Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Håkon Martin Eide elsker å stå bak baren. Han kan kjenne det krible i kroppen når gjestene er på vei inn døra til Brygg, utestedet han jobber på i Oslo sentrum.

En onsdagskveld for to år siden startet akkurat sånn, med god stemning og mange øltørste gjester i kø.

Håkon og de andre ansatte visste lite om at dette kom til å bli siste ordinære arbeidsdag på en stund.

– Vi holder til midt på Jernbanetorget, og ser mange med reisekoffert. Vi hadde snakket om en mulig nedstenging, men det viste seg at den kom kjappere enn forventa.

Over natten måtte de stenge ned. Det blir starten på tre runder med permitteringer, hvor den lengste varer i sju måneder i strekk. Håkon beskriver perioden som tøff.

– Jeg måtte finne ut hva som ga meg mest kalorier og næring for pengene, forteller Håkon Martin Eide til podkasten Rørsla.

Nøtter og havregryn

Som bartender er Håkon blant de dårligst lønte arbeidstakerne i Norge. Bartendere havner helt nede på 354. plass på listen som viser snittlønna i over 360 yrker, med en gjennomsnittlig månedslønn på 31.230 før skatt.

Det er 17.500 kroner mindre enn en gjennomsnittlig fulltid månedslønn i Norge, som ligger på 48.750 kroner, ifølge SSB.

Men som permittert ble den månedlige inntekten enda mindre. Dagpengesatsen hans lå på rundt 16.000 kroner i måneden, forteller Håkon. Etter at husleia, telefonregningen og de andre faste utgiftene var betalt, satt han igjen med 7.000 kroner.

– Jeg hadde en periode hvor jeg omtrent bare spiste havregryn fra morgen til kveld. Jeg var veldig usikker på hvordan det her skulle gå.

Håkon dro på butikken og lagde en oversikt over hvilke matvarer som ga han mest kalorier for pengene.

– Jeg har bakgrunn fra informatikk og liker tall. Jeg leste av næringsinnhold og kalorier, og sammenlignet det med pris. Det gikk mye i nøtter, forteller han.

Håkon forteller at han måtte lære seg å budsjettere, og prioritere hardt på hva han skulle sette av penger til.

– Jeg måtte finne ut av hvor mye verdi jeg faktisk fikk for én krone.

Samtidig visste han ingenting om hvor lenge situasjonen kom til å vare.

– Jeg følte meg fengsla. Jeg hadde ikke penger og hadde ingenting å gjøre. Alt var usikkert. Det er en mentalitet som setter seg.

Denne skaper debatt: Monica er blant dem som tjener minst i Norge: – Vi er ikke dårligere enn alle andre

Vet ikke om han kan fortsette

Når Håkon ser tilbake på de siste to åra, er han tydelig på at de har preget han langt mer enn han hadde forventa.

– Det har vært hardt. Det har vært to år der du jobber med noe du egentlig synes er veldig givende og spennende, men så blir alle de aspektene der tatt vekk.

Han legger til:

– Og den følelsen av å alltid være på vakt fordi alt er usikkert, det er noe jeg personlig ikke har klart å gi slipp på før de siste ukene.

I et tidligere intervju med LO-Aktuelt har Håkon fortalt om arbeidshverdagen under pandemien, hvor strenge restriksjoner la føringer på arbeidsoppgavene til de ansatte. Han endte opp med store belastningsskader i ryggen som følge av de nye arbeidsoppgavene han ble pålagt.

– Jeg er nesten 1.90 høy, og når en går fra å ta bestilling over disk til å plutselig ha en skjerm å forholde seg til, gjorde det at jeg sto mye krokrygga. Jeg har hatt tre runder med sykemelding på grunn av belastningsskader i ryggen, sier Håkon.

Tida etter gjenåpning har gått med til å tenke over om dette er et yrke han kan fortsette i.

– Jeg har akkurat blitt 30 år og kjenner på disse belastningsskadene. Kan jeg stå i en sånn jobb når jeg er 40? Og så tjener jeg så lite. Jeg vet at skjer det et eller annet, da har jeg et lite sikkerhetsnett.

Kommentar: «Lederlønningene i Norge er i ferd med å bli en belastning»

Mange vil ha mer

Håkon er tydelig på at lønna må opp. Ikke bare for at han selv skal bli værende, men for å sikre at kollegaer ikke forsvinner ut av bransjen.

– Det er snakk om helt grunnleggende ting. Det å ha trygghet i hverdagen, og at folk skal ha akkurat nok til å ha et sted å bo. Og da må en se på flere av disse lavlønnsyrkene.

Forventningen til årets lønnsoppgjør er derfor stor. Samtidig er det mange yrkesgrupper som krever å få mer, og Håkon tror det kan bli vanskelig å sikre de som har minst:

– Det er vanskelig å si hvem som skal ha størst bit av kaka. Når en ser på hvordan lærere har hatt det i pandemien, så vil jeg jo ikke ta fra dem. Samme med sykepleierne – det er ikke akkurat sånn at en sykepleier har råd til så mange boliger i Oslo.

Han legger til:

– Men de som har mer og har det tryggere – kanskje det er deres tur til å ta en liten pause i lønnsoppgjøret.