Nav nektet alenepappa Rune AAP: – Det knekte økonomien min

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Uføresøknaden er et skrik om hjelp, sier Rune Breivik (51).

Mens han var frisk, var han et arbeidsjern. Rune er utdannet smed, og hadde gjerne 14-timers arbeidsdager da han jobbet som lastebilsjåfør og flyttebilsjåfør.

Nå blir han utmattet av å støvsuge stua.

FriFagbevegelse forteller her historien om Rune Breivik som har vært gjennom ti år med medisinske utredninger, forsøk på smertebehandling og arbeidsutprøving.

Breivik har opphevet taushetsplikten til Nav og har gitt FriFagbevegelse innsyn i sine nummererte bunker med dokumenter.

Etter mye fram og tilbake erkjenner Nav han er syk, men de mener de ikke vet nok om mulighetene hans til å forsørge seg selv. Nav hevder aleneomsorgen hans for de to døtrene de siste årene har gjort at han ikke har vært på nok «arbeidsutprøving» for å finne ut om han fortsatt kan jobbe, med hva og hvor mye.

Rune Breivik avviser blankt at døtrene har hindret ham i det.

Christer (54) mistet AAP-en. – Jeg har ikke en krone

Nav har avslått søknaden hans om uføretrygd, som ville gitt ham økonomisk trygghet livet ut.

Han er blitt verre de siste årene. Kroppen klarer ikke mer arbeid. Rune kan bli liggende på sofaen etter å ha vasket litt hjemme.

Smertene startet med en ulykke for rundt 23 år siden.

Smertene i skulderen, brystet og armen ga seg ikke etter ulykken, men likevel gikk ikke Rune til lege. Han kjørte på som lastebilsjåfør på langtransport i to år til, helt til det gjorde så vondt at han ikke greide mer.

Paul S. Amundsen

En pall med 800 kilo laks

Han skulle til Paris. 28 år gamle Rune Breivik bodde i lastebilen når han var på jobb. Da han våknet i bilen denne morgenen, kjørte han inn til et av lakseslakteriene på Hjelmeland i Ryfylke. Derfra skulle han sørover, til Paris, med 30 tonn fersk laks i is på lasteplanet.

Rune gikk ut av bilen og ned til gulvet i slakteriet som var sleipt av vann og rester av fiskeslo. En annen kar styrte pallejekken som heiste opp laksepallene til bilen.

Hver pall veide 800 kilo. Rune hjalp til med å stue dem på plass. Plutselig skled han, pallen stoppet ikke og Rune kom i klem mellom pallen og lastebilen. Den høyre skulderen, armen og brystet ble klemt fast noen få sekunder før han greide å skubbe vekk pallen. Vondt fikk han, ble stiv og støl, men han tålte det da.

«Jobben er viktigst. Fisken må fram», tenkte Rune. Å legge seg inn i en busslomme og syns synd på seg selv, var ikke noe alternativ for ham, heller ikke å gå til lege. Han tenkte det ville gå seg til.

– Jeg prøvde ikke å få det godkjent som arbeidsskade, sier han med unnskyldende tone.

Rett etter ulykken kjørte han bare videre. Fram og tilbake til Paris. Han kjørte samme strekning i flere dager.

Prøvde å finne en jobb som ga lite smerter

Smertene i skulderen, brystet og armen ga seg ikke, men likevel gikk ikke Rune til lege. Han kjørte på som lastebilsjåfør på langtransport i to år etter ulykken, helt til det gjorde så vondt at han ikke greide mer. «Jeg må finne en jobb som gir minst mulig smerter, noe med varierte arbeidsoppgaver, kanskje vaktmester», tenkte han.

Rune er utdannet smed, med grunnkurs i maskin og mekanisk. Med den perfekte erfaringen fant han kjapt jobb som vaktmester for uteområdene til et borettslag. Han gjorde mindre vedlikehold, kostet og plukket småsøppel.

Nye regler for arbeidsavklaringspenger: – Politikerne stempler oss som snyltere, sier «Oda» (19)

– Jeg var ikke innstilt på å gå hjemme.

Vaktmesterjobben fungerte greit helt til han i 2000 fikk en strekk i høyre skulder, den som ble klemt fast tre år tidligere. Han fikk det godkjent som yrkesskade. To ganger ble skulderen operert, men smertene ble ikke borte. Han hadde så store plager at han ikke klarte å jobbe før et par år senere.

– Jeg husker jeg satt på det som da het trygdekontoret og diskuterte uføretrygd med dem, men jeg var ikke innstilt på å gå hjemme. Å slutte å jobbe var ikke noe alternativ for meg da, sier Rune.

Han prøvde fem forskjellige jobber

Fra 2004–2010 hadde Rune fem forskjellige jobber, med mange sykmeldinger. Han prøvde seg fram for å finne en jobb han kunne leve av og med, uten å bli sykere.

Han drev egentlig det som på Nav-språket heter «arbeidsutprøving». Først kjørte han turbuss, det var i samarbeid med Nav. Han fikk smerter av å lempe bagasje. De andre jobbene ordnet han selv. Han prøvde seg med kranbil og betongbil. Så investerte han i en lastebil med tilhenger for å slippe det tyngste arbeidet med lasting og lossing. Han måtte gi opp det også.

Fra 2004–2010 hadde Rune fem forskjellige jobber, med mange sykmeldinger. Han prøvde seg fram for å finne en jobb han kunne leve av og med, uten å bli sykere.

Paul S. Amundsen

Greide knapt bære bussveska

I perioden han prøvde ut jobber, ble han igjen innlagt for operasjon av høyre skulder. Legen som åpnet ham, ville ikke gjøre noe fordi skulderen var full av betennelser. Den venstre skulderen tok støyten for den høyre og ble etter hvert like vond. Han begynte som bussjåfør på vanlig rutebuss. Smertene ble verre. Bare å holde i rattet var slitsomt. Den siste tiden fikk han tilpasset bussførersetet med armlener for at han skulle klare jobben.

– Til slutt grep bedriftslegen inn og sa at jeg ikke fikk kjøre lenger. Arbeidsgiveren min nærmest «kastet» meg av bussen. Da hadde jeg problemer med å bære vesken fra bussen og inn på kontoret, forteller Rune Breivik.

– Jeg var vel klar over at jeg levde litt «på nåde», men ville ikke gi opp, sier han.

I 2010 ble han sykmeldt. Han har vært syk siden.

«Det må være noe jeg kan brukes til»

Året etter fikk han plass på Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter for å få utredet hva som feilte ham. Han håpet å finne en behandling slik at han kunne begynne å jobbe igjen, står det i papirene fra rehabiliteringssenteret. «Det må være noe jeg kan brukes til», tenkte Rune.

Elin mistet AAP-en etter 13 år: – Jeg måtte velge mellom medisiner og mat

«Pasienten virker som en ressursperson», skrev spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og overlege ved Haugland, i papirene fra oppholdet der. «Han har aldri sluntret unna, og har fulgt de retningslinjer som er gitt», «en samvittighetsfull mann», beskrev overlegen.

En som tok ansvar for seg selv og som tok vare på andre. Legen vurderte at det ville bli vanskelig for Rune å finne en fysisk lettere jobb når han tidligere hadde jobbet som sjåfør, smed og vaktmester.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Rune levde av arbeidsavklaringspenger fra Nav, en stønad på 66 prosent av inntekten han hadde da han ble syk. Folk som ikke jobber fordi de er syke eller skadd, og som forsøker utredning og behandling for å prøve å komme tilbake i jobb, kan få innvilget arbeidsavklaringspenger.

Nav har stanset arbeidsavklaringspengene hans flere ganger opp gjennom årene. Rune har klagd, og Nav har flere ganger innrømmet at de tok feil. I disse periodene har han levd på sosialstønad, mye mindre penger enn arbeidsavklaringspengene.

For å søke om sosialstønad må man fortelle Nav alt om privatøkonomien. Man må levere fra seg kontoutskrifter for de tre siste månedene for å bevise at man faktisk har 0 kroner i banken og hva pengene har gått til. Nav må ha skattemeldingen for å se om man har noe man kan selge før de innvilger sosialstønad.

I 2015 fikk Rune diagnosen muskelsmertesyndrom. «Slik pasienten fungerer i dag, med langvarige smerter og et høyt stressnivå, ser vi det ikke som realistisk at han skal kunne fungere i arbeid», mente fysioterapeuten på Haukeland universitetssjukehus.

Paul S. Amundsen

Sykehuset: – Ikke realistisk med vanlig jobb

I 2015 fikk han diagnosen muskelsmertesyndrom.

«Slik pasienten fungerer i dag, med langvarige smerter og et høyt stressnivå, ser vi det ikke som realistisk at han skal kunne fungere i arbeid». Slik konkluderte fysioterapeuten ved Smerteklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i et notat fra konsultasjon med Rune det året.

Holdt ut to timer med arbeidstrening

Sju år hadde gått siden han ble sykmeldt. Smertene ble verre, men Rune hadde ikke gitt opp arbeidslivet. Han ville finne en vanlig jobb som han, og helsa hans, kunne klare. Nav ba ham om å teste om han kunne jobbe og i tilfelle hva slags jobb. De sendte ham til Frelsesarmeens Fretex, som tar slike oppdrag for Nav.

På Fretex sto han ved et samlebånd og sorterte alt fra gamle kjøkkenmaskiner til små porselensfigurer, ting som veide maks et par kilo. Han plukket ut det fineste, som skulle videre til butikkene. Etter under to timer var han kaputt. Arbeidet var for stillestående og tungt.

Eksperten svarer: Nav har stanset arbeidsavklaringspengene – hva gjør jeg?

Fretex-konsulenten og Rune ble enige om å prøve noe med mer bevegelse. Han trillet en elektrisk pallejekk og ryddet på lageret. Etter rundt en time klarte han ikke mer av det heller.

Han holdt altså ut én-to timer tilrettelagt og variert fysisk arbeid. Rune fikk så store smerter av innsatsen at Fretex avbrøt opplegget etter tre dager. Planen var å være der seks uker.

Fretex´ jobbkonsulent konkluderte med at Rune Breivik ikke hadde helse til å ha en vanlig jobb, skrev hun i sluttrapporten til Nav.

Navs rådgivende lege: – Han er ikke syk

Det lokale Nav-kontoret kontaktet en av Navs rådgivende leger for å vurdere de medisinske opplysningene om Rune Breivik. Etter å ha drøftet saken med den rådgivende legen, skrev Nav-veilederen blant annet:

«Det er gjort medisinske utredninger uten at sykdom er påvist». «Han er ferdig utredet og behandlet, ferdig operert med vellykket resultat». «Det foreligger ikke sykdom som er til hinder for arbeid».

Den rådgivende legen hadde aldri møtt Rune Breivik, noe som heller ikke er et krav fra Nav. Nav-legenes konklusjoner kan avgjøre hva Navs veiledere og saksbehandlere bestemmer seg for å gjøre, for eksempel å ta inntekten fra et menneske.

66.000 kroner mindre til AAP-mottakere under 25 år

«Det medisinske vilkåret for AAP (arbeidsavklaringspenger, journ.anm.) er ikke til stede, men han vil kunne ha nytte av tiltak for raskere å komme tilbake til ordinært arbeid». Så det måtte videre avklares hvilke jobber han kunne ta, mente Nav.

Så skrev veilederen ordene som fikk store konsekvenser for Rune: «AAP må avsluttes» … «da det ikke er dokumentert sykdom». Selve vedtaket var det en annen instans i Nav som gjorde, Nav Arbeid og Ytelser.

Nav-legens konklusjon var stikk i strid med observasjonene til helsearbeiderne som kjente Rune Breivik. Skuldrene var ikke bra igjen etter operasjonene, men verre. Overlege på Haugland rehabiliteringssenter, fysioterapeuten på Haukeland universitetssjukehus og fastlegen var alle enige om at Rune var syk. Hoveddiagnosen var muskelsmertesyndrom, i tillegg til andre diagnoser.

Etter arbeidsprøving hos Fretex for tre år siden konkluderte de med at Rune Breivik ikke hadde helse til å ha en vanlig jobb.

Paul S. Amundsen

Nav stanset stønaden hans

Nav konkluderte likevel med at han ikke var syk nok til å få arbeidsavklaringspenger. Rune Breivik ble skuffet, men han brettet opp ermene. Han kontaktet advokat, men Nav bestemte seg for å stoppe pengene hans likevel. Advokaten skrev enda en klage og sendte denne til Navs klageinstans.

Sebastian (23) om kuttene: – Sannheten er at går du på AAP, så er du syk

Advokaten måtte han betale for selv fordi årsinntekten hans ble regnet ut fra arbeidsavklaringspengene. Han tjente for mye for å få gratis rettshjelp fra staten. Har du over 246.000 kroner i året, får du det ikke.

Klageprosessen tok over ett år

Over ett år gikk uten arbeidsavklaringspengene. Det året levde han av sosialstønad.

– Det knekte økonomien min, sier Rune.

Han fikk inkassoer i postkassa. Det var han ikke vant til. Han likte ikke det.

Rune fikk også fastslått diagnosen fibromyalgi og fastlegen sendte ny legeerklæring til Nav og gjentok at «fibromyalgi er en sykdom det ikke finnes kurativ behandling for». Fastlegen forklarte igjen at Rune blir lett sliten, får økte smerter, særlig ved bruk av armene, men i hele kroppen generelt. Han har mye plager i det daglige, og må finne en fin balanse mellom aktivitet og hvile. Han får plager av både statisk og dynamisk arbeid, skrev hun.

Rune Breivik har fibromyalgi, en kronisk sykdom det ikke finnes kurativ behandling for.

Paul S. Amundsen

Rune bor så å si i vannkanten, på en øy utenfor Bergen. Båten hans ligger ved brygga like ved. Den har ligget der i ro et år nå. Motoren trenger justering, men Rune som har både kunnskap og lyst til å gjøre det selv, blir ikke ferdig. Før tøffet han ut, men uten håp om napp fordi han ikke hadde krefter til å dra opp fisken.

Rett før jul 2018 måtte Navs klageinstans til slutt innrømme at han var syk. De mente samtidig at de måtte finne ut mer om hvor mye han kunne jobbe og hva slags jobb han kunne klare.

– Har jeg ikke prøvd nok selv? spør Rune. Han hadde prøvd flere jobber, mens han hadde bedre helse enn nå. Hvorfor tar ikke Nav hensyn til det? vil han vite.

Lederen for det lokale Nav-kontoret sier til FriFagbevegelse at han ved å ta disse jobbene var med på å avklare at han ikke kan jobbe som yrkessjåfør med sine helseplager.

Nav innrømmet ny feil

– Jeg gikk på en kjempesmell av prosessen med Nav, sier Rune.

– Jeg bestemte meg for at Nav ikke skal gå inn på meg lenger. Jeg tar en dag av gangen. Hver gang det kommer et brev fra Nav, leser jeg det og så legger jeg Nav fra meg, sier han.

Så gikk det knapt tre måneder. Rune fikk nytt brev i posten fra Nav. Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans igjen. De beregnet at han hadde fått stønaden i fire år, og sjekket derfor om han kvalifiserte til forlengelse. «Dersom sykdom er hovedårsaken til at arbeidsevnen din ikke er avklart, kan vi gjøre unntak fra regelen», skrev de.

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

Men det var det ikke, mente Nav. Grunnen var hans omsorgsoppgaver hjemme for barna. Og «derfor har du ikke rett til arbeidsavklaringspenger», skrev Nav-saksbehandlerne.

Rune Breivik ønsker ikke å eksponere barna sine i mediene, men han sier dette:

– Ungene mine har holdt meg oppe alle disse årene. De er en glede for meg.

Breiviks advokat mener «saken hans er urimelig, fordi Nav blander inn barna hans».

– Saken handler ikke om omsorgsoppgavene for barna, men om at Rune Breivik er syk, sier advokat Mona Holmedal.

Rune Breivik klagde igjen. Et halvt år etter erkjente Nav at de hadde feiltelt årene han fikk stønaden.

Rune søkte om uføretrygd

Han var så sliten. Han ble ikke friskere. Tvert imot. Han ble dårligere.

Våren 2019 søkte Rune Breivik om uføretrygd igjen. Han hadde prøvd to år tidligere.

– Søknaden om uføretrygd er et skrik om hjelp, sier han.

– Jeg har levd med økonomisk usikkerhet år etter år uten å vite hva som skjer framover. Jeg kan ikke planlegge noe. Jeg vet overhodet ikke fra måned til måned hva jeg har å forholde meg til, sier Rune Breivik.

Nav avslo søknaden. Nav hevdet han ikke hadde gjennomført all mulig behandling, at han ikke hadde bevist at sykdom var hovedårsaken til at han ikke kunne jobbe og at arbeidsevnen hans ikke var avklart. Kort fortalt mente Nav at mye manglet for å gi ham uføretrygd.

Runes advokat klagde igjen. «Det er veldig lite sannsynlig at ytterligere behandling vil bedre arbeidsevnen hans», argumenterte hun. Hans alder og yrkesbakgrunn betyr at det er urealistisk for ham å finne helsetilpasset arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet, skrev advokaten til Nav.

FriFagbevegelse spør lederen for Runes lokale Nav-kontor, Nina Andersen, hvilket yrke hun mener han kan ha, og hvem som vil ansette en som kanskje kan jobbe 1–2 timer om dagen.

Hun foreslår lettere butikkarbeid og miljøarbeid.

– Begge disse yrkene innebærer både fysisk og statisk arbeid. Jeg kan gjøre noe når kroppen sier det er greit, men jeg vet ikke når det er, kommenterer Rune med et sukk.

Nina Andersen sier «man må komme i dialog med arbeidsgivere som kan inkludere folk med nedsatt arbeidsevne». Andersen sier Nav kan bidra med lønnstilskudd til arbeidsgiverne. Hun vedgår samtidig at det er vanskelig å finne en «god match».

– Du har fått Nav-støtte i hele 8,5 år

Mens Rune ventet på svar på klagen på uføresøknaden, fikk han igjen brev fra Nav. «Du har fått oppfølging og ytelser av Nav i hele 8,5 år», skrev de. Brevet startet med at han hadde aleneansvaret for døtrene og det var grunnen til at arbeidsevnen hans ikke er ferdig avklart, ikke sykdommen hans.

– Sånn går dagene med Nav. Det er blitt en «jobb», sier Rune.

Selv om Nav anså at han ikke var ferdig avklart for verken jobb eller uføretrygd, ville de stanse arbeidsavklaringspengene ett helt år. «Du sliter med muskelsmerter, skuldersmerter, fibromyalgi og kols. Dette er ikke å anse som alvorlige skader eller sykdommer», skrev Nav.

Den borgerlige regjeringen innførte i 2018 en lovendring som gir Nav rett til å stanse arbeidsavklaringspengene for ett helt år etter tre år, hvis Nav mener man ikke er alvorlig skadd eller alvorlig syk.

Mener tusenvis står uten inntekt etter avslag på arbeidsavklaringspenger: – Dette begynner å bli stygt

Nav bestemte at det var riktig å stoppe arbeidsavklaringspengene, igjen. Vedtaket ble sendt i 2020, men gjaldt for i fjor. Han hadde fått for mye penger, ifølge Nav.

Rune slapp å betale tilbake, fordi Nav innrømmet at de hadde surret igjen.

Smertene hans blir verre

Tidligere i år oppsøkte Rune igjen spesialistene for hjelp. «Det virker som om smertene har økt siden han var her sist» og han «hemmes mer enn før av smertene i sine daglige aktiviteter», konkluderte fysioterapeuten ved Smerteklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Konstante smerter i skuldrene og armene, smerter som stråler ut til fingrene ved belastning, mye verk i skulderen, smerter i hofta, observerte hun. Rune får lett kramper. Når han bærer eller løfter noe, kan han miste kraften i armen og må bytte hånd for ikke å miste ting ut av hendene. Han har opplevd å miste kraften slik at han faller. Behandling med fysioterapi har gjort ham verre, og det er vanskelig å finne rett dosering, skrev fysioterapeuten.

Rune hadde et nytt opphold på Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter. Legen der anbefalte Rune å jobbe videre med å begrense aktivitet fordi det demper smertene hans, i stedet for å presse seg.

Hjemme deler naboene et tun. Rune har frie tøyler til å holde det i stand, gjøre litt småtteri når han har krefter. Han prøver å finne balansen mellom aktivitet og hvile, som legen sier.

«Det virker som om smertene har økt siden han var her sist» og han «hemmes mer enn før av smertene i sine daglige aktiviteter», konkluderte fysioterapeuten ved Smerteklinikken på Haukeland universitetssjukehus tidligere i år.

Paul S. Amundsen

Årene går

Nesten ett år gikk fra Rune søkte om uføretrygd til han fikk svar fra Navs klageinstans. Nav innrømmet, slik de hadde gjort før, at han var ferdig utredet for sine sykdommer og hadde gjort alt for å forsøke å bli kvitt smertene sine.

Men Nav holdt likevel fast ved avslaget sitt. Nav ville finne ut mer om hans muligheter til å jobbe.

Rune Breivik ga ikke opp denne gangen heller og klagde igjen på avslaget om uføretrygd.

Månedene gikk. Nav vurderte søknaden igjen, men ombestemte seg ikke, og sendte saken videre til Trygderetten. Der må folk nå vente inntil ni måneder før dommerne behandler anken. For Rune betyr det at han kanskje må vente på svar helt til juni neste år.

Nav: – Vi kunne kanskje vært tettere på

Omtrent samtidig med at avslaget om uføretrygd kom og at landet ble korona-stengt i våres, fikk Rune ny aktivitetsplan fra Nav. Planen skulle vært lagd i samråd med Rune. Han skal igjen på «arbeidsforberedende trening», hos Fretex, men Nav sa ingenting om når. Han opplever at det har vært vanskelig å få møte eller snakke med Nav-veilederen sin.

FriFagbevegelse spør lederen for det lokale Nav-kontoret om de har nok ressurser til at folk kan få møte og snakke med sine veiledere ved behov.

Allison (51) er for syk til å jobbe, men for frisk til å motta trygd fra Nav

– Vi skulle ønske vi hadde mer ressurser til å gi arbeidsrettet oppfølging. De lokale Nav-kontorene har fått større budsjetter de siste årene til dette, men likevel melder veilederne tilbake til oss at de har så mange og omfattende saker at de ikke får jobbet godt med den arbeidsrettede oppfølgingen. Vi kan ikke gi tett oppfølging til alle som ønsker det, sier Nina Andersen, leder ved Nav-kontoret.

– Vi kunne kanskje vært tettere på Rune Breivik for å få en raskere avklaring. Vi har gitt god veiledning underveis, men vi kunne kanskje vært bedre, sier Andersen.

I begynnelsen av september i år fikk Rune melding om at Nav har endret aktivitetsplanen hans. Nå skal han på «avklaring», men på et annet sted enn Fretex. En bedrift på oppdrag for Nav skal kartlegge arbeidsevnen hans.

Han aner fremdeles ikke når, for det står bare «dato ikke satt» i vedtaket. Nav skal opplyse om hvor lang ventetid det er.

– Da har han fått for dårlig informasjon, sier Nina Andersen.

– Jeg vil bare bli ferdig med dette

Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt.

– Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier Rune.

Han har nok med å komme seg gjennom hverdagen. Han ønsker å få fred.

Hvis ikke Nav skulle bestemme noe annet, har Rune nå arbeidsavklaringspenger fram til neste sommer.

– Jeg er glad for hver dag jeg har penger på kontoen, sier Rune.