Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn endret seg lite fra 2019 til 2020. Men i motsetning til foregående år, økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn litt, ifølge rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021» fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) som baserer seg på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tallene fra fjoråret må sees i lys av at 2020 var et helt spesielt år i arbeidsmarkedet, på grunn av tiltakene som ble satt inn for å begrense spredningen av korona. De mange permittert hadde vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet. Dermed blir også gjennomsnittlige lønninger påvirket, og såkalte sammensetningseffekter kan også påvirke forskjeller mellom gjennomsnittslønn for kvinner og menn.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Lønnsforskjeller etter tre ulike beregningsmetoder

I rapporten presenteres tre ulike måter å beregne lønnsforskjellene på:

1. Bruker man bare tall for alle heltidsansatte fra november i fjor, tjente kvinner 89,3 prosent av den gjennomsnittlige lønna for menn på det tidspunktet, sammenlignet med 89,4 året før.

• Regnet om til gjennomsnittlig årslønn, tjente menn 635.280 kroner i fjor, mens kvinner tjente 567.240 kroner. Forskjellen var: 68.040 kroner.

Kvinner står for 4 av 10 arbeidsforhold med heltid.

2. Inkluderer man deltidsansatte og sammenligner per årsverk, er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn større. Kvinners gjennomsnittslønn per årsverk utgjorde 87,5 prosent av menns lønn i 2020, mot 87,8 prosent i 2019.

• Regner man om til gjennomsnittlig årslønn per årsverk tjente menn: 619.560 kroner, mens kvinner tjente: 542.280 kroner. Forskjellen var: 77.280 kroner.

Deltidsarbeid er langt mer utbredt blant kvinner enn blant menn.

3. Bruker man medianlønn for alle heltidsansatte, er lønnsforskjellene langt mindre. Medianlønn finner man ved å sortere lønna for lønnstakere etter størrelse på lønna, og så finne lønnsnivået for personen i midten.

Medianlønna for heltidsansatte kvinner i november i fjor, utgjorde 95,2 prosent av medianlønna for menn, en nedgang fra 95,6 prosent i 2019.

• Regnet om til gjennomsnittligmedianårslønn i fjor, tjente menn 560.880 kroner, mens kvinner tjente 533.880 kroner. Forskjellen var: 27.000 kroner.

Når man bruker medianlønn vil de høyeste og laveste lønningene være uten betydning. Hovedårsaken til at lønnsforskjellene er mindre målt på denne måten, er at menn i større grad er å finne blant dem med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant dem med lavt lønnsnivå.

Historien bak: Derfor feirer vi kvinnedagen 8. mars

Hvordan har lønnsforskjellene utviklet seg over tid?

Lønnsforskjellene mellom kjønnene har sakte, men sikkert blitt mindre over tid.

Slik har endringen vært med de ulike beregningsmetodene, ifølge rapporten:

• For heltidsansatte ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert med 1,4 prosentpoeng fra 2008 til 2015. I perioden fra 2015 til 2019 ble forskjellene redusert hvert år med totalt 1,9 prosentpoeng.

• Når deltidsansatte inkluderes, ble forskjellene redusert med 2,2 prosentpoeng fra 2008 til 2015. Også her ble forskjellene redusert hvert år fra 2015 til 2019 med totalt 2,3 prosentpoeng.

• Ser man på medianlønn, ble lønnsforskjellene redusert med 1,7 prosentpoeng i perioden 2008 til 2015, og fra 2015 til 2019 ble forskjellene ytterligere 2,1 prosentpoeng mindre.

Oversikt: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Lønnsforskjeller etter utdanningslengde

Rapporten fra beregningsutvalget tar også for seg lønnsforskjeller etter utdanningslengde.

Fra 2019 til 2020 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert for alle utdanningsgrupper, dersom man kun ser på heltidsansatte:

• Det er minst lønnsforskjell for dem som har grunnskoleutdanning. I denne gruppen tjente kvinner 87,5 prosent av det menn tjente i 2019, og 87,7 prosent i 2020.

• Blant dem som har videregående som høyeste utdanning, tjente kvinner i snitt 83,1 prosent av menn tjente i 2019, og tilsvarende utgjorde kvinnelønna 83,3 prosent i 2020.

• Ser man på dem som har videregående med yrkesfag, er forskjellene større. I denne gruppen tjente kvinner 80,7 prosent av det menn tjente i 2019, og 80,8 prosent av det menn tjente i fjor.

• Størst lønnsforskjell er det for ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning til og med 4 år. Her tjente kvinner i gjennomsnitt 80,1 prosent av det menn tjente i 2019, og 80,2 prosent i fjor.

Dersom man inkluderer deltidsansatte, og regner om lønna deres til heltidslønn, ser bildet slik ut fordelt på utdanningslengde:

• Grunnskole: Kvinner tjente i snitt 88,6 prosent av det menn tjente i 2019, og 88,5 prosent av det menn tjente i 2020.

• Videregående: Kvinnelønna utgjorde i snitt 82,1 prosent av mannslønna i 2019, og 82,1 prosent i 2020. (Her sier rapporten ikke noe spesifikt om gruppen som har tatt fagutdanning på videregående skole.)

•Universitet/høgskole, til og med 4 år: I snitt tjente kvinner 80,6 prosent av det menn tjente i 2019, og 80,7 prosent i 2020.

• Universitet/ høgskole lengre enn 4 år: I gruppen med denne utdanningslengden tjente kvinner 81,5 prosent av det menn i samme gruppe tjente både i 2019 og 2020.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Lønnsforskjeller etter alder

TBU-rapporten viser også hvordan lønnsforskjellene er mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

Grafen under viser gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder for heltidsansatte. Månedslønnen per november 2020 er regnet om til lønn per år.

«Dette er et tverrsnitt over alle fødselskohorter, og det kan ikke uten nærmere analyse slås fast om bildet av økende forskjeller med økende alder speiler mindre forskjeller i yngre generasjoner eller at forskjeller øker gjennom kvinners og menns yrkesløp», heter det i rapporten.

Hvorfor lønnsforskjeller?

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene, ifølge TBU-rapporten.

Det samme gjelder kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn arbeider i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene.

4. februar var «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Både endret antall ansatte kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering.

Hvor mye de ulike faktorene har å si for utviklingen av gjennomsnittlig lønnsforskjell er ikke analysert i rapporten.