seg på jobb, og har lang kjørevei. Dersom dieselprisen blir liggende på omtrent samme nivå som i dag, vil det utgjøre en ekstrakostnad på rundt 8 500 kroner i året for familien.

Anita Arntzen

– Vi synes at vi som jobber i barnehage har altfor lite betalt med tanke på den jobben vi gjør, sier Sandelin.

– Vi ble jo regnet som et samfunnskritisk yrke under pandemien, men jeg føler ikke at jeg jobben jeg gjør blir spesielt høyt verdsatt når jeg ser på lønnsslippen min, sier hun.

Som barne- og ungdomsarbeider med over ti års ansiennitet har hun en årslønn på 437.000 kroner.

Lønnsoppgjøret: Krever solid lønnsløft for hverdagsheltene i kommune-Norge

Håper på kronetillegg

Sandelin håper lønnstillegget i kommunene kommer i form av kronetillegg, som er det vanlige i kommunesektoren, og ikke i prosent.

– Det hjelper jo på, når lønna ikke er all verden fra før, sier hun.

Kommer lønnstillegget som prosent-tillegg, ender de med høye lønninger opp med mer i kroner og øre enn de med lave lønninger.

I fjor forhandlet Fagforbundet fram et tillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner for medlemmene i kommunesektoren.

– Unio (fagforening som organiserer blant andre sykepleiere og lærere, men ikke for eksempel fagarbeidere uten bachelorgrad, red.anm.) ønsker at sykepleiere og lærere skal prioriteres i dette lønnsoppgjøret. Hva tenker du om det?

– De gjør en veldig god jobb, så jeg er jo ikke imot at de skal få et godt lønnsoppgjør. Men kanskje man kan se på de som sitter enda høyere opp, med millionlønninger. Hadde de delt litt på godene, hadde det kanskje hjulpet, sier hun.

Hovedproblemet i barnehagen er likevel bemanning, mener Sandelin.

– På det verste var vi to ansatte på elleve småbarn. Det er ofte jeg kommer hjem og spør meg selv: «Har jeg egentlig gjort en god jobb?» Det er så hektisk. Folk blir utslitte, og vi klarer ikke alltid å gi barna det de har behov for. Så om jeg måtte velge mellom høyere lønn og bedre bemanning, tror jeg faktisk jeg ville gått for bemanning.

Kommentar: «Lederlønningene i Norge er i ferd med å bli en belastning»

14.04.2022
06:00
18.04.2022 12:51