JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bussjåfør Lars Stenberg har vært ufør i 20 år - får ikke uføretrygd:

Lars og sønnene har 14.000 å leve for i måneden: – Hvem vil vel leve slik jeg gjør?

I romjula i 2000 kjørte Lars Stenberg flybuss for SAS. Han var 23 år og trivdes i jobben. Heldigvis visste han ikke hva som ventet ham.
Fem leger og spesialister har kommet fram til at arbeidsevnen til Lars Stenberg er varig svekket, men han er ikke uføretrygdet.

Fem leger og spesialister har kommet fram til at arbeidsevnen til Lars Stenberg er varig svekket, men han er ikke uføretrygdet.

Pernille Vestengen

2. juledag 2000 får Lars Stenberg vondt i høyrearmen. Stillingen som flybussjåfør innebærer mye løfting av bagasje - inn og ut av det lave lagerrommet i bunnen av bussen, med billettveska over skulderen. Til tross for store smerter, jobber Stenberg videre som vanlig, men utpå kvelden blir armen så vond at han går inn til trafikkleder – og viser fram en arm som da har blitt lilla og hoven. Han blir bedt om å dra til legevakta i Bærum.

– De tok et kjapt blikk på armen, og ga meg beskjed om dette ikke var noe farlig. Så da dro jeg på jobb igjen dagen etter, forteller Stenberg.

28. desember reiser han likevel til fastlegen, for armen er like vond. Stenberg sendes rett til akuttmottaket, der han får konstatert blodpropp mellom halsen og høyre skulder, og i lungene.

Det er med nød og neppe at han overlever – og han blir værende på sykehuset et godt stykke ut i januar.'

Nav nektet alenepappa Rune AAP: – Det knekte økonomien min

Yrkesrelatert

Den tidligere bussjåføren møter Dagsavisen Fremtiden på en kafé på Gulskogen senter.

Han kommer fra Bærum, men flyttet til drammensområdet i 2011. Nå leier han en bolig på Gulskogen, sammen med sønnene på 13 og 14 år.

Han vil bare ha en svart kaffe, virker rastløs – og usikker på hvordan han skal få forklart en lang og komplisert historie.

Stenberg starter med å fortelle om da han ble syk, og at spesialisten ved tromboseklinikken på Bærum sykehus konkluderte med at det var yrkesrelaterte årsaker til blodproppene. Han kunne ikke finne noen andre forklaringer på at den 23 år gamle mannen ble så alvorlig syk.

Blodproppene skadet trolig lymfe- og nervesystemet, og Lars Stenberg har siden den gang slitt med store smerter, spesielt i høyre side av overkroppen. Det blir senere også diagnostisert alvorlig nakkeskade fra tidligere år.

Han har trøbbel med å bruke armene, sitte eller stå stille lenge av gangen. Enkle aktiviteter kan forårsake smerter i lang tid etterpå.

Han har blant annet mye hodepine, svekket konsentrasjonsevne, balanse- og koordinasjonsforstyrrelser, redusert korttidshukommelse, øresus og han har utviklet stressutløst psoriasis og Mortons nevromer - en smertefull tilstand som skyldes forstørrede nerveknuter i føttene.

Nav brukte over to år på å behandle AAP-saken til Irene (39): – Å kjempe mot Nav trykker deg ned

Kvalifiserte for ung ufør

Etter sykehusoppholdet blir Stenberg langtidssykemeldt, går så over på attføringspenger – og i 2007 tilkjennes han tidsbegrenset uføretrygd. Disse ytelsene går i dag under navnet arbeidsavklaringspenger (AAP).

I 2009 blir vedtaket forlenget med tre år til. Han får da også innvilget ung ufør-tillegg, som skal sikre folk som blir syke før de får opparbeidet seg et inntektsgrunnlag en høyere minstesats.

Denne ytelsen har aldri vært midlertidig – og det er svært strenge krav for å få det innvilget. Blant annet skal det være veldokumentert fra lege/spesialist at pasienten ble varig og alvorlig syk før fylte 26 år – og at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent.

Men fra 2012 ble Stenberg satt over på AAP, uten et ord. Dette opplevde han som et steg tilbake. Mens han mente neste steg var varig uføretrygd, mente Nav det måtte vurderes om han var aktuell for å komme tilbake til arbeid igjen.

– Da hadde jeg allerede fått tidsbegrenset uføretrygd i fem år, ung ufør-tillegget i tre år - og jeg hadde vært 100 prosent sykemeldt i 12 år, understreker Stenberg.

– De vurderte meg som ufør i 2007 og 2009, og jeg har ikke blitt bedre siden – tvert imot, sier Lars Stenberg.

– De vurderte meg som ufør i 2007 og 2009, og jeg har ikke blitt bedre siden – tvert imot, sier Lars Stenberg.

Pernille Vestengen

Hans sykdomstilfelle ble i 2001 innrapportert både til SAS og Nav som en yrkesskade.

SAS godtar ham som ufør, men siden Nav aldri ville godta dette som yrkesskade/yrkesrelatert sykdom, registreres han med varig nedsatt arbeidsevne av «annen sykdom» i deres system. Fra SAS' forsikringsselskap mottar han dermed en mindre sum hver måned.

Stenberg blir gående på arbeidsavklaringspenger til 2017.

I februar 2017 mener Nav Drammen at han bør søke om varig uførepensjon. Basert på erklæringer fra fem leger og spesialister, inkludert psykolog og en av Navs egne rådgivende overleger, har de kommet fram til at arbeidsevnen er varig svekket.

De konkluderer med at verken medisinsk behandling, eller oppfølging fra Nav, vil kunne få ham tilbake til arbeidslivet.

Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Uverdig situasjon

Forut for dette, i mai 2016, blir det avholdt et fellesmøte hos Stenbergs fastlege. Til stede er Navs rådgivende overlege, Nav-leder, nevrolog og Stenberg selv.

– De kom fram til at det ikke var noe poeng med videre utprøving. Jeg ga også selv uttrykk for at min grense var nådd, etter 16 års sykdom. Den rådgivende overlegen skulle skrive under på at jeg var ferdig avklart mot uføretrygd. De ønsket kun en oppdatert erklæring fra spesialisten i klinisk psykologi, og det fikk de, forteller Stenberg.

Dagsavisen Fremtiden har fått tilgang på erklæringen fra Stenbergs fastlege, som bekrefter Stenbergs versjon av møtet:

«..der det ble vurdert at arbeidsrettet utprøving videre ikke var aktuelt av helsemessige årsaker».

I psykologens erklæring omtales blodproppene som en yrkesskade, og ifølge saksdokumentene Dagsavisen Fremtiden har fått tilgang på, skriver psykologen at Stenbergs situasjon kompliseres av at Nav utsetter ham for «en uverdig økonomisk – og psykisk svært belastende situasjon».

«Ut fra pasientens helsetilstand, skader, plager og smerter etter blodpropp – nivået av stress (PTSD) – mener jeg det ikke kan være tvil om at pasienten må ha krav på å få innvilget 100 prosent varig uføretrygd», avslutter spesialisten.

Les også: Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere

Noe å leve av

Nav avslår søknaden i juni 2017. De mener Stenberg skulle ha gått til undersøkelse hos en spesialist i Oslo.

– Jeg klarte ikke mer. Hva skulle han kunne komme fram til etter en 45-minutters konsultasjon, som ikke noen av de andre legene og spesialistene jeg har vært hos har funnet på 17 år? Nav ville ha meg til å skrive under på en aktivitetsplan, som ble det samme som å skrive under på at jeg var enig i begrunnelsen for avslaget. Det kunne jeg ikke. I stedet klagde jeg på vedtaket – og sto dermed uten noen inntekt.

I 2017 dør også en eldre, god venn av Stenberg – som han har tatt seg av den siste tiden før han døde. Stenberg arver sin venns lille leilighet på Strømsø, og dette gjør at han og sønnene har noe å leve av til klagen blir behandlet. I 2018 flytter de inn hos Stenbergs bror og hans tre barn på Gulskogen.

Men han har ikke helse eller ork til å følge opp sin egen sak. Avslaget fra Trygderetten kommer i februar 2019.

SAS’ forsikringsselskap sluttet å betale Stenberg i 2017 - da han ikke lenger fikk noen ytelse fra Nav. Dette er prosedyre.

I 2019 ber han dem likevel om å vurdere saken på nytt. Uavhengig av Nav, velger de å gjenoppta utbetalingene til Stenberg, og tilbakebetaler det han skulle hatt siden 2017.

Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser

Ikke helse til Nav

I dag lever Stenberg og guttene hans av denne beskjedne pensjonen, bidragsforskudd og barnetrygd – og de siste tre månedene har de fått betalt husleie, strøm og supplerende sosialstønad fra sosialkontoret.

De tre har totalt 14.100 kroner i måneden å leve av. Uten noen varig ytelse vil Stenberg aldri kunne få lån til å kjøpe bolig til seg og sønnene.

– Jeg har to friske unger, som jeg er utrolig stolt av. Nå er det de jeg prioriterer. Dessverre kan jeg ikke bare bestille krefter til å orke en runde til med Nav. De vurderte meg som ufør i 2007 og 2009, og jeg har ikke blitt bedre siden – tvert imot. Som om jeg ikke heller ville ha skaffet meg jobb - om jeg var i stand til det? Hvem vil vel leve slik jeg gjør?

Gjennom samtalen på kafeen har han rett som det er måttet stoppe opp. Han spør hva vi snakket om - og ber flere ganger om unnskyldning for den sviktende korttidshukommelsen.

– Det blir aldri nok for Nav, bemerker Lars Stenberg.

Etter 20 års sykdom har han gitt opp kampen.

Les også: Disse korona-ordningene for arbeidslivet gjelder i 2021

Ikke nok med anbefaling fra Nav lokalt

Dagsavisen Fremtiden har spurt Nav om hvorfor Stenberg ikke fikk varig uføretrygd, når Nav Drammen anbefalte ham å søke om dette, og han tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad i fem år, uten at helsen hans har blitt bedre.

Her svarer Anne Speilberg, direktør for Nav Vest-Viken, at kravene for tidsbegrenset uførestønad er noe annet enn varig uføretrygd, og fastholder at Stenberg ikke var ferdig utredet.

Hun presiserer også at arbeidsevnevurderingen fra lokalkontoret i Drammen i 2017 bare er et av flere dokumenter som ligger til grunn for en søknad om uføretrygd, men at det ikke er kontoret som vurderer om vilkårene er oppfylt.

Mener han trengte mer utredning

Hun mener at Navs rådgivende lege under fellesmøtet hos Stenbergs fastlege i 2016 konkluderte med at Stenberg ikke var ferdig utredet, og måtte vurderes av enda en spesialist. Denne spesialisten møtte han som nevnt ikke opp til. Dette er i skarp kontrast til versjonen Stenberg og fastlegen beskriver om hva som skjedde på møtet.

De fastholder at den felles konklusjonen fra møtet var at Stenberg ikke trengte å utredes mer.

– Loven er tydelig på kravene om at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført, og vi er forpliktet til å følge dette regelverket når vi behandler søknader, skriver Speilberg i en e-post til Dagsavisen Fremtiden.

Dagsavisen Fremtiden har spurt Nav om hvordan det kan ha seg at Stenberg ikke er ferdig utprøvd, når fem leger og spesialister, inkludert en av Navs egne rådgivende overleger, har kommet fram til at verken medisinsk behandling, eller oppfølging fra Nav, vil kunne få ham tilbake til arbeidslivet.

Dette svarer ikke Nav på.

Warning
Annonse
Annonse