Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Svenn-Erik Mamelund mener at vi må se mye mer på hvordan sosiale faktorer – som utdanning, inntekt og hvor trangt folk bor – spiller inn i møte med en pandemi, enn det som gjøres i dag.

I 25 år har han forsket på og snakket om historiske pandemier, og hvordan sosial ulikhet påvirker helsen til folk under pandemier. Særlig har han tatt for seg alle pandemiers «mor» – spanskesyken.

Influensasykdommen tok livet av 15.000 nordmenn i perioden 1918 til 1920, og risikoen for å dø var 50 prosent høyere på den gang trangbebodde og fattige Grønland i Oslo, enn på Frogner.

Utenfor beredskapen

Analyser som Mamelund har gjort av beredskapsplaner i europeiske land, i USA og hos Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at ulikhet er helt utelatt som risikofaktor. Planene tar naturlig nok for seg medisinske risikofaktorer, som hjertesykdommer, fedme og alder.

– Jeg hadde håpet at den sosiale dimensjonen skulle få plass i beredskapen når en pandemi ville starte, men først i juni kom norske myndigheter med en egen rapport om sosial sårbarhet knyttet til Covid-19-pandemien, sier Mamelund.

– Helt uavhengig av hvor gammel du er eller om du har en sykdom fra før, så vil faktorer som trangboddhet og hvilket yrke du har, spille en rolle for om du blir eksponert for og smittet av viruset, fortsetter han.

Hør forsker Svenn-Erik Mamelund fortelle om sin forskning i podkasten Rørsla

Fra vest til øst

Bor du trangt sammen med flere andre, blir du lettere smittet. Bussjåfører og taxisjåfører har langt flere kontaktpunkter i jobben enn arbeidstakere som kan sitte på hjemmekontor. Dessuten antar Mamelund at det også er en ulikhet i hvem som greier å tolke og følge smittevernrådene, der noen prosent flere av dem med lavere utdanning ikke følger rådene.

– Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei» som kom hjem fra skiferie i Sør-Europa. Men siden hørte vi ikke om særlig mange dødsfall på Oslos vestkant, sier Malmelund.

Han mener all informasjon fra både norske og svenske helsemyndigheter burde vært presentert på flere språk helt fra starten av. Det ville gjort kunnskapsgapet om viruset mindre i befolkningen.

Kronikk: Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. Konsekvensen er at viruset spres fortere

Kos og klem

I Sverige har det vært lettere å gjøre statistiske undersøkelser ettersom antall smittede og døde der er langt høyere enn i Norge, poengterer Mamelund. Der er ulike innvandrergrupper og folk med lavere utdanning overrepresentert på smitte- og dødelighetsstatistikken. Forskeren antar at det vil være ganske likt i Norge, selv om tallene er mer foreløpige her.

– Hva kan politikerne gjøre med måten vi bor på?

Forskjellene øker: Lavtlønte og ledige får det enda hardere under krisa

– Det har jeg ikke et klart svar på, annet enn at de må legge til rette for minst mulig ulikhet. Det er nok ikke myndighetenes oppgave verken å oppheve generasjonsboliger, å fortelle folk hvordan de skal bo eller hvor mange barn de skal ha. Og jeg synes det er utrolig leit hvis noen blir «straffet» med høyere eksponerings- og smitterisiko fordi de lever i kulturer hvor de kysser og klemmer mer enn oss, at de har flere middager med stor-familien og at de selv tar seg av sine eldre.

Forske på urfolk

Nylig fikk Mamelund stipend for å jobbe ett år i et internasjonalt miljø på prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS) i Oslo. Her skal de forske på hvorfor urfolk er så utsatt under influensapandemier, noe som også er tilfellet under den pågående pandemien.

Mamelund skulle egentlig forske på sosial ulikhet i forbindelse med influensa. Da Covid-19 kastet seg over oss i mars, kastet han seg over en hasteforespørsel fra Forskningsrådet om å forske på viruset. Han fikk «ja» på et prosjekt om sosial ulikhet i sykelighet, hvem som kan følge myndighetens smittevernråd og hvem som ble permittert. Videre kastet journalistene seg over ham, de ringte fra Berlin og New York, det var helt «bananas», og han måtte omtrent slå av telefonen.

Nå kjenner til og med han på en slags slitenhet. Selv om han og kona har stort hus med lekker hage en halvtime fra hovedstaden. Han kan til og med ta seg en sykkeltur i en utvidet lunsjpause.

Butikkansatt ble nektet å bruke munnbind på jobben – så snudde arbeidsgiveren

Savner kollegene

Siden 12. mars har Mamelund kun vært inne på kontoret i Oslo et par ganger. Han sier han savner den uformelle kaffepraten med kolleger, og at han kan føle seg litt «koko» uten det fysiske arbeidsfellesskapet, men velger å stå i «dugnaden».

– Jeg tror de aller fleste ønsker seg tilbake til et helt normalt familie- og arbeidsliv. Hvis vi får en vaksine, vil nok de fleste tilbake til kontoret, sier Mamelund.

(Saken fortsetter under bildet)

ULIKHET: – Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei», sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Siden har viruset vist seg å ramme andre sosiale lag hardest.

Jan-Erik Østlie

For Janne og Dag Rune forsvant tidsklemma med koronakrisen

Noen vil slite

Mamelund mener det for Norges del er for tidlig å si om pandemien vil være med å forsterke ulikhetene. Han sier vi globalt sett er svært heldige, vi har både oljefond, en godt utbygd velferdsstat og relativt små ulikheter i bunnen. Dessuten bor vi relativt spredt, og vi har ingen storbyer.

– Vi vet ikke ennå hvordan det vil gå med dem som mister skolegang, arbeid, og til og med livsverk. Og unge, nyutdannede som mislykkes med å komme seg ut i arbeidslivet akkurat i år, kan nok få problemer på lengre sikt, fordi starten var så brutal, sier Mamelund.

Forskning viser nemlig at en del som var så uheldige enten å miste jobben eller selge bolig med tap midt under finanskrisen, også ble hengende etter senere.

Koronakrisen sender ungdomsledigheten til alvorlig høyt nivå. – Det haster med tiltak

De som demonstrerer

Mamelund trekker fram USA som et land hvor sosiale ulikheter virkelig har blitt blottlagt nå. Han kan til dels forstå folk som demonstrerer mot strenge smitteverntiltak.

– Alenemoren som ikke fanges opp av velferdsordninger har selvsagt behov for å gå på jobben.

Kanskje er jobben tilfeldigvis en restaurant som måtte stenge på grunn av nettopp smitteverntiltak.

De ønsker ikke at de eldre skal dø, men samtidig får nedstengningene så enorme konsekvenser.

Alltid er det de som har minst fra før som rammes hardest under kriser, sier Svenn-Erik Mamelund.

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss