Ina Pettersen Jevne

ina.pettersen.jevne@lomedia.no

– Det var ikke sånn det skulle bli, sier Allison Formosa. Litt til seg selv og litt til Bente Tandberg, som har endt med å være en av HK-medlemmets støttespillere det siste året.

Nå sitter de ved et bord på HK region Øst sitt kontor i Fredrikstad. På bordet ligger Formosas røde perm. Den er på størrelse med et leksikon, og inneholder dokumentasjon på alt som har snudd livet hennes opp ned de siste årene.

Alltid jobbet mye

Da Formosa fikk jobben som butikkleder på Shoeday i Moss, valgte hun likevel å beholde jobben som nattevakt i en omsorgsbolig i et par år. Formosa forteller at hun alltid har trivdes med å jobbe mye, men etter noen år som butikksjef ble overskuddet gradvis borte. Kroppen ga signaler om at den ikke hadde det bra, og det dukket opp betennelser og andre smerter.

p

På et punkt gikk livet til Formosa ut på å legge seg rett etter jobb, stå opp, jobbe og legge seg igjen.

– Legen ville sykmelde meg, men jeg sa nei. Jeg tenkte det kom til å gå over, sier hun.

Hun ble likevel sykmeldt 50 prosent, så 70 prosent, men hun ble ikke bedre.

– Plutselig klarte jeg ikke lenger å kjøre bil. Jeg hadde dratt det for langt.

Formosa innså at hun måtte krype til korset og la legen sykmelde henne fullt ut.

Smertene skyldes fibromyalgi. Formosa fikk diagnosen allerede som 19-åring. Det er en sykdom som kjennetegnes ved kroniske muskelsmerter som ofte blir verre med tiden.

Første møte med Nav

Etter en lang sykmeldingsperiode tok Formosas arbeidsgiver kontakt med Nav for å etterlyse et dialogmøte.

– Jeg hadde falt ut av systemet fordi de hadde fått nytt dataprogram, sier Formosa. – De beklaget det.

Da dialogmøtet ble avholdt i september 2018, var Formosas nærmeste leder, fastlege og veileder fra Nav med. Arbeidsgiveren fortalte saksbehandleren om alle tiltakene de hadde prøvd for å tilrettelegge for Formosa på jobb, og at det nå var liten mulighet for å tilrettelegge mer i butikken.

Legen forklarte saksbehandleren hva hun hadde sett over tid: At Formosa burde blitt sykmeldt for lenge siden, men at hun ikke var av typen som ga seg med det første.

På møtet ble konklusjonen at Nav skulle sende Formosa til en tiltaksarrangør for å få avklart hennes reelle arbeidsevne. Etter å ha vært hos tiltaksarrangøren ble konklusjonen følgende: Formosa kan ikke gå direkte tilbake i arbeid.

p

I oktober sendte Formosa derfor inn søknad om arbeidsavklaringspenger, sammen med sin fastlege. I januar i år kom avslaget.

I avslaget heter det blant annet at Formosa har store og gode muligheter på arbeidsmarkedet, basert på hennes kompetanse og arbeidserfaring. Ifølge Nav har hun mulighet til å skaffe en lettere jobb ved hjelp av egeninnsats og bistand fra Nav.

De skriver videre at det er medisinske grunner som hindrer Formosa fra å jobbe fullt, men Nav mener at hun har en arbeidsevne på over 50 prosent. Dermed får hun ingen arbeidsavklaringspenger.

– De mener at jeg kan jobbe en del hvis jeg får en lettere jobb. Det hadde jo vært veldig bra om det hadde gått, men legen min sier at jeg kanskje aldri kommer dit, sier Formosa.

Skaffet tiltaksplass

Formosa ba om et nytt møte med Nav. Her fikk hun igjen beskjed om at hun ikke hadde krav på noen ytelser, men at de kunne hjelpe henne med å finne en tiltaksplass.

I samarbeid med Navs tiltaksarrangør skaffet hun seg tiltaksplass på en café i Fredrikstad, hvor hun er på utprøving i et oppfølgingstiltak.

Men selv det å jobbe to halve dager i uka har blitt for mye for henne.

– Nå har jeg vært der i seks uker, men har ikke klart å fullføre det heller, sier Formosa.

Hun forteller at det å ikke få til en 20 prosent stilling er hardt å svelge.

– Jeg trives kjempegodt, og det er veldig godt mentalt å være der. Men kroppen min klarer det ikke, sier Formosa.

– Drømmen min er å klare å komme meg ut i jobb en eller annen gang. At jeg kan leve et verdig liv.

Fem måneder uten støtte

Da avslaget på arbeidsavklaringspenger kom hadde Formosa gått fem måneder uten inntekt.

Med økonomisk støtte fra moren og samboeren sin valgte Formosa å anke saken, og fikk hjelp av en advokat.

– Jeg har forstått det slik at advokaten mener jeg har en god sak, men vi kan jo ikke vite, sier Formosa.

Klageinstansen i Nav har 25 ukers behandlingstid, men fordi advokaten har kommet med merknader har Nav ytterlige 18 uker på seg. Formosa håper på et svar før jul. I mellomtiden lever hun på tiltakspenger, som tilsvarer omtrent 380 kroner dagen, og er avhengig av økonomisk støtte fra familien. Hun forteller at hun skal ha tiltaksplassen fram til februar, og ikke kan søke om uføretrygd før hennes reelle arbeidsevne er ferdig avklart.

p

– Det begynner å tære på psykisk. Jeg isolerer meg, og det blir tøffere for hver dag, sier Formosa.

– Jeg er økonomisk avhengig av moren min i en alder av 51 år. Det gjør noe med meg.

Ønske om bedre system

Selv om Formosa ikke vet om hun kommer til å vinne fram med anken, synes hun det er viktig at hun gjør et forsøk.

– Det er viktig å belyse prosessen man må gjennom når man er i en vanskelig situasjon, sier Formosa.

– Man skal ha god tid, god psykisk helse og mye oppsparte midler for å være syk i dag.

Formosa synes at et av hovedproblemene i denne saken er mangel på dialog. Både mellom henne som bruker og Nav, og mellom Nav og andre instanser, som tiltaksarrangør, lege og andre behandlere.

– Jeg skulle ønske vi kunne hatt et tettere tverrfaglig samarbeid, så jeg slapp å være en kasteball i systemet, sier Formosa.

Nå er hun i en situasjon hvor Nav mener én ting, mens tidligere arbeidsgiver og fastlegen mener en annen.

– Jeg er for frisk til å være syk, og for syk til å jobbe, sier Formosa.

– Hadde jeg ikke hatt et så godt sosialt nettverk som jeg har, så hadde jeg ikke klart å stå i dette.

En gruppe faller utenfor

På kontoret i Fredrikstad er Bente Tandberg en trøst. Hun er regionkontorleder i HK region Øst, og har hatt mye kontakt med Formosa. Hun forteller at Formosa ikke er det eneste HK-medlemmet som har kontaktet regionkontoret for støtte.

Tandberg forteller at mange som ringer inn til regionens vakttelefon har spørsmål om dagpenger, sykdom, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

– Å hjelpe til med å svare på dette er en del av våre daglige oppgaver, men på et tidspunkt stopper vårt arbeidsfelt, sier Tandberg.

– Vi følger ofte medlemmene gjennom livet, men det er en gruppe som faller utenfor arbeidslivet før pensjonsalder. Og da kan det se ut som om man faller ut av alt.

Tandberg forteller at de likevel hjelper til så langt de har mulighet til. Hun har for eksempel vært med medlemmer på møte med Nav, for å passe på at medlemmet blir sett og hørt.

– Det fører ikke nødvendigvis fram i alle saker, men jeg har gjort det for at medlemmene våre skal slippe å være alene, sier Tandberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KRITISK: – Systemet skal gi pusterom til å kunne finne løsninger for å komme tilbake i arbeidslivet på sikt. Det er jo ingen som får bedre helse når de blir fratatt sitt økonomiske fundament, sier Bente Tandberg, regionkontorleder i HK region Øst.

Martin Guttormsen Slørdal

– Politisk problem

Tandberg er opptatt av at det ikke skal rettes noen skyld mot dem som er ansatt i Nav, de har retningslinjer de må følge. Hun mener det er den politiske retningen som er det overordnede problemet.

– Det har skjedd mye politisk siden 2016, og mye skjer i det skjulte. Tilbudene blir dårligere og dårligere, og man skjønner ikke at de har blitt borte før man har behov for dem, sier Tandberg.

– Det er mange familier som nå går og henter mat og klær på steder som gir ut dette gratis. De har tidligere aldri benyttet seg av slike muligheter, men nå har de ingen annen utvei, forteller hun.

Tandberg opplever at det er mange fortvilte mennesker som har jobbet et helt liv, og som plutselig ikke føler de er verdt noe.

p

– Jeg synes det er skammelig at det har blitt sånn. Systemet skal gi pusterom til å kunne finne løsninger for å komme tilbake i arbeidslivet på sikt. Det er jo ingen som får bedre helse når de blir fratatt sitt økonomiske fundament, sier Tandberg.

– Ta Formosa for eksempel. Hun er 51 år, har jobbet hele livet, betalt skatten sin, betalt for behandlingene sine og gjort det hun skal, sier Tandberg.

– Men da hun fikk en knekk, sier systemet som er der for å hjelpe henne: «Nei, her er det ingen hjelp å få. Nå må du klare deg selv».

Regionkontorlederen er bekymret for at de som trenger det ikke får hjelp.

– Vi som er friske ønsker oss så mye hele tiden. Men de som havner utenfor arbeidslivet ønsker seg bare én ting; En jobb.