Mímir Kristjánsson

Over fem ganger flere kvinner enn menn er minstepensjonister. Ved årsskiftet var det 123 994 kvinner som var minstepensjonister, mot 22 529 menn. En fjerdedel av alle kvinnelige pensjonister har med andre ord en hovedinntekt på under 200 000 kroner i året. Hvorfor godtar vi i likestillingens hjemland, at kvinner skal måtte leve av knapper og glansbilder når de blir gamle?

Mange kvinner har hatt ulønnet arbeid i hjemmet fremfor å spare opp pensjonsrettigheter i arbeidslivet. Det er derfor positivt at man har en minstepensjon i Folketrygden slik at alle sikres noe å leve av på sine eldre dager. Problemet er bare at denne minstesikringen er på et nivå som det ikke går an å leve av. Tvert imot ligger minstepensjon i Norge langt under fattigdomsgrensa. Og det blir ikke enklere å leve av en minstepensjon når vi dag for dag setter nye rekorder i prisen på strøm, mat, bensin og bolig.

Sjekk ditt yrke: Så mye mer tjener menn enn kvinner

Mye går rett vei i Norge, men for kvinner som har tenkt å bli gamle peker pilene enda lengre ned. Framover vil kvinnelige minstepensjonister få enda mindre i lommeboka enn de har i dag. Årsaken er at minstepensjonen er planlagt å øke langt mindre enn lønningene. Målt i dagens lønnskroner, vil minstepensjonen i 2040 være på 168 377 kroner for gifte og 195 752 kroner for enslige, mot 193 429 kr og 224 878 kr i dag. I 2060 snakker vi om en ny nedgang på cirka 20.000. Så det blir altså et tapt på 50.000 kroner neste 38 år. Det er summer som gjør det vanskelig å få endene til å møtes for minstepensjonistene.

På kvinnedagen tar derfor Rødt til ordet for å gi kvinnelige pensjonister en litt mer romslig økonomi ved øke minstepensjonene i 2022. De planlagte kuttene i minstepensjon må avlyses. Det er ikke rettferdig at innsatsen eldre kvinner og menn har lagt ned gjennom et helt liv skal belønnes med en alderdom med dårlig råd.

Podkast: Hvorfor har kvinner dobbelt så høyt sykefravær som menn? Svaret kan ligge i jobben til Tone

Det såkalte pensjonsutvalget som har evaluert pensjonsreformen, skal levere sitt arbeid i vår. Det bør være en anledning til å ta et oppgjør med de mest usosiale kuttene i pensjonsreformen. Rødt er særlig opptatt av rettferdig pensjon for de som har slitt ut kroppen gjennom et fysisk hardt arbeidsliv. Også dette har en klar kjønnsdimensjon. Altfor lenge har vi trodd at hardt arbeid er noe som bare skjer på byggeplasser og i verftshaller. Men det kan være vel så slitsomt for både kropp og sjel å springe beina av seg som underbemannet barnehageassistent eller helsefagarbeider. Tallene viser også at langt flere kvinner enn menn blir uføretrygdede før de når pensjonsalder.

Vi må slutte å straffe de som sliter seg ut i arbeidslivet. For det første må vi sikre at også uføretrygda får full pensjonsopptjening for like mange år som friske kan jobbe. For det andre må det på plass ordentlige ordninger for de som ikke holder ut til vanlig pensjonsalder. Særaldersgrensenen i offentlig tjenestepensjon er under angrep, og Rødt støtter fagbevegelsen sine krav om at det fortsatt skal være mulig for offentlig ansatt i tunge yrker å gå av med en anstendig pensjon før helsen tar dem. For grupper som ikke har AFP, som for eksempel mange kvinnelige renholdere i privat sektor, er det ekstra prekært at man får på plass pensjon som sikrer sliterne en verdig exit fra arbeidslivet.

På kvinnedagen 8. mars samles menn og kvinner på torg og gater landet over for å feire likestillingen vi har oppnådd og kjempe for mer. I årene som kommer må kampen for en rettferdig pensjon bli en av våre viktigste feministiske kampsaker.

Program: Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er en oversikt