JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fra kvinnedagen i Trondheim i 2020.

Fra kvinnedagen i Trondheim i 2020.

Tormod Ytrehus

Gjennomsnittlig månedslønn

Sjekk ditt yrke: Så mye mer tjener menn enn kvinner

Her er snittlønna for kvinner og menn i over 350 yrker. Var ditt yrke ett av få der kvinner hadde høyest gjennomsnittslønn i 2021?



08.03.2022
06:00
01.04.2022 08:00

aurora@lomedia.no

Forrige måned publiserte FriFagbevegelse tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste hva gjennomsnittlig månedslønn før skatt, var i rundt 360 forskjellige yrker i 2021.

Her har vi hentet tall fra SSB som viser den gjennomsnittlige månedslønna i de samme yrkene, fordelt på kvinner og menn. Både heltidsansatte og deltidsansatte er med i statistikken. For deltidsansatte er lønna regnet om til hva den ville vært dersom de fikk tilsvarende lønn i en heltidsstilling.

Som tabellen under viser, tjener menn i gjennomsnitt mer enn kvinner i de aller fleste yrkene. Men i et lite knippe yrker er det kvinnene som i snitt tjener litt mer enn menn.

I under ti yrker tjener kvinner i snitt over 1000 kroner mer enn menn i samme yrke. I resten av yrkene der kvinner har høyeste gjennomsnittslønn, dreier det seg om noen hundrelapper eller tiere i kvinnenes favør. 

I de yrkene der vi finner de store lønnsforskjellene, er det menn som tjener mest. 

I over ti yrker tjener menn i snitt mer enn 10.000 kroner mer enn kvinner i samme yrke. Men det er også mange av yrkene der menn i snitt kommer best ut av det, at forskjellen er liten. 

Positiv trend flatet ut

Gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinner sett under ett i fjor var 47.190 kroner. Tilsvarende for menn var 53.710 kroner. Det utgjør en lønnsforskjell på 12,1 prosent.

Går vi langt tilbake i tid, var det mye større lønnsforskjeller mellom kjønnene enn vi har i dag. Det var for eksempel fram til 1960-tallet tillat med egne kvinnetariffer, som gjorde at arbeidsgivere kunne gi ulik lønn til kvinner og menn for samme arbeid.

– Lønnsgapet har blitt mye mindre fra 1970-80-tallet fram til i dag, sier Kjersti Misje Østbakken, som er forskningsleder for Arbeid og velferd ved Institutt for samfunnsforskning og tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning, til FriFagbevegelse.

Den positive utviklingen som kom i løpet av noen tiår, kan forklares ved at kvinners yrkesdeltakelse økte, samtidig som det kom en del viktige endringer i rammeverket, forklarer forskeren.

I 1951 vedtok FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO en konvensjon om likelønn. Og i 1959 ratifiserte Norge, som første land i Norden, konvensjonen. Etter hvert forsvant kvinnetariffene, og i 1978 ble likestillingsloven vedtatt. 

– Når dette skjedde samtidig med at kvinners utdanning og yrkesdeltakelse økte, ble lønnsgapet redusert betraktelig, sier Østbakken.

Men trenden som var i ferd med å lukke lønnsgapet, flatet ut på 1990-tallet. Siden har lønnsforskjellene blitt redusert i et sakte tempo, med bare små endringer fra år til år.

Det er flere grunner til at det har blitt slik, forklarer forskeren.

Intervjuet fortsetter under tabellen.

Sjekk ditt yrke

Tallene i tabellen under må sees i lys av at også 2021 var et spesielt år på arbeidsmarkedet, på grunn av tiltakene som ble satt inn for å begrense spredningen av koronaviruset.

Hvis det aktuelle yrket har vært preget av permitteringer, vil det kunne gi utsalg på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, har Håkon Grini i Statistisk sentralbyrå forklart tidligere.

Du kan bruke søkefunksjonen for å sjekke hvordan forholdet var mellom kvinners og menns lønn i ditt yrke i fjor.

Der det er NaN i stedet for et tall i tabellen, skyldes dette at SSB ikke publiserer det aktuelle tallet for å unngå å identifisere personer eller virksomheter.

Les mer om hva som er inkludert i gjennomsnittslønna, i faktaboksen nederst i artikkelen.

Månedslønn kvinner og menn 2021

Her er dei 25 yrka med lågast lønn: Steinar har ein av Norges dårlegast betalte jobbar

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Når Østbakken og kollegene regner på lønnsforskjellene, regner de om alle lønninger, enten det er fra heltids- eller deltidsstillinger, til timelønn.

Og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, at kvinner og menn tar ulike utdanninger og jobber i ulike yrker, forklarer omtrent 40 prosent av timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Dette er en årsak til at forskjellene endrer seg ganske lite fra år til år, forklarer Østbakken.

– Analyser vi har gjort, viser at yngre generasjoner tar noe mindre kjønnstradisjonelle valg av utdanning, yrke, bransje og sektor, men at de fortsatt er ganske tradisjonelle.

Særlig innenfor yrkesfag er det et veldig tydelig skille mellom hva unge jenter og unge gutter velger. Det igjen påvirker hvilket yrke og hvilken bransje de ender opp i – og hvilken lønn de får, forklarer Østbakken.

– En viktig kilde til endring i arbeidsmarkedet er at eldre arbeidstakere går ut og yngre kommer inn. Men dette gjelder ikke så mange per år. Så selv om yngre generasjoner tar litt mindre tradisjonelle valg enn foreldre- eller besteforeldregenerasjonen, er det ikke nok til å skape en stor endring fra år til år. 

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Mer utdanning demper forskjellene

En viktig tendens som har vært gjeldende i mange år, er at kvinner tar mer utdanning. Dette bidrar fremdeles til å dempe lønnsforskjellene, forklarer forskeren. 

– Hadde det ikke vært for at kvinner som gruppe, tar så mye utdanning hadde lønnsforskjellene vært større i dag, sier Østbakken.

Når hun og kollegene ser på gjennomsnittslønningene, ser de at utdanning og yrke er viktige kilder til lønnsforskjellene.

– Det kan være legitimt at de som investerer i kompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet, får uttelling i form av høyere lønn. Derfor gjør vi også analyser der vi justerer for forskjellene som skyldes utdanning, yrker og bransjer.

Også disse analysene viser ganske betydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, forklarer hun. 

Forskjeller mellom «like» kvinner og menn

I 2017 var timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn på 11 prosent, ifølge analyser som ikke justerer for disse faktorene.

– Selv når vi ser på kvinner og menn som er «like», ved at de har samme alder, utdanning, yrke, næring og sektor, så består en god del av lønnsforskjellen. I våre analyser fra 2017, var den justerte lønnsforskjellen på åtte prosent.

Disse forskjellen lar seg ikke forklare ut ifra statistikken som hun og kollegene jobber med.

– Fra vårt ståsted er de dermed uforklarte. Men det kan finnes mange viktige og gode forklaringer, som for eksempel kan knytte seg til valg og muligheter.

Også lønnsforskjellen mellom «like» kvinner og menn synker litt over tid, sammen med det overordnede lønnsgapet, legger hun til.  

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: Fem ting du bør vite

Større lønnsfleksibilitet i privat sektor

Det at lønnsforskjellene minker så sakte handler også om at offentlig sektor, som er kvinnedominert, har et mye mindre fleksibelt lønnssystem enn privat sektor, som er mannsdominert.

I offentlig sektor er det ofte en lønnsstige eller en annen fast struktur, der lønnsnivået ditt bestemmes ut ifra for eksempel utdanning, erfaring/ansiennitet og yrke.

– I privat sektor har de en annen fleksibilitet knyttet til lønnsnivå. Også her er det forskjeller, ikke alle bransjer i privat sektor har like stor fleksibilitet, men for eksempel i finansbransjen er det både høyere lønnsforskjeller generelt – og høyere forskjeller mellom kvinner og menn. I offentlig sektor er det motsatt, med lavere lønnsforskjeller generelt og mellom kvinner og menn. 

Det er noen yrker som skiller seg ut med spesielt store lønnsforskjeller, innenfor nettopp finans.

Aller størst er forskjellen i snittlønna til kvinner og menn som jobber som handels- og skipsmeglere. Her tjener menn i snitt 53.570 kroner mer enn kvinner.

Blant finansmeglere er snittlønna til menn nesten 50.000 kroner høyere enn snittlønna til kvinner i yrket. Og blant finans- og økonomisjefer er snittlønna til menn 24.550 kroner høyere enn snittlønna til deres kvinnelige kolleger.

– Også innenfor finansbransjen er den en kjønnssegregering, kvinner og menn velger forskjellige yrker. Noen av yrkene har en konkurransedrevet og prestasjonsdrevet kultur, og står langt unna frontfaget når det gjelder lønnsutvikling, mens andre deler av bransjen er veldig standardiserte, med en mer bestemt lønnsstruktur. 

– Også forskjellig aldersprofil blant kvinner og menn og andre faktorer kan være forklaringer på de store lønnsforskjellene i noen finansyrker.

Oversikt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Høytlønte menn opprettholder forskjellene

En annen interessant nyanse, hvis vi ser på grupper av arbeidstakere av kvinner og menn fordelt på hvilket lønnsnivå de har, ser vi også en tydelig forskjell mellom kvinner og menn.

Østbakken og kollegene har også gjort analyser der de ser på forskjeller mellom kvinner og menn etter hvilket lønnsnivå de har. Da stiller de opp alle lønningene til menn i stigende rekkefølge og gjør tilsvarende med alle lønningene til kvinner.

– Så sammenligner vi de 20 prosent lavest betalte kvinnene med de 20 prosent lavest betalte mennene. Da ser vi en lønnsforskjell på fire prosent, som er halvparten av forskjellen på gjennomsnittet

– Når undersøker de på midten, altså medianlønna, er lønnsforskjellen rundt 8 prosent, også lavere enn når vi ser på gjennomsnittslønn.

– Når vi ser på de 20 prosent best betalte, er vi oppe i 19 prosent lønnsforskjell. Dette viser at høytlønte menn driver opp gjennomsnittet for menn som gruppe, det er med å opprettholde lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Også høy lønnsvekst blant menn som allerede har høy lønn, er en viktig forklaring på at forskjellene på gjennomsnittslønna ikke utjevnes i raskere tempo, forklarer forskeren.  

– Den høye lønnsveksten blant høytlønte menn har vært med på å opprettholde lønnsgapet. Det er etter hvert mange høytlønte kvinner også, men lønnsnivået deres er ikke høyt nok eller de er ikke mange nok til å dra opp gjennomsnittslønna for kvinner.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Ingen enkle løsninger

– Hva kan vi gjøre for å få tettet lønnsgapet fortere?

– Det er det vanskelig å gi et godt svar på, det er ingen opplagte og enkle løsninger. Men jeg tenker det må skje noe både på tilbud- og etterspørsel-siden i arbeidsmarkedet, svarer Østbakken.

– Det handler altså om å stimulere til at unge tar utdanningsvalg som gir en kompetanse og fører dem inn i yrker de ønsker seg, ikke basert på kjønnet de har, fortsetter hun.

Samtidig er det ikke er sikkert at flere menn i helse- og omsorgssektoren bidrar til å løfte lønna i sektoren. Og siden lønn også har betydning for rekruttering av ansatte, så vil mer kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet ikke nødvendigvis gi oss lavere lønnsforskjeller mellom yrker, legger hun til.

Forskeren viser til at det i lønnsoppgjørene gis lavlønnstillegg for å motvirke lønnsforskjeller.

– Det er fornuftig, og det bidrar til å løfte lønnsnivået til lavtlønte menn også. Et slikt grep stemmer godt med verdiene vi har i det norske samfunnet og bidrar til å holde lønnsforskjellene relativt små.

– Samtidig vet vi at det som skjer på toppen, har stor betydning for forskjellene. Man kan ikke miste den delen av arbeidsmarkedet og lønnsstigen av syne hvis man ønsker å motvirke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, sier forsker Kjersti Misje Østbakken til FriFagbevegelse.

Lønnsoppgjøret: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene 

Dette er med i snittlønna

Her kan du se hva SSB har regnet med når de har sett på gjennomsnittet i månedslønna i alle yrkene.

• Avtalt månedslønn

Avtalt månedslønn, også kalt grunnlønn, omfatter den faste lønna (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn.

Kvalifikasjonstillegg, kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i avtalt månedslønn.

• Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet: Ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid.

(SSB har beregnet et gjennomsnitt for uregelmessige tillegg per måned fra 1. januar til september.)

• Bonuser

Bonus betyr tillegg der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for.

Overskuddsdeling, produksjonstillegg, og gratialer er andre eksempler på godtgjørelser som SSB regner som bonus.

(Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til september).

Dette er ikke med i snittlønna

Snittlønna som SSB presenterer, omfatter ikke:

Naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Overtidsbetaling er ikke medregnet i statistikken.

08.03.2022
06:00
01.04.2022 08:00

Dette er med i snittlønna

Her kan du se hva SSB har regnet med når de har sett på gjennomsnittet i månedslønna i alle yrkene.

• Avtalt månedslønn

Avtalt månedslønn, også kalt grunnlønn, omfatter den faste lønna (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn.

Kvalifikasjonstillegg, kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i avtalt månedslønn.

• Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet: Ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid.

(SSB har beregnet et gjennomsnitt for uregelmessige tillegg per måned fra 1. januar til september.)

• Bonuser

Bonus betyr tillegg der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for.

Overskuddsdeling, produksjonstillegg, og gratialer er andre eksempler på godtgjørelser som SSB regner som bonus.

(Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til september).

Dette er ikke med i snittlønna

Snittlønna som SSB presenterer, omfatter ikke:

Naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Overtidsbetaling er ikke medregnet i statistikken.




Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch


Flere saker