Torgny Hasås

torgny@hasaas.no

På nettsiden faktaomformuesskatt.no går han igjennom eksempler på gründere som har vært framme i media og klagd på formuesskatten.

Er det korrekt det gründeren påstår, eller er bildet mer nyansert.

– Hva er det dere har funnet, snakker ikke gründerne sant?

– Det vi ser er at det nesten uten unntak er feilaktig, eller i beste fall sterkt overdrevet, sier Asle Olsen til FriFagbevegelse.

Olsen er gruppeleder for SV i Bjørnafjorden kommune. Han er ikke økonomutdannet, men utdannet ingeniør.

– Ofte når vi går gjennom eksemplene viser det seg at det er riktig at gründerne tar ut utbytte for å betale formuesskatten, men de tar ut mye mer enn det som skal til for å dekke skatteregningen.

Seks til sju ganger så mye

Han trekker fram et eksempel. Hvis en bedrift må betale én million kroner i formuesskatt, så må en ta ut 1,4 millioner kroner for å dekke skatten.

Men Olsen har bare kommet over ett eksempel der utbytte samsvarer med formuesskatten.

I de aller fleste tilfeller har gründerne tatt ut 6 seks til 7 ganger så mye.

Han har vært bort i eksempler der de har tatt ut over 30 ganger så mye som det har vært behov for.

I partilederdebatten under Arendalsuka trakk programleder Fredrik Solvang fram et eksempel, Dune Analytics.

Fredrik Haga har startet firma, men flyttet til Zug i Sveits angivelig fordi formuesskatten var på vei til å ta knekken på virksomheten hans.

Flyttet til Sveits

Da han flyttet til Sveits uttalte Haga til Financial Times: «Jeg måtte velge: skal jeg holde til i Norge eller vil jeg at selskapet mitt skal lykkes? Det handler ikke om å ikke ville betale skatt. Det handler om å skatte av penger jeg ikke har.»

Det er nettstedet Shifter som siterer Haga.

Men når Olsen og nettstedet faktaomformueskatt.no går inn og faktasjekker Dune Analytics og Hagas påstander, tegner det seg et annet bilde.

Dersom Fredrik Haga ikke hadde flyttet til Sveits, ville formuesskatten hans vært på 1,87 millioner kroner av en verdi på 217 millioner kroner i 2023.

Haga oppgir at han hadde måttet selge unna aksjer for å betale skatten.

Det er nylig gjennomført en aksjeutvidelse, emisjon i Dune Analytics. Da var én prosent av verdien 100 millioner kroner. Det er skatt på salg av aksjer.

Så for å få inn 1,87 millioner for å dekke skatten måtte han ha inn tre millioner kroner. Ifølge Olsen ville Haga da måtte selge 0,03 prosent av aksjene for å dekke formuesskatten.

Selge seg ut av livsverket

Faktaomformueskatt.no konkluderer da med at dette vil redusere Hagas eierandel i Dune Analytics fra 30,845 prosent til 30,815.

I et innlegg i Dagens Næringsliv fra tre år siden skriver Haga: «Da står jeg igjen med siste alternativ: selge meg ut av livsverket.»

På faktaomformueskatt.no skriver Olsen: «Det er på ingen måte noen som helst grunn til at dette skulle føre til at han måtte selge seg ut av livsverket.»

FriFagbevegelse har sendt en forespørsel til pressekontakten i Dune Analytics for å få en kommentar til Olsens analyser av Haga, økonomien i selskapet og skatteforhold. Vi har ikke fått svar.

Positive reaksjoner

Eksempelet med Dune Analytics er bare et av mange eksempler en kan lese om på nettsiden.

– Har du fått mange reaksjoner etter at du opprettet nettsiden?

– Ja, jeg har fått mange positive reaksjoner, blant annet fra partiene, svarer Olsen.

Men det er fra partiene på venstresida han har fått ros. Det har ikke kommet noen godord fra Høyre eller Fremskrittspartiet.

Egen rettelogg

– De fleste reaksjonene har kommet på Linkedin, sier Olsen.

Linkedin er et sosialt medium for yrkesutøvelse. Der har det kommet påstander om at det han har skrevet er feil.

– Men når jeg har gått inn i kritikken, har den falt fra hverandre.

På nettsiden hans er det en egen offentlig rettelogg der en kan gå inn å se hvilke endringer som er gjort i artiklene etter at de er publisert.

– Du er tydeligvis opptatt av skatt. Hvordan synes du skattesystemet skulle vært innrettet?

– Jeg er for formuesskatt, men det burde ha vært et høyere bunnfradrag slik at de med minste formuene ikke må betale skatt.

I dag er bunnfradraget for formuesskatt 1,7 millioner kroner. De som har mindre formue enn det, slipper å betale denne skatten.

– Dessuten ville jeg ha gjeninnført en arveavgift, også det med et høyere bunnfradrag, sier Olsen.

Han har til nå vært aleine om prosjektet, men har nå fått med seg en økonom som skal faktasjekke påstandene om at formuesskatten tar drepen på bedrifter.