Sofie Prestegård, Dagsavisen

– Det er skremmende lett å overbevise folk om at vi er en gjeng som snylter på staten. Det er det ekstremt få som gjør. Sannheten er at går du på AAP, så er du sjuk, sier Sebastian Hens Gansmoe.

Han er 23 år og en av 12.000 nordmenn under 25 som går på arbeidsavklaringspenger (AAP).

p

– Knekkebrød er billig

I statsbudsjettet for 2020 går regjeringen inn for at nye AAP-mottakere under 25 år skal få redusert minsteytelsen med 60.000 kroner i året, tilsvarende om lag 5.000 kroner i måneden. I tillegg vil regjeringen avvikle ung ufør-tillegget.

Kuttet gir en innsparing på 119 millioner kroner i året. Disse pengene skal gå til Nav, som regjeringen vil skal følge opp denne gruppa tettere.

Ettersom kuttet ikke gjelder de som er inne i ordningen i dag, vil ikke Gansmoe rammes av endringene. Han har likevel et klart råd til de som gjør det:

– Len deg på familie om du har mulighet til det. Og så vet jeg ikke hva annet jeg kan si enn at knekkebrød er veldig billig.

– Ensomt

Sammen med samboeren sin og to katter, bor Gansmoe i en leilighet litt utenfor Fredrikstad sentrum. Den leier de for 9.000 kroner i måneden.

– Hadde jeg fått 5.000 kroner mindre å rutte med i måneden, hadde vi ikke kunnet bo her. Hadde jeg vært alene, måtte jeg ha flyttet inn igjen på gutterommet, sier 23-åringen.

Saken fortsetter under bildet.

Mina B. Ræge, Dagsavisen

I tøffe perioder har det hendt at han og samboeren har vært bakpå med leia, og det er ofte et par regninger i måneden de sliter med å betale. Å ta en tur på byen blir ofte for dyrt, og det er vanskelig for Gansmoe å bli med på sosiale aktiviteter med jevnaldrende kompiser som er i full jobb.

– Det er veldig ensomt å være ung utenfor arbeidslivet, spesielt når du strever med økonomien. Det er noe annet om du er student. Da er du automatisk en del av et miljø, og alle er i samme livssituasjon. Sånn er det ikke her i mitt miljø, sier Gansmoe.

Han minner om at det også er en del kostnader knyttet til å være syk. Medisiner, legetimer og psykologtimer gjør jevnlig et innhugg i økonomien.

– En grå sky

Gansmoe har bipolar lidelse type 2, og sliter også med angst.

Blant mottakerne av AAP mellom 18-24 år i august i år, hadde 74 prosent en diagnose knyttet til psykiske lidelser.

Gansmoe forsøkte seg både på byggfag-linja og på helse- og sosialfaglinja på videregående, men klarte ikke å fullføre. Han søkte derfor om AAP. Etter dokumentasjon fra lege, fikk han det innvilget. Gonsmoe har bare gode ting å si om saksbehandleren han har i Nav nå, men hans generelle inntrykk er at Nav ikke har nok ressurser til å gi en tett oppfølging av AAP-brukerne.

– Hvordan har ditt møte med NAV vært?

– Det er som å møte en anonym mastodont som du ikke vet hva vil med deg. Det føles ut som å gå inn i en grå sky, sier Gansmoe.

Han ble fort koblet over på den frivillige organisasjonen Blå Kors, som ga ham muligheten til å prøve seg i ulike tiltaksplasser. For det meste jobbet han i butikk. Det gikk bra, helt til stillingsbrøken ble økt litt for mye.

– Da ble det for mye for meg. Jeg sto i butikken og kjente på mye angst og måtte gå en del på bakrommet, forteller Gansmoe.

p

«Redusere sykdomsfokuset»

Ett av regjeringens argumenter for å endre AAP-ordningen, er at de mener arbeid eller utdanning vil være helsefremmende for flesteparten av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser. Likeledes er argumentet for å fjerne ung ufør-tillegget at det kan bidra til å «redusere sykdomsfokuset».

Sysselsettingsutvalget, som i vår leverte sin utredning, anbefaler å kutte i AAP-ordningen for unge. I utredningen skriver utvalget: «For mange unge på arbeidsavklaringspenger er helseproblemene ikke nødvendigvis hovedårsaken til at de er uten arbeid. For denne gruppen kan mottak av en helserelatert ytelse føre til overdrevent fokus på helsemessige utfordringer og svekke mulighetene til å komme i arbeid.»

Et annet argument regjeringen har fremført, er at AAP lett kan bli en utenforskapsfelle for unge mottakere fordi de har høyere inntekt enn jevnaldrende studenter som kun lever på studielån.

Videre mener regjeringen at det er bedre å bruke de 119 millionene som kuttes fra AAP-ordningen til å følge opp mottakerne tettere, enn å dele dem ut som kontantytelse.

– Må hente inn ostehøvelkutt

Gansmoe reagerer på det han ser på som en idé om at unge kan sultefôres ut i arbeidslivet.

– Hadde jeg hatt arbeidsevne, så ville jeg vært i jobb, konstaterer han.

23-åringen er likevel enig i at det er rom for å følge opp de unge tettere enn i dag.

– Men at de 119 millionene kommer til å gå til det, tror jeg ikke før jeg får se det. Mesteparten går vel til å hente inn igjen det Nav taper på regjeringens ostehøvelkutt, sier Gansmoe.

Alle statlige virksomheter skal hvert år spare inn 0,5 prosent på effektivisering, i tråd med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). For 2020 utgjør dette 58 millioner kroner på Navs budsjetter.

Statssekretær Guro Angell Gimse (H) i Arbeids- og sosialdepartementet forklarer at de vil følge opp hvordan Nav bruker den ekstra tildelingen ved å sende et brev hvert år med tydelige styringssignaler. Brevet skal si noe om hva departementet forventer at etaten får ut av midlene.

– Dette er ikke øremerkede midler, men gir etaten muligheten til å forsterke innsatsen mot denne gruppen, sier Gimse.

For Gansmoe høres det ut som regjeringen tror det er vond vilje som hindrer unge i å jobbe eller ta utdanning, ikke at de har betydelig helseplager.

– De kunne brukt flerfoldige millioner på at min NAV-saksbehandler skulle fulgt meg tettere opp. Det hadde vært bra, men jeg hadde ikke blitt mer arbeidsfør av den grunn.

p

Etter å ha vært i AAP-ordningen i fire år, har han nå inne en søknad om å bli ufør. Den får han svar på i vår.

– Jeg håper den blir innvilget. I gode perioder vil jeg kunne jobbe noe, mens det i dårlige perioder ikke vil være mulig. Det tror jeg vil være bra for meg.

For ordens skyld opplyser vi om at Gansmoe er medlem av Rødt og sto på 45. plass på Rødts liste foran kommunevalget i Fredrikstad i år.