JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NÅTID: Svenn-Erik Mamelund, samfunnsgeograf og forsker ved OsloMet – storbyuniversitetet har en voldsom interesse for historiske pandemier, og plutselig sitter han og forsker på en pågående verdensomspennende virussykdom.

NÅTID: Svenn-Erik Mamelund, samfunnsgeograf og forsker ved OsloMet – storbyuniversitetet har en voldsom interesse for historiske pandemier, og plutselig sitter han og forsker på en pågående verdensomspennende virussykdom.

Jan-Erik Østlie

Koronakrisen

Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser

Lav sosial ulikhet er den beste nasjonale beredskapen i møte med pandemier, mener forsker Svenn-Erik Mamelund.



30.09.2020
11:25
02.10.2020 10:33

anne.siri@lomedia.no

Svenn-Erik Mamelund mener at vi må se mye mer på hvordan sosiale faktorer – som utdanning, inntekt og hvor trangt folk bor – spiller inn i møte med en pandemi, enn det som gjøres i dag.

I 25 år har han forsket på og snakket om historiske pandemier, og hvordan sosial ulikhet påvirker helsen til folk under pandemier. Særlig har han tatt for seg alle pandemiers «mor» – spanskesyken.

Influensasykdommen tok livet av 15.000 nordmenn i perioden 1918 til 1920, og risikoen for å dø var 50 prosent høyere på den gang trangbebodde og fattige Grønland i Oslo, enn på Frogner.

Utenfor beredskapen

Analyser som Mamelund har gjort av beredskapsplaner i europeiske land, i USA og hos Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at ulikhet er helt utelatt som risikofaktor. Planene tar naturlig nok for seg medisinske risikofaktorer, som hjertesykdommer, fedme og alder.

Jeg hadde håpet at den sosiale dimensjonen skulle få plass i beredskapen når en pandemi ville starte, men først i juni kom norske myndigheter med en egen rapport om sosial sårbarhet knyttet til Covid-19-pandemien, sier Mamelund.

– Helt uavhengig av hvor gammel du er eller om du har en sykdom fra før, så vil faktorer som trangboddhet og hvilket yrke du har, spille en rolle for om du blir eksponert for og smittet av viruset, fortsetter han.

Hør forsker Svenn-Erik Mamelund fortelle om sin forskning i podkasten Rørsla

Fra vest til øst

Bor du trangt sammen med flere andre, blir du lettere smittet. Bussjåfører og taxisjåfører har langt flere kontaktpunkter i jobben enn arbeidstakere som kan sitte på hjemmekontor. Dessuten antar Mamelund at det også er en ulikhet i hvem som greier å tolke og følge smittevernrådene, der noen prosent flere av dem med lavere utdanning ikke følger rådene.

Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei» som kom hjem fra skiferie i Sør-Europa. Men siden hørte vi ikke om særlig mange dødsfall på Oslos vestkant, sier Malmelund.

Han mener all informasjon fra både norske og svenske helsemyndigheter burde vært presentert på flere språk helt fra starten av. Det ville gjort kunnskapsgapet om viruset mindre i befolkningen.

Kronikk: Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. Konsekvensen er at viruset spres fortere

Kos og klem

I Sverige har det vært lettere å gjøre statistiske undersøkelser ettersom antall smittede og døde der er langt høyere enn i Norge, poengterer Mamelund. Der er ulike innvandrergrupper og folk med lavere utdanning overrepresentert på smitte- og dødelighetsstatistikken. Forskeren antar at det vil være ganske likt i Norge, selv om tallene er mer foreløpige her.

Hva kan politikerne gjøre med måten vi bor på?

Forskjellene øker: Lavtlønte og ledige får det enda hardere under krisa

– Det har jeg ikke et klart svar på, annet enn at de må legge til rette for minst mulig ulikhet. Det er nok ikke myndighetenes oppgave verken å oppheve generasjonsboliger, å fortelle folk hvordan de skal bo eller hvor mange barn de skal ha. Og jeg synes det er utrolig leit hvis noen blir «straffet» med høyere eksponerings- og smitterisiko fordi de lever i kulturer hvor de kysser og klemmer mer enn oss, at de har flere middager med stor-familien og at de selv tar seg av sine eldre.

Forske på urfolk

Nylig fikk Mamelund stipend for å jobbe ett år i et internasjonalt miljø på prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS) i Oslo. Her skal de forske på hvorfor urfolk er så utsatt under influensapandemier, noe som også er tilfellet under den pågående pandemien.

Mamelund skulle egentlig forske på sosial ulikhet i forbindelse med influensa. Da Covid-19 kastet seg over oss i mars, kastet han seg over en hasteforespørsel fra Forskningsrådet om å forske på viruset. Han fikk «ja» på et prosjekt om sosial ulikhet i sykelighet, hvem som kan følge myndighetens smittevernråd og hvem som ble permittert. Videre kastet journalistene seg over ham, de ringte fra Berlin og New York, det var helt «bananas», og han måtte omtrent slå av telefonen.

Nå kjenner til og med han på en slags slitenhet. Selv om han og kona har stort hus med lekker hage en halvtime fra hovedstaden. Han kan til og med ta seg en sykkeltur i en utvidet lunsjpause.

Butikkansatt ble nektet å bruke munnbind på jobben – så snudde arbeidsgiveren

Savner kollegene

Siden 12. mars har Mamelund kun vært inne på kontoret i Oslo et par ganger. Han sier han savner den uformelle kaffepraten med kolleger, og at han kan føle seg litt «koko» uten det fysiske arbeidsfellesskapet, men velger å stå i «dugnaden».

– Jeg tror de aller fleste ønsker seg tilbake til et helt normalt familie- og arbeidsliv. Hvis vi får en vaksine, vil nok de fleste tilbake til kontoret, sier Mamelund.

(Saken fortsetter under bildet)

ULIKHET: – Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei», sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Siden har viruset vist seg å ramme andre sosiale lag hardest.

ULIKHET: – Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei», sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Siden har viruset vist seg å ramme andre sosiale lag hardest.

Jan-Erik Østlie

For Janne og Dag Rune forsvant tidsklemma med koronakrisen

Noen vil slite

Mamelund mener det for Norges del er for tidlig å si om pandemien vil være med å forsterke ulikhetene. Han sier vi globalt sett er svært heldige, vi har både oljefond, en godt utbygd velferdsstat og relativt små ulikheter i bunnen. Dessuten bor vi relativt spredt, og vi har ingen storbyer.

Vi vet ikke ennå hvordan det vil gå med dem som mister skolegang, arbeid, og til og med livsverk. Og unge, nyutdannede som mislykkes med å komme seg ut i arbeidslivet akkurat i år, kan nok få problemer på lengre sikt, fordi starten var så brutal, sier Mamelund.

Forskning viser nemlig at en del som var så uheldige enten å miste jobben eller selge bolig med tap midt under finanskrisen, også ble hengende etter senere.

Koronakrisen sender ungdomsledigheten til alvorlig høyt nivå. – Det haster med tiltak

De som demonstrerer

Mamelund trekker fram USA som et land hvor sosiale ulikheter virkelig har blitt blottlagt nå. Han kan til dels forstå folk som demonstrerer mot strenge smitteverntiltak.

– Alenemoren som ikke fanges opp av velferdsordninger har selvsagt behov for å gå på jobben.

Kanskje er jobben tilfeldigvis en restaurant som måtte stenge på grunn av nettopp smitteverntiltak.

De ønsker ikke at de eldre skal dø, men samtidig får nedstengningene så enorme konsekvenser.

Alltid er det de som har minst fra før som rammes hardest under kriser, sier Svenn-Erik Mamelund.

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.09.2020
11:25
02.10.2020 10:33



Mest lest

Ragnar Moy blir anklaget for ikke å ha levert meldekort i to uker før han ble sykmeldt. Derfor får han ikke sykepenger.

Ragnar Moy blir anklaget for ikke å ha levert meldekort i to uker før han ble sykmeldt. Derfor får han ikke sykepenger.

Privat

Ragnar har vært sykmeldt i snart ett år – venter fremdeles på sykepenger fra Nav

TETT PÅ: Regionsekretær Nils-Olav Nøss i HK har fulgt Monica C. Furuberg og saken hennes i et år.

TETT PÅ: Regionsekretær Nils-Olav Nøss i HK har fulgt Monica C. Furuberg og saken hennes i et år.

Brian Cliff Olguin

Monica påpekte feil og stilte spørsmål til sjefen. Så ble hun truet til å si opp

Ronja Jacobsson ønsker at flere arbeidsgivere skal satse på unge jobbsøkere, til tross for at de har mindre erfaring.

Ronja Jacobsson ønsker at flere arbeidsgivere skal satse på unge jobbsøkere, til tross for at de har mindre erfaring.

Emmie Olivia Kristiansen

Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

Med Listhaug i lederstolen gjentar Frp-landsmøtet kravet fra Siv Jensens tale til landsstyret.

Med Listhaug i lederstolen gjentar Frp-landsmøtet kravet fra Siv Jensens tale til landsstyret.

Jan-Erik Østlie

Frp-landsmøtet «vedtok» å øke lønna for sykepleiere: – Ganske uvanlig, mener Fafo-forsker

OPP I LØNN: Vinmonopolet går så det suser. Nå går de ansatte opp i lønn.

OPP I LØNN: Vinmonopolet går så det suser. Nå går de ansatte opp i lønn.

Martin Guttormsen Slørdal

Vinmonopol-ansatte får betalt for rekordår

Målingen gjør SV-leder Audun Lysbakken optimistisk med tanke på høstens valg, selv om han vet at ikke noe kan tas for gitt.

Målingen gjør SV-leder Audun Lysbakken optimistisk med tanke på høstens valg, selv om han vet at ikke noe kan tas for gitt.

Jan-Erik Østlie

Opprykk for SV. Nå er partiet større enn Frp. Det gir solid rødgrønt flertall

VINDU: Egle Rimdzuite og Mindaugas Giedraitis jobber sammen med vindusproduksjon i Nordland.

VINDU: Egle Rimdzuite og Mindaugas Giedraitis jobber sammen med vindusproduksjon i Nordland.

Tormod Ytrehus

Mange lokkes av norsk lønn, men Egle og Mindaugas ville ha mer fritid

Frode Alfheim mener tirsdagens debatt om tilknytningen til Acer er unødvendig.

Frode Alfheim mener tirsdagens debatt om tilknytningen til Acer er unødvendig.

Jan-Erik Østlie

Acer opp i Stortinget på nytt: – Det er nok omkamper nå, mener LO-topp

ØKT LØNN: LOs 1.sekretær Julie Lødrup og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har fått lønna regulert med 2 prosent. Her fra det siste  digitale representantskapsmøte i LO.

ØKT LØNN: LOs 1.sekretær Julie Lødrup og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har fått lønna regulert med 2 prosent. Her fra det siste digitale representantskapsmøte i LO.

Jan-Erik Østlie

Lønnsøkning for LO-ledelsen

FORBEREDELSER: Storbyuniversitetet Oslo Met står på listen over virksomheter som kan bli tatt ut i streik. Her fra forberedelsene i 2019; Ingvild Nordang (t.h.) som ledet LO Stats lokale streikekomité, sammen med Cecilia Novas (t.v.) og Amir Haghighi.

FORBEREDELSER: Storbyuniversitetet Oslo Met står på listen over virksomheter som kan bli tatt ut i streik. Her fra forberedelsene i 2019; Ingvild Nordang (t.h.) som ledet LO Stats lokale streikekomité, sammen med Cecilia Novas (t.v.) og Amir Haghighi.

Merete Jansen

Statsansatte henter fram streikevestene. Her er første streikeuttak

Kommentar

Tormod Ytrehus

«Vi kan få en ungdomsgenerasjon som blir rammet for livet», skriver Svein-Yngve Madssen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) gjør det godt på spørreundersøkelsen blant Fellesforbundets medlemmer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) gjør det godt på spørreundersøkelsen blant Fellesforbundets medlemmer.

Leif Martin Kirknes og Jan-Erik Østli

Ap og Sp jevnstore blant Fellesforbundets medlemmer

– Gi LO-pengene tilbake, er oppfordringen fra Rasmus Hansson til SV.

– Gi LO-pengene tilbake, er oppfordringen fra Rasmus Hansson til SV.

Ole Palmstrøm

MDG ber SV betale tilbake pengene fra LO. – Faller meg ikke inn, svarer SV-lederen

Nye anslag sier at arbeidsledigheten vil bli på 3,5 prosent i år. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn det som ble anslått i fjor høst.

Nye anslag sier at arbeidsledigheten vil bli på 3,5 prosent i år. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn det som ble anslått i fjor høst.

Tormod Ytrehus

Regjeringen vil halvere permitteringstiden – tross anslag om høy ledighet

Natalia Levytska

Natalia Levytska

Confederation of Free Trade Unions of Ukraine (KVPU)

Kvinner rammes hardere av koronaen enn menn. Fem kvinner fra hele verden forteller sine historier

Nav legger opp til fleksibilitet i kravet om tilbakebetaling av forskudd på dagpenger..

Nav legger opp til fleksibilitet i kravet om tilbakebetaling av forskudd på dagpenger..

Hanna Skotheim

Ledige og permitterte skylder Nav 2,8 milliarder kroner

– Da Veivesenet utførte vedlikehold i egen regi, fikk man brukt maskinparken maksimalt, sier tillitsvalgt i Mesta Håkon Småbrekke. (Illustrasjonsfoto)

– Da Veivesenet utførte vedlikehold i egen regi, fikk man brukt maskinparken maksimalt, sier tillitsvalgt i Mesta Håkon Småbrekke. (Illustrasjonsfoto)

Dorthe Karlsen

– Mer vei for pengene om Statens vegvesen får tilbake ansvar for drift og vedlikehold, mener tillitsvalgt

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Erlend Angelo

Kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg? Her er de ulike erfaringene fra Oslo

Det høres ut som Erna Solberg er mest opptatt av å bli sittende som statsminister enn å bekjempe økende forskjeller, mener Aps Bjørnar Skjæran.

Det høres ut som Erna Solberg er mest opptatt av å bli sittende som statsminister enn å bekjempe økende forskjeller, mener Aps Bjørnar Skjæran.

Aslak Bodahl

Aps nestleder om Erna Solberg: – Hun virker sliten og trenger avløsning

Arbeidsledigheten er fortsatt høy i Norge, særlig blant unge.

Arbeidsledigheten er fortsatt høy i Norge, særlig blant unge.

Erlend Angelo

Arbeidsledig? Her er karriererådgiverens 10 tips


Flere saker