Monica er blant dem som tjener minst i Norge: – Vi er ikke dårligere enn alle andre

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Store hvite laken til et hotellrom, gule smittetøy-sekker fra et sykehjem, et cruiseskips frottéhåndklær og spa-tøfler. Det er noen av artiklene som er innom for vask og rens på Sentralvaskeriet for Østlandet.

– Vi har maskiner som gjør mye, men alle arbeidsoppgaver og -stasjoner har veldig mye manuelt, fysisk arbeid i tillegg. Du må bruke krefter for å få dynetrekk, håndklær eller laken inn i maskinene, forklarer Monica Gjerberg (55).

Hun jobber som vaskeriarbeider og ligger langt ned på lønnsstatistikken. Nå ønsker hun seg et solid økonomisk løft i årets lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Tøffe arbeidsforhold

For sju år siden returnerte Gjerberg til Sentralvaskeriet etter 14 år borte. Da begynte hun å jobbe på et av bedriftens vaskerør, eller «røret» som det kalles av de ansatte.

Selve vaskeprosessen varierer litt ut fra hvilke produkt eller kunde de vasker, men hovedoppgavene her er å sortere de ulike tekstilene og sende dem gjennom «røret» for vask.

– Men jeg har ikke vært der på halvannet år på grunn av pandemien og permitteringer. Så nå hjelper jeg til å vaske, ellers så står jeg på frottémaskinene og kjører manuelt frotteer, eller håndklær, inn i maskinene som bretter dem, sier vaskerimedarbeideren, og legger til:

– Der står du mye, også er det en del opp og ned, fram og tilbake. Da jeg var på «røret» var det mer løping.

Saken fortsetter etter bildet.

SYKEHJEM: Haug etter haug med skittentøy fra sykehjem må sorteres av vaskerimedarbeider Rita Edvardsen når det kommer på det grønne, mekaniske båndet. Denne delen av vaskeriet har gått jevnt gjennom hele pandemien.

Petter Pettersen

De to siste årene har vært krevende for de ansatte ved vaskeriet i Rakkestad. Da Color Lines to Kiel-ferger og et trettitalls Scandic-hoteller ikke trengte tjenestene deres i like stor grad, ble det tøft å holde alle i arbeid kun på vask fra sykehjem og sykehus.

I dag er rundt 90 stykker permittert 60 prosent av de totalt 145 ansatte. Men med gjenåpning, og Kiel-båtene som nå starter opp igjen, ser de lyst på å snart komme tilbake i 100 prosents stillinger.

Oversikt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

På topp med ti år

Gjerberg er også hovedverneombud, og da hun kom tilbake fikk hun med seg fire års ansiennitet fra sin forrige periode ved bedriften.

Dermed har hun nå bikka 10 år ansiennitet og er på toppen av lønnsstigen. Men det betyr ikke at hun har mye, mener hun:

– Jeg har 32–33 000 kroner i månedslønn før skatt, også betaler jeg rundt 10 000 kroner i skatt.

Vårens vakreste eventyr, eller lønnsoppgjøret for 2022 er et hovedoppgjør. Det vil si at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner kan forhandle om alt som står i tariffavtalene – både lønnssatser og tekst.

Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Saken fortsetter etter bildet.

B-HALL: Vaskerimedarbeider Monica Gjerberg mellom rekker med rent tøy i B-hallen ved Sentralvaskeriet. Den ble bygget da de fikk Rikshospitalet som kunde i 1980. B-hallen omtales fortsatt som nybygget av de ansatte, over 40 år senere.

Petter Pettersen

– Hva tenker du om lønnsoppgjøret som kommer nå?

– Vi er minstebetalt. Og prisene går opp, selv om lønna ikke gjør det. Så de to årene her kommer vi til å kjenne, hvert fall under årets oppgjør, mener Gjerberg.

I tillegg til pandemiens etterdønninger for bransjen, er det flere andre ting som spiller inn, som økt prisvekst på varer og de mye omtalte og økte strømprisene:

– Vi betaler det samme som en som har 50 000 kroner måneden før skatt. Det er en slitsom og viktig jobb – vi gjør en samfunnskritisk jobb. Men likevel så er det jo dårlig betalt for den jobben vi gjør. Veldig dårlig.

Gjerberg påpeker hvor viktig lavlønnstillegget er for dem og er spent før forhandlingene:

– Håper at man lykkes, at vi blir løfta så vi kommer nærmere andres lønn. For vi er ikke dårligere enn alle andre.

Denne skaper debatt: Hemmelig lederlønn i Tine provoserer

Store forskjeller i snittlønn

Statistisk sentralbyrå (SSB) la tidligere i år fram tall som viser en oversikt over gjennomsnittslønna i de aller fleste yrker i 2021.

Her troner «Handels- og skipsmeglere» på topp med en månedlig snittlønn på 112 880 kroner før skatt. I motsatt ende havner «Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon» med 27 780 kroner.

Innenfor hvert yrke er det naturligvis variasjoner, blant annet på grunn av ansiennitet, utdannelse eller hvor du jobber.

Av 360 yrker havner yrkesgruppen «Renseri- og vaskerimaskinoperatører» som nummer 345 med en gjennomsnittlig månedslønn i 2021 på 33 360 kroner.

Saken fortsetter etter bildet.

BÅTVASK: Pause for båndet og for arbeiderne som skal sortere Color Line-fergenes skittentøy, deriblant putevar, laken eller dynetrekk.

Petter Pettersen

Mister kjøpekraft

I forkant av lønnsoppgjør kommer Teknisk beregningsutvalg (TBU) med et anslag på hvor mye prisene vil øke det kommende året. Da slipper man blant annet å bruke dyrebar tid på å diskutere hvilke grunnlag man tar utgangspunkt i.

Men fjorårets prisvekst var uventa høy, blant annet på grunn av økte energipriser og fordi råvare- og fraktpriser gikk opp internasjonalt. Veksten endte på 3,5 prosent.

Kjøpekraft er lønnsvekst minus prisvekst. Om prisene øker mer enn lønna di, taper du kjøpekraft. I fjor tapte de aller fleste kjøpekraft fordi prisene økte mer enn lønna.

Anslaget for prisveksten fra 2021 til 2022 er på 3,3 prosent. Selv om TBU påpeker at dette er svært usikkert.

For å ikke miste kjøpekraft i år også, er man avhengige av at lønna øker med mer enn 3,3 prosent.

Debatt: «Kvinner blir pensjonstapere»

Stiller med krav

Klubbleder Aud Karin Hansen ved Sentralvaskeriet skal i løpet av våren være med på å utforme forbundets krav under forhandlingene for vaskeri- og renserioverenskomsten:

– Jeg må jo si en har forventninger i og med at alt går opp og blir dyrere. Så vi må satse på og håpe at det går vår vei, sier hun.

Saken fortsetter etter bildet.

BRETT: Klubbleder Aud Karin Hansen får tøyserviett på tøyserviett som hun fordeler i bunker etter antall.

Petter Pettersen

– Føler dere at den lave lønna blir et tegn på at folk ikke ser viktigheten av den jobben dere gjør?

– Det kan godt hende at folk ikke ser eller verdsetter den jobben vi gjør. Men vi gjør en god jobb. Vi har hotell, vi har Color Line-båtene, vi har sykehjem. Vi vil bli mer verdsatt, noe som økt lønn kan være med på, forteller Gjerberg.

Nå forventer hun at de siste årene med pandemi og fokuset på renhold og vask vil gi vaskeri- og renseribransjen et statusløft og spille inn i lønnsoppgjøret.

Hun håper og tror at folk har sett all jobben de har med vask av alt fra «The Well»-tøfler og morgenkåper til skittentøyet fra sykehjemmene.

BRETT: Kristina Pacesillniene bretter og teller laken til et av hotellene de vasker tøy for på Østlandet. Ved de fleste stasjonene må det noe manuelt arbeid til, i tillegg til de store maskinene.

Petter Pettersen