Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Trenden gjennom mange år har vært at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har blitt mindre, men i annerledesåret 2020 økte forskjellene noe fra året før.

Fra 2020 til 2021 minket forskjellen igjen. Det viser rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022» fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU).

Heltidsansatte kvinnene tjente i fjor i gjennomsnitt 89,6 prosent av heltidsansatte menns lønn, ifølge TBU-rapporten, som baserer seg på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

På grunn av tiltakene som ble satt inn for å begrense spredningen av koronaviruset, ble også 2021 et spesielt år i arbeidsmarkedet. Tallene fra fjoråret må sees i lys av dette, fordi såkalte sammensetningseffekter kan påvirke forskjeller mellom gjennomsnittslønn for kvinner og menn.

Oversikt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

1. Med én beregningsmåte er forskjellen mye mindre

I rapporten presenteres tre ulike måter å beregne lønnsforskjellene på:

Bruker man bare månedslønn for alle heltidsansatte, hentet inn i november i fjor, tjente kvinner 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønna for menn på det tidspunktet, sammenlignet med 89,3 i 2020 og 89,4 i 2019.

• Regnet om til gjennomsnittlig årslønn, tjente heltidsansatte menn i gjennomsnitt 662.520 kroner i fjor, mot en årslønn på 593.880 kroner for kvinner. Det utgjør en forskjell på 68.640 kroner.

Kvinner står for 4 av 10 arbeidsforhold med heltid.

Inkluderer man deltidsansatte og sammenligner per årsverk, er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn større. Per årsverk utgjorde kvinners gjennomsnittslønn 87,9 prosent av menns lønn i 2021, mot 87,5 i 2020 og 87,8 prosent i 2019.

• Regner man om til gjennomsnittlig årslønn per årsverk, tjente menn: 644.520 kroner i 2021, mens kvinner tjente: 566.280 kroner. Forskjellen var: 78.240 kroner.

Deltidsarbeid er vanligere blant kvinner enn menn.

Bruker man medianlønn for alle heltidsansatte, er lønnsforskjellene langt mindre. Medianlønn finner man ved å sortere lønna for lønnstakere etter størrelse på lønna, for så å finne lønnsnivået for personen i midten.

Lønnsforskjellene er betydelig mindre når de beregnes på denne måten. I fjor utgjorde median månedslønn for heltidsansatte kvinner 95,4 prosent av median månedslønn for heltidsansatte menn, mot 95,2 i 2020 og 95,6 i 2019.  

• Regner man medianlønna om til gjennomsnittlig årslønn per årsverk tjente menn: 584.160 kroner i 2021, mens kvinner tjente 557.280 kroner. Forskjellen var: 26.880 kroner.

Den viktigste årsaken til at lønnsforskjellene er mindre når de måles på denne måten, er at menn i større grad er å finne blant dem med høyest lønnsnivå og kvinner i større grad er å finne blant dem med lavt lønnsnivå.

Når man regner på gjennomsnittslønn, vil høye enkeltlønninger blant menn bety mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner. Når man bruker medianlønn, vil de høyeste og laveste lønningene være uten betydning, fordi medianlønna er lønna på midten.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

2. Slik har lønnsforskjellene utviklet seg over tid

Lønnsforskjellene mellom kjønnene har sakte, men sikkert blitt mindre over tid.

Slik har endringen vært med de ulike beregningsmetodene, ifølge rapporten:

• For heltidsansatte ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert med 1,4 prosentpoeng fra 2008 til 2015. I perioden fra 2015 til 2019 ble forskjellene videre redusert hvert år, med totalt 1,9 prosentpoeng.

• Når deltidsansatte inkluderes, ble forskjellene redusert med 2,2 prosentpoeng fra 2008 til 2015. Også her ble forskjellene redusert hvert år fra 2015 til 2019, med totalt 2,3 prosentpoeng.

• Ser man på medianlønn, ble lønnsforskjellene redusert med 1,7 prosentpoeng i perioden 2008 til 2015. Fra 2015 til 2019 ble forskjellene ytterligere 2,1 prosentpoeng mindre.

Lønnsoppgjøret: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene 

3. Lønnsforskjellene er minst blant dem med lite utdanning

Rapporten viser også lønnsforskjeller mellom kvinner og menn når de er sortert i grupper etter hvor lang utdanning de har.

Fra 2020 til 2021 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert for dem med universitet eller høgskole til og med 4 år. Endringen var på 0,6 prosentpoeng.

For de andre utdanningsgruppene var lønnsforskjellene om lag uendret.

• Det er minst lønnsforskjell for dem som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning. I denne gruppen tjente kvinner 87,6 prosent av det menn tjente i 2021, mot 87,7 prosent året før.

• Blant dem som har videregående som høyeste utdanning, tjente kvinner i snitt 83,4 prosent av det menn tjente i fjor, og tilsvarende utgjorde kvinnelønna 83,3 prosent i 2020.

• Ser man på gruppa som har videregående med yrkesfag, er forskjellene mellom kjønnene større. I 2021 tjente kvinner 80,9 prosent av det menn i samme gruppe tjente, en liten økning fra 80,8 prosent året før.

• Størst lønnsforskjell er det for ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning til og med 4 år. Kvinner i denne utdanningsgruppen tjente i fjor 80,8 prosent av lønna til menn i samme gruppe, mot 80,2 prosent i 2020.

• I gruppa med lengst utdanning – universitet eller høgskole lengre enn 4 år – tjente kvinner 81,6 prosent av lønna til menn i samme gruppe i 2021, mot 81,7 prosent i 2020.

4. Lønnsforskjellene er større med økende alder

TBU-rapporten viser også hvordan lønnsforskjellene er mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

Grafen under viser gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder for heltidsansatte. Månedslønnen per november 2021 er regnet om til lønn per år.

Rapporten gir ikke svar på hvorfor lønnsforskjellene er minst i den yngste aldersgruppa og størst i den eldste aldersgruppa.

«Det kan ikke uten nærmere analyse slås fast om bildet av økende forskjeller med økende alder indikerer at det er mindre forskjeller i yngre generasjoner eller at forskjellene øker gjennom kvinners og menns yrkesløp», heter det i TBU-rapporten. 

5. Mange forhold virker inn på lønnsforskjellene

Det er mange ulike forhold som virker inn på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

I TBU-rapporten nevnes yrkesdeltakelse, utdanning, arbeidserfaring, kompetanse, bransje-/sektortilknytning og kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet som viktige faktorer.

Kvinner og menn arbeider i næringer og bransjer med ulik mulighet til å betale lønn for utført arbeid (lønnsevne) og hvor arbeidstakerne i ulik grad er dekket av tariffavtaler (avtaledekning). Kvinner og menn har også ulike stillinger på arbeidsplassene.

Både endret antall kvinner og menn og endringer i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan også indikere ulike former for lønnsdiskriminering, heter det også i rapporten.

Hvor mye de ulike faktorene har å si for utviklingen av gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kjønnene er ikke analysert i rapporten.