JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LEDERLØNN: – 10 millioner høres mye ut når man sammenligner med vanlige arbeidstakere, men det kan være lite penger for aksjeeierne dersom det betyr at de får en leder som kan skape store verdier for selskapet, sier NHH-professor Karin Thorburn.

LEDERLØNN: – 10 millioner høres mye ut når man sammenligner med vanlige arbeidstakere, men det kan være lite penger for aksjeeierne dersom det betyr at de får en leder som kan skape store verdier for selskapet, sier NHH-professor Karin Thorburn.

Marit Hommedal / NHH

Lederlønninger:

10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole mener det er gode grunner til å gi direktørene store bonuser. Men høy topplederlønn kan faktisk gjøre ansatte mindre produktive og lojale, advarer BI-professor.



06.02.2021
07:00
11.03.2021 09:31

aurora@lomedia.no

yngvil@lomedia.no

12 av topplederne i de 100 største norske selskapene hadde over 10 millioner kroner i lønn og bonus i 2019. I snitt trenger direktørene bare å jobbe 24 dager før de har tjent en vanlig norsk årslønn, viser en gjennomgang FriFagbevegelse har gjort.

Hvorfor får lederne så godt betalt? Blir de mer motiverte og gjør en bedre jobb på grunn av høy lønn og stor bonus? Og hvordan virker høye lederlønner inn på de ansatte i bedriften? Vi har spurt forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH), BI og UNS Handelshøyskole.

Mye lest: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

10 millioner er ikke så mye penger

Dersom lederen gjør en god jobb og det går bra for selskapet, er ikke 10 millioner så mye penger, mener finansprofessor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– 10 millioner høres mye ut når man sammenligner med vanlige arbeidstakere, men det kan være lite penger for aksjeeierne dersom det betyr at de får en leder som kan skape store verdier for selskapet, sier hun til FriFagbevegelse.

– Internasjonalt er nivået mye høyere, fortsetter professoren som opprinnelig er fra Sverige, men har jobbet mange år i USA og fremdeles er tilknyttet institusjoner der.

Se lista: Dette tjener topplederne i Norges 100 største selskaper

Betaler mye for unik kompetanse og evner

For at det skal være god grunn til å gi en høy lønn, må lederen virkelig skille seg ut i mengden, understreker hun.

– Eierne må se på hvor unike talenter denne lederen har. Om det er mange ulike personer som kan bidra med det samme, da er det ikke noe vits betale så mye, sier NHH-professoren, som for øvrig var den best betalte professoren ved landets offentlige universiteter og høgskoler i fjor, ifølge nettavisen Khrono.

Fordi aksjeeierne vil at de som leder selskapet, skal tenke som en aksjeeier, vil ofte en del av lederlønnen være knyttet til hvor godt det går for selskapet. Og når man snakker om hvilken effekt høy lederlønn har, er det viktig å skille mellom fastlønn og variabel lønn, mener hun.

– Det er én ting med høy fastlønn til ledere og en annen med høy variabel lønn. Den variable kommer fordi det har gått bra for selskapet. Det er bra for alle, både for aksjeeierne og for de ansatte. Derfor er det viktig å knytte lederlønnen til hvordan det går.

– Om man derimot har en veldig høy fast lederlønn, uansett hvor bra det går, kan det nok skape mer misunnelse og være noe som blir mer mislikt, tror Thorburn.

I visse situasjoner kan det likevel være riktig med høy fastlønn til en leder, ifølge NHH-professoren.

– For eksempel i en situasjon der et selskap må gjennom krevende omstillingsprosesser. Lederen må jobbe hardt og ta grep uten at det gir umiddelbart utslag på resultatet, og da kan det være riktig med høy fastlønn for å sikre at lederen blir på plass og fullfører restruktureringsarbeidet, mener hun.

Denne skaper debatt: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Flaks kan gi høy bonus

Men er det så enkelt som at en leder alltid har æren for at et selskap går bra, eller skylden dersom det går dårlig? Nei.

Koronapandemien setter på spissen hvordan uforutsette faktorer kan påvirke en bedrifts resultat, helt uavhengig av hvor god lederen er. Flere bransjer er svært hardt rammet av de inngripende tiltakene som er iverksatt for å hindre smittespredning. Andre bransjer har opplevd vekst, fordi etterspørselen etter det de tilbyr har økt. Også i mer normale tider vil ytre faktorer kunne påvirke resultatet den ene eller andre veien.

– Sånn sett kan vel både flaks og uflaks påvirke variable, resultatbasert lønn?

– Helt enig. Hele bransjen kan gå bra – og da blir ledelsen belønnet, svarer Thorburn.

Egentlig burde lederlønninger være avhengige av selskapets lønnsomhet og vekst sett i forhold til bransjen, slik at lederen belønnes for det som er spesielt for selskapet, mener hun.

– Men dette gjøres sjelden i praksis.

– Mer misunnelse i Norge

NHH-professoren tror en gjennomgang av 2020-regnskapene kommer til å vise at koronapandemien gir utslag på lederlønningene.

– Jeg tror de fleste toppledere i utsatte bransjer vil ha fått lavere lønninger enn vanlig i 2020, sier hun og legger til at det er god grunn til å være forsiktig med altfor høye lønninger når så mange i samfunnet har det vanskelig.

Thorburn har ikke forsket på hvordan høye lederlønninger virker inn på de øvrige ansatte. Men etter 11 år i Norge har hun et inntrykk av nordmenn i mindre grad enn andre unner lederne svært høye lønninger.

– Mitt inntrykk er at det er mer misunnelse i Norge enn i andre land. Men det som burde være viktig for alle, er at selskapet går bra. Det betyr at man kan beholde jobben, få flere kolleger og få lønnsøkning. Hvis man tror at lederen bidrar til at det går bra, så burde det ikke være misunnelse, sier professoren.

Mye lest: Alf Åge ble skadet for livet på jobb. 19 år senere kjemper han fortsatt for millionerstatning

Høy lederlønn kan gjøre ansatte mindre produktive og lojale

Australske forskere har undersøkt nettopp hvordan høye topplederlønninger virker på medarbeidere i bedriften. BI-professor Bård Kuvaas omtalte denne forskningen i en spalte i DN i fjor høst.

Forskerne undersøkte sammenhengen mellom nivået på topplederlønninger og i hvilken grad medarbeiderne identifiserte seg med topplederen – og i hvilken grad topplederen framsto som en rollemodell med karisma eller personlig tiltrekningskraft og utstråling.

– Forskningen viser at jo mer topplederen tjener, dess mindre identifiserer de ansatte seg med organisasjonen og lederen, og dess mindre karismatisk mener de lederen er. Altså opplever de i mindre grad at lederen har evne til å gi en opplevelse at «vi er i samme båt», sier sier Kuvaas til FriFagbevegelse.

– Det kan gå utover den innsatsen som medarbeiderne leverer. Det blir en «vi og dem»-følelse i stedet for en fellesskapsfølelse, fortsetter han.

Studien som er publisert i Leadership Quarterly, består av to undersøkelser, et eksperiment og en spørreundersøkelse. Både eksperimentet, der forskerne manipulerte høy versus lav topplederlønn, og spørreundersøkelsen der deltakerne svarte på spørsmål knyttet til topplederen i selskapene de jobbet i, kom til samme resultat.

Den symbolske verdien av topplederlønninger kan altså ha betydning for hvordan medarbeiderne opplever viktige egenskaper ved topplederen, og dermed for deres egen innsats og lojalitet overfor selskapene de jobber for, mener Kuvaas.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forskning viser at høy topplederlønn kan gjøre ansatte mindre produktive og lojale. – Man må tørre å be selskapene om å begrunne lederlønna. Helst må man få toppledere selv til å begrunne sin egen lønn, sier BI-professor Bård Kuvaas.

Forskning viser at høy topplederlønn kan gjøre ansatte mindre produktive og lojale. – Man må tørre å be selskapene om å begrunne lederlønna. Helst må man få toppledere selv til å begrunne sin egen lønn, sier BI-professor Bård Kuvaas.

Torbjørn Brovold / BI

Verdt å merke seg for norske selskaper

Mens toppledere i store selskaper i Storbritannia og USA tjene henholdsvis 160 og 250 ganger mer enn gjennomsnittsarbeideren i disse landene, ifølge BI-professoren, er ikke forskjellene like store i Norge.

FriFagbevegelses undersøkelse av lederlønninger, viser at topplederne i Norges 100 største selskaper i snitt «bare» får utbetalt nesten 11 ganger så mye som en norsk gjennomsnittslønn.

Likevel mener Kuvaas funnene fra den australske forskningen er verdt å merke seg for norske selskaper, styrer og aksjonærer, fordi høy lederlønn kan ha den samme effekten her.

– Man må tørre å be selskapene om å begrunne lederlønna. Helst må man få toppledere selv til å begrunne sin egen lønn, sier BI-professoren og fortsetter:

– Det kan være smart for lederne selv å ta ansvar for de lønnsnivåene de aksepterer, dersom de ønsker å forsterke denne «felles skjebne»-opplevelsen blant medarbeidere og toppledelsen, som kan være bra for produktiviteten i selskapet.

Kuvaas viser til at det de senere årene har vært opphetet debatt om lederlønninger som vi skattebetalere er med på å finansiere, i selskaper der staten er hel- eller deleier, for eksempel i tog- og busselskaper.

– I disse selskapene har lederlønningene økt mye de senere årene. Hvis man ønsker å ansvarliggjøre styrer og selskaper der staten er eier, mener jeg man må sammenligne topplederlønn og gjennomsnittslønn for de ansatte i organisasjonen og offentliggjøre det. Det ville kanskje ført til mindre vekst i topplederlønn enn det vi har sett i selskaper som er hel- eller deleid av det offentlige.

Mye delt: Ny Vy-sjef kan tjene 5,5 millioner kroner i året: – Galskap! Dette er det umulig å forsvare, mener Vedum

Mindre lønn, mindre motivasjon?

Men hva så da om man klarer å snu utviklingen, slik at topplederne må klare seg med noen millioner mindre – ville det bety at de ble mindre motiverte til å gjøre en god jobb?

Nei, mener professor Hallgeir Halvari ved USN Handelshøyskolen.

– Motivasjonsforskere som meg, anerkjenner at lønn er viktig og en effektiv måte å få folk til å komme på jobb, sier han til FriFagbevegelse.

– Men lønnsnivået ser ikke ut til å ha noe å si for motivasjonen for å gjøre en god jobb.

Og prestasjonslønn, altså det å ha en direkte link mellom den atferden som forventes og den mengden lønn ansatte får, er ikke en effektiv måte å få folk til å gjøre jobben på en god måte, forklarer han.

– Vårt råd er å tone ned fokus på lønn så mye som mulig, og ikke tenke på det som en motivasjonsstrategi, sier professoren.

Fikk du med deg denne? Ørjan får ikkje feriepengar på dagpengane: – Handlar ikkje om dyre sydenturar, men å ha fri saman med familien

Frihet, utvikling og gode relasjoner

Halvari viser til egen og andres forskning, for å underbygge disse påstandene.

– Vi gjorde en studie for fem år siden blant ansatte i norske banker, der vi fant at økende lønnsnivå ikke førte til mer indre motivasjon eller tilfredsstillelse.

Det gjorde derimot det å føle seg fri, få utvikle seg og det å ha gode relasjoner på jobb, forklarer Halvari.

– Med indre motivasjon har jobben en verdi for den ansatte og gir en indre glede, noe som både øker innsatsen og redusere tanker om at man skal flytte på seg, sier han.

Forskning som andre har gjort blant forsikringsselgere, viser at lønn ikke fører til større effektivitet eller kvalitet i arbeidet, dersom det er direkte sammenheng mellom prestasjonen og mengde lønn, forklarer professoren.

– Slik belønning fører til en kontrollert motivasjon, men ikke en indre motivasjon, sier Halvari.

– De ansatte føler seg presset til å selge. Det kan være negativt og har sammenheng med dårligere kvalitet og innsats i arbeidet. De legger ikke så mye tid i arbeidet som er nødvendig for å få gjort jobben med god kvalitet. Når man blir målt på alt man gjør, fører det også at flere får lyst til å flytte på seg. De ansatte føler seg presset og utilfredse, fortsetter han.

Halvari viser til at flere studier fra inn- og utland peker i samme retning.

– Billig måte å få ledere til å blomstre og prestere

– Er det grunn til å tro at ledere skiller seg fra vanlige ansatte på dette området?

– Jeg vil tro at de samme tingene gjelder blant ledere. Det er også gjort noen studier på ledelsesnivå, svarer professoren.

Halvari forteller om forskning han og kollegene har gjennomført blant enhetsledere i kommunene i Norge, i kjølvannet av samhandlingsreformen, som overførte et større ansvar for helsefeltet til kommunene.

– Der har vi publisert flere studier som viser at blant disse lederne, er det de samme sammenhengene som gjelder. Vi har også gjort andre studier blant ledere som viser at det å legge til rette for autonomi, kompetanseheving og gode relasjoner på arbeidsplassen er en billig måte å få ledere til å blomstre og prestere.

– Det er derfor vårt klare råd å tone ned fokuset på lønn, sier motivasjonsforskeren.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.02.2021
07:00
11.03.2021 09:31



Mest lest

LETTET: Hagder Albert Solmyr har fått  tilbake nattesøvnen etter at SPK til slutt lot være å avkreve ham 574 000 kroner.

LETTET: Hagder Albert Solmyr har fått tilbake nattesøvnen etter at SPK til slutt lot være å avkreve ham 574 000 kroner.

Eirik Dahl Viggen

Pensjonskassa ville ha tilbake 574.000 kroner fra tidligere fengselsbetjent Hagder (82)

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

Morten Hansen

Gunn ble tilbudt 10.000 ekstra i måneden for å vente med å gå av med pensjon

UKULTUR: Geir Pedersen sto fram i Arbeidsmanden og fortalte om det han mener er en ukultur i Nav-systemet.

UKULTUR: Geir Pedersen sto fram i Arbeidsmanden og fortalte om det han mener er en ukultur i Nav-systemet.

Sissel M. Rasmussen

Geir ble sykere i møte med Nav. Nå krever en rekke politikere endring

Statsministerens kontor

Åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre

ANBODSPOLITIKKEN: Politikarane må stoppe anbodspolitikken som pressar lønna ned, meiner taxisjåfør Roar Sundberg.

ANBODSPOLITIKKEN: Politikarane må stoppe anbodspolitikken som pressar lønna ned, meiner taxisjåfør Roar Sundberg.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførar rasar mot store lønnskutt: – Sinnssvak anbodspolitikk

MEDVIND: Tre dager før valget øker Arbeiderpartiet forspranget på meningsmålingen utført av Opinion

MEDVIND: Tre dager før valget øker Arbeiderpartiet forspranget på meningsmålingen utført av Opinion

Helge Rønning Birkelund

Ny måling: Nå rykker Jonas Gahr Støre fra

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Hanna Skotheim, Sidsel Valum og Brian Cliff Olguin

Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

Jon Olav Nesvold, NTB/ANB

Søndagsåpne butikker: Dette mener partiene

Jan-Erik Østlie / Atle Espen Helgesen

Industri Energi med tydelige forventninger til ny regjering

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Eivind Senneset

Heidi (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Rødt ønsker samarbeid med en Støre-regjering etter valget. Men hvordan samarbeidet skal formaliseres, kommer i andre rekke.

Rødt ønsker samarbeid med en Støre-regjering etter valget. Men hvordan samarbeidet skal formaliseres, kommer i andre rekke.

Nanna Aanes Wolden

Moxnes åpner for ulike samarbeidsformer med en rødgrønn regjering

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Erlend Angelo

Joachim har kjempet mot bemanningsbyråene i mange år. Nå kan bygningsarbeideren juble

Jan Erik Østlie

Støre kan juble: Norge skifter fra blått til rødt

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Fengselsbetjent Yngve ble varig skadd etter et basketak med en innsatt: – Det skremmer meg hvor dårlig dekket vi er

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viser til at en ny tidsriktig barnevernslov vil bedre kvaliteten i barnevernstjenesten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viser til at en ny tidsriktig barnevernslov vil bedre kvaliteten i barnevernstjenesten.

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier ikke unnskyld for menneskerettighetsbrudd. Det vil utfordrerne hans gjøre

LO-leder Peggy Hessen Følsvik

LO-leder Peggy Hessen Følsvik

Jan-Erik Østlie

LO-leder Peggy gleder seg: – Valgseier for Arbeiderpartiet er resultat av en laginnsats

Debatt

Vi ønsker at Rødt skal sprenge sperregrensa på 4 prosent, skriver 200 tillitsvalgte. Her representert ved organisator Boye Ullmann.

Vi ønsker at Rødt skal sprenge sperregrensa på 4 prosent, skriver 200 tillitsvalgte. Her representert ved organisator Boye Ullmann.

Jan-Erik Østlie

«Vi ønsker at Rødt skal sprenge sperregrensa», skriver 200 tillitsvalgte


Flere saker