Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

5. mars 2002: Alf Åge er 34 år gammel, og har jobbet de siste tolv årene som knuseroperatør i bergverksverksbedriften Nikkel og Olivin hjemme i Ballangen, i dag Narvik kommune.

Han trives – han er av typen som ikke liker å sitte et sekund stille og foretrekker fysisk arbeid, dessuten er han 196 centimeter høy og den som gjerne får oppgaver som krever en viss rekkevidde.

Som operatør for knuser´n sørger han for at stein fra Arnesfjellet blir til malm. Denne dagen skal han bytte kjeften på maskinen – den som tygger steinen – og skal bruke en fjærbolt for å holde det hele på plass. Ordet fjær er ganske så misvisende her, siden bolten er to meter lang og med utstyr veier rundt 50 kilo.

Alf Åge står på et halvmeterlangt platå, men må likevel strekke seg for å nå høyt nok opp, og må holde bolten med én hånd for å komme til – han bruker den høyre, som er hans sterkeste. En arbeidskompis står sammen med ham og holder bolten på plass med et spett.

I dag er det ingen som gjør denne monteringen manuelt.

Det er først da de to gutta tar en pause i knuserbua etterpå, at Alf Åge kjenner at noe er galt. Det brer seg en voldsom varme i skulderen, og armen dovner hen. Han varsler en formann om det hele, som optimistisk sier at Alf Åge helt sikkert er fit for fight igjen dagen derpå. Det er han ikke.

Natten derpå er den verste i 34-åringens liv, så store er smertene. Alf Åge kommer aldri tilbake i jobb for bergverksbedriften.

• Les også: Jan Inge og Rune måtte kjempe for å få yrkesskadeerstatning: – På et punkt var jeg helt i kjelleren

Arbeidsutprøving og gjeld

Denne historien kan, juridisk sett, få sin ende først om halvannet år.

For Alf Åge fikk ingen erstatning gjennom folketrygden i 2002, og gikk først til sak mot forsikringsselskapet fire år senere. Etter en runde i tingrett og lagmannsrett ble han i Høyesterett i 2008 tilkjent en erstatningssum basert på at han skulle tilbake i jobb igjen, noe som ikke lot seg gjennomføre.

Nå er Alf Åge ufør, og har gått til søksmål for å få full yrkesskadeerstatning av If.

I Ofoten tingrett i ble han i juni år tilkjent nær 1,8 millioner kroner i erstatning, men forsikringsselskapet anket og Alf Åge tror saken kan gå helt til Høyesterett – nok en gang.

Veien dit har vært brolagt med så mange feilsteg, slik den tidligere bergverksarbeideren ser det, at han føler seg forpliktet til å fortelle sin historie. Feiltolkede røntgenbilder, en operasjon som ikke var så vellykket som han fikk beskjed om, feilslått opptrening, helbom i arbeidsutprøving og galopperende gjeld er alle ingredienser i en oppskrift den 53 år gamle Alf Åge Samuelsen ikke vil anbefale noen andre å følge.

– Jeg vil at folk skal se hvordan systemet er, så de ikke opplever det samme.

Skaden oppdaget to år etter

Han tar oss med tilbake til mars 2002, til morgenen etter bolteløftet.

Alf Åge tror først han har fått en senebetennelse i skulderen, og oppsøker lege hjemme i Ballangen. Gruvearbeideren får en tablettkur for betennelse, men de virker ikke, og etter ti dager får han en annen type tabletter.

Skulderen blir heller ikke nå noe bedre, og Alf Åge oppsøker bedriftslegen.

Derfra bærer det til røntgen i Bodø – to ganger – uten at røntgenlegen finner noe som helst på bildene.

Smertene er likevel intenst til stede, og han kan ikke jobbe. Dagene tikker av gårde som i et maskineri full av løse muttere, ingenting får feste og han står på stedet hvil.

Sykmelding blir til rehabilitering og attføring, og han får det som i dag kalles arbeidsavklaringspenger. Først på Narvik sykehus fanger en dr. Müller opp hva som er galt via ultralyd – Alf Åge husker navnet hans klinkende klart fordi det er dr. Müller som oppdager det som antakelig burde vært oppdaget så mye tidligere.

Nå har det gått nesten to år siden ulykken.

• Les også: Hva skal til for at en skade blir godkjent som yrkesskade? Her får du svar

«Hvordan skal det gå med meg?»

Doktoren ser at noe er galt på ultralyden. Han finner fram røntgenbildene fra Bodø, ringer skulderpasienten og viser hvordan «leddbåndet ligger og flyter i leddvæske», slik Alf Åge husker beskrivelsen.

På kjøreturen hjem kommer reaksjonen. «Hva skjer videre nå? Hvordan skal det gå med meg?» tenker Alf Åge, den gangen 35 år. Først og fremst er han bekymret for jobbframtida – han vil bare jobbe og ha noe å gå til.

– Jeg orker ikke bare sitte innenfor disse fire veggene, sier den 53 år gamle Alf Åge.

Når Arbeidsmanden snakker med ham på telefonen, sitter han hjemme i stua i Ballangen, i huset han har arvet fra foreldrene. Det er hit han kjører etter å ha fått beskjeden om det avrevne leddbåndet på Narvik sykehus i 2004. Han parkerer i oppkjørselen og setter seg ved kjøkkenbordet over en kaffekopp sammen med faren.

Faren prøver å trøste ham. Sier: «Det her ordner seg helt sikkert».

• Les også: Jonathan (26) vant rettssak om yrkesskade: – Sinnssykt digg å bli trodd

To år og fire måneder i intense smerter

Men det skal gå enda et halvår før bergverksarbeideren får operere skulderen – i praksis går han med skulderen ute av ledd i to år og fire måneder.

Da han våkner opp etter operasjonen på Narvik sykehus, får han beskjed om at inngrepet har vært vellykket, og han blir glad. To uker etter starter opptreningen.

Alf Åge trener styrke hos fysioterapeut hjemme i Ballangen, men blir stadig varm i skulderen, det er som om noe blør der inne. Nye røntgenbilder viser at det stemmer, han har en blødning i skulderen og må avslutte styrketreningen.

Likevel følger ulike arbeidsutprøvingstiltak gjennom Nav.

Han jobber som snekker i halvannet år, han prøver seg på bilverksted, jobber med forefallende i kommunen, skolerer seg til å bli vaktmester, for å nevne noe, men ingenting fungerer over tid. Som han selv sier:

– Alt gjør vondt.

• Les også: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

Legen begynte å le

Alf Åge får dataopplæring, men også kontorarbeid er problematisk for skulderen, og i 2015 søker han om uføretrygd. I den forbindelse må han få en erklæring fra fastlegen om helsetilstanden sin, og møter opp på legekontoret.

Der får han seg en overraskelse.

Fastlegen leser seg opp på operasjonen bergverksarbeideren har fått utført, og begynner å le. «Hvorfor ler du?» spør Alf Åge, og legen svarer: «Nå har du brukt tolv og et halvt år av livet ditt på ulike arbeidstiltak, men med den operasjonen der, skulle du aldri ha blitt sendt ut i fysisk arbeid!»

Alf Åge får innvilget uføresøknaden, og står igjen med blandede følelser.

Det er en lettelse å slippe styret med tiltak og papirer, men økonomisk er det tungt.

• Les også: Er dette en yrkesskade? Nav sier ja. Statens pensjonskasse sier nei

Gjeldssanering ble en lettelse

Fra å tjene 420.000 kroner i året i 2002, en anstendig årslønn på det tidspunktet, går Alf Åge ned til 66 prosent av dette i perioden på rehabilitering og attføring – det tilsvarer en årslønn på 280.000. Som ufør skrumper inntekten enda mer inn, og fra 2015 må han leve på 18.700 kroner i måneden.

Kona er også uføretrygdet og de har en sønn som koster penger – som unger flest. Pengene strekker ikke til, det baller på seg og i 2018 får Alf Åge godkjent en ordning med gjeldssanering.

Det er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelda i en avgrenset periode mot å få slettet restgjelda, og ordningen gis bare til personer med alvorlige gjeldsproblemer.

Alf Åge er lettet, men sliten.

– Det har vært så mye fram og tilbake – og det i så lang tid.

• Mye lest: Lars og sønnene har 14.000 å leve for i måneden: – Hvem vil vel leve slik jeg gjør?

Fikk hjelp gjennom medlemskapet

Han snakker om helsevesenet og Nav, men også om alt som er skjedd i rettssystemet.

Allerede i april 2002 blir Alf Åges skade meldt til trygdekontoret som yrkesskade, men blir ikke godkjent da hendelsen ikke blir ansett som arbeidsulykke etter folketrygdlovens bestemmelser.

I dommen fra Høyesterett i 2008 omtales avslaget fra 2002 slik: «Det var ikke omtvistet at årsakssammenheng mellom løftet og skaden forelå, men trygdemyndigheten fant at A (Alf Åge Samuelsen) ikke hadde stått i en så forkjært eller unaturlig stilling at hendelsen kunne godkjennes som arbeidsulykke.»

Først fire år senere, i 2006, går Alf Åge til sak mot forsikringsselskapet If for å få yrkesskadeerstatning. Han er forsikret gjennom bedriften og kan få rettshjelp gjennom medlemskapet sitt i Norsk Arbeidsmandsforbund – dessuten er daværende distriktssekretær Monrad Sletteng fra Ballangen.

Akkurat det hjelper litt på motet til Alf Åge – og hos distriktssekretæren møter han da også iver. Arbeidsmandsforbundet vil gjerne stille seg bak en yrkesskadesak, og LOs juridiske avdeling og advokat Elisabeth Grannes blir koblet inn.

I Høyesterett i 2008, etter seier i tingretten året før og lagmannsretten samme år, faller det som i juridisk litteratur er blitt kalt «bolteløftdommen».

• Mye lest: Nav nektet alenepappa Rune AAP: – Det knekte økonomien min

Dette sa «bolteløftdommen»

Høyesterett uttaler at skulderskaden er et «typisk utslag av en risikofylt arbeidssituasjon under utførelse av arbeidsprosesser» og at «arbeidsgiver er den nærmeste til å bære risikoen for slike skader».

If Skadeforsikring blir etter dette å regne som erstatningsansvarlig for Alf Åges skulderskade, men Høyesterett tar ikke stilling til utmåling av erstatning. Oppgjøret avtales med If i 2009, der partene blir enige om en samlet utbetaling på 950.000 kroner.

300.000 kroner utbetales som dekning for løpende økonomisk tap, mens 650.000 utbetales som såkalt grunnerstatning, noe som utgjør omtrent 35 prosent av full grunnerstatning for Alf Åge. Dette skal få betydning for neste rettsoppgjør, men først et apropos:

I løpet av rettsforhandlingene får Alf Åge seg en ny overraskelse. Da helsejournalen hans legges på bordet, kommer det fram at operasjonen i 2004 var mislykket.

– Det var noe annet enn det jeg ble fortalt den gangen jeg våknet opp av narkosen på Narvik sykehus, sier han.

Nytt krav mot forsikringsselskapet

Utbetalingen på 950.000 kroner i 2009 er basert på en avtale om at Alf Åge skal komme tilbake i arbeid igjen, noe han selv uttrykker et sterkt ønske om.

Men kroppen vil det annerledes, og han blir ufør i 2015. I den forbindelse gjenopptar han saken mot If med krav om ytterligere yrkesskadeerstatning – her kommer de resterende 65 prosentene av grunnerstatningen inn. Det er nemlig mulig å reise krav om etteroppgjør innen fem år fra forrige oppgjør dersom skaden endrer seg «vesentlig».

I tillegg krever han såkalt menerstatning, på bakgrunn av at han er blitt konstatert delvis medisinsk invalid på grunn av skulderskaden. Denne erstatningen er definert som «en kompensasjon for den ulempe det varige mén vil innebære for skadelidtes livsutfoldelse.»

Totalt lyder kravet mot If Skadeforsikring nå på nærmere 1,8 millioner kroner, hvorav det resterende oppgjøret i grunnerstatningen utgjør nesten 1,7 millioner.

Vant i tingretten i juni

I Ofoten tingrett i juni i år sitter Alf Åge igjen og lytter til at helsa hans blir diskutert. Spørsmålene som reises er grovt sett disse:

Har den tidligere bergverksarbeideren adgang til å kreve gjenopptak av erstatningsoppgjør – etter forliksavtalen med If i 2009? Og har han rett på menerstatning?

Begge spørsmålene krever at den sentrale problemstillingen fra 2008 igjen blir reist: Er Alf Åge blitt ufør og medisinsk invalid som en følge av ulykken med bolteløftet?

Tingretten svarer «ja» på dette spørsmålet, og Alf Åge Samuelsen vinner fram på alle punkter. Han blir tilkjent til sammen 1.769.234 kroner i erstatning, og If dømmes til å betale saksomkostninger på 318.504 kroner.

Forsikringsselskapet anker

If Skadeforsikring er ikke enige i dommen. Forsikringsselskapet mener at «avtalen som ble inngått mellom partene i 2009 ikke gir åpning for eventuelt ytterligere erstatning for fremtidig inntektstap».

Dette skriver forsikringsselskapet i en epost til Arbeidsmanden.

Når det kommer til grunnleggende spørsmålet om årsakssammenheng mellom ulykken i 2002 og Alf Åges uførhet, argumenterer forsikringsselskapet med at «det ikke er påregnelig at en skulderskade av en slik art skal medføre 100 prosent bortfall av ervervsevnen», og at «tidsnær dokumentasjon viser at det er andre plager enn skulderskaden som har dominert i årsaksbildet».

If anker saken, og 8. og 9. juni i år skal den opp igjen – denne gangen i Hålogaland lagmannsrett.

– Gå til en tillitsvalgt med én gang

Alf Åge tror ikke det er usannsynlig at saken går helt til Høyesterett en gang i 2022, og har delte meninger om det. På én måte vil han bare ha det overstått, så han får en annen økonomisk frihet enn han har nå.

Samtidig vil han at andre skal lære av hans historie.

– Jeg vil at folk skal få vite alt jeg ikke visste den gangen. Som vanlig menigmann har du ikke peiling på hvordan du skal gå fram i en slik situasjon – det er lite opplysning om muligheten for yrkesskadeerstatning og det er vanskelig å forstå hvordan systemet fungerer.

– Hva vil du si til en som er i samme situasjon som du var i i 2002?

– Søk hjelp! Gå til en tillitsvalgt med en gang, om du har en god en, eller ring forbundet ditt om du er organisert.

– Da forandrer livet seg til noe bra

I mars er det gått 19 år siden Alf Åge Samuelsen gjorde det forkjærte bolteløftet i gruva i Ballangen. Årene har vært tøffe. Nå ser 53-åringen optimistisk på framtida – for første gang på flere år.

– Hvis ikke vi vinner dette helt fram nå, skjønner jeg ingenting, sier han, men legger til:

– Jeg kommer til å være urolig helt til endelig dom er avsagt.

– Hvordan vil det føles hvis du vinner?

– Da vil jeg tro at det er en diger klump som faller av brystet mitt. Da forandrer livet seg til noe bra.

Nav og Universitetssykehuset Nord-Norge er blitt forelagt kritikken fra Alf Åge Samuelsen i forbindelse med henholdsvis arbeidsutprøvingstiltak i perioden 2002 til 2015 og kommunikasjonen rundt operasjonen som ble utført på Narvik sykehus i 2004.

Universitetssykehuset Nord-Norge synes det er vanskelig å kommentere en sak hvor hendelsene har funnet sted så langt tilbake i tid. Heller ikke Nav ønsker å imøtegå kritikken.

DER DET STARTET: Alf Åge Samuelsen bor bare tre kilometer fra arbeidsplassen der det hele startet. Bergverksbedriften Nikkel og Olivin la ned virksomheten i 2003, uten at det hadde noen sammenheng med Alf Åges skade eller betydning for hans skjebne.

Ann Kvanmo