JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NÅTID: Svenn-Erik Mamelund, samfunnsgeograf og forsker ved OsloMet – storbyuniversitetet har en voldsom interesse for historiske pandemier, og plutselig sitter han og forsker på en pågående verdensomspennende virussykdom.

NÅTID: Svenn-Erik Mamelund, samfunnsgeograf og forsker ved OsloMet – storbyuniversitetet har en voldsom interesse for historiske pandemier, og plutselig sitter han og forsker på en pågående verdensomspennende virussykdom.

Jan-Erik Østlie

Koronakrisen

Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser

Lav sosial ulikhet er den beste nasjonale beredskapen i møte med pandemier, mener forsker Svenn-Erik Mamelund.



30.09.2020
11:25
02.10.2020 10:33

anne.siri@lomedia.no

Svenn-Erik Mamelund mener at vi må se mye mer på hvordan sosiale faktorer – som utdanning, inntekt og hvor trangt folk bor – spiller inn i møte med en pandemi, enn det som gjøres i dag.

I 25 år har han forsket på og snakket om historiske pandemier, og hvordan sosial ulikhet påvirker helsen til folk under pandemier. Særlig har han tatt for seg alle pandemiers «mor» – spanskesyken.

Influensasykdommen tok livet av 15.000 nordmenn i perioden 1918 til 1920, og risikoen for å dø var 50 prosent høyere på den gang trangbebodde og fattige Grønland i Oslo, enn på Frogner.

Utenfor beredskapen

Analyser som Mamelund har gjort av beredskapsplaner i europeiske land, i USA og hos Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at ulikhet er helt utelatt som risikofaktor. Planene tar naturlig nok for seg medisinske risikofaktorer, som hjertesykdommer, fedme og alder.

Jeg hadde håpet at den sosiale dimensjonen skulle få plass i beredskapen når en pandemi ville starte, men først i juni kom norske myndigheter med en egen rapport om sosial sårbarhet knyttet til Covid-19-pandemien, sier Mamelund.

– Helt uavhengig av hvor gammel du er eller om du har en sykdom fra før, så vil faktorer som trangboddhet og hvilket yrke du har, spille en rolle for om du blir eksponert for og smittet av viruset, fortsetter han.

Hør forsker Svenn-Erik Mamelund fortelle om sin forskning i podkasten Rørsla

Fra vest til øst

Bor du trangt sammen med flere andre, blir du lettere smittet. Bussjåfører og taxisjåfører har langt flere kontaktpunkter i jobben enn arbeidstakere som kan sitte på hjemmekontor. Dessuten antar Mamelund at det også er en ulikhet i hvem som greier å tolke og følge smittevernrådene, der noen prosent flere av dem med lavere utdanning ikke følger rådene.

Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei» som kom hjem fra skiferie i Sør-Europa. Men siden hørte vi ikke om særlig mange dødsfall på Oslos vestkant, sier Malmelund.

Han mener all informasjon fra både norske og svenske helsemyndigheter burde vært presentert på flere språk helt fra starten av. Det ville gjort kunnskapsgapet om viruset mindre i befolkningen.

Kronikk: Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. Konsekvensen er at viruset spres fortere

Kos og klem

I Sverige har det vært lettere å gjøre statistiske undersøkelser ettersom antall smittede og døde der er langt høyere enn i Norge, poengterer Mamelund. Der er ulike innvandrergrupper og folk med lavere utdanning overrepresentert på smitte- og dødelighetsstatistikken. Forskeren antar at det vil være ganske likt i Norge, selv om tallene er mer foreløpige her.

Hva kan politikerne gjøre med måten vi bor på?

Forskjellene øker: Lavtlønte og ledige får det enda hardere under krisa

– Det har jeg ikke et klart svar på, annet enn at de må legge til rette for minst mulig ulikhet. Det er nok ikke myndighetenes oppgave verken å oppheve generasjonsboliger, å fortelle folk hvordan de skal bo eller hvor mange barn de skal ha. Og jeg synes det er utrolig leit hvis noen blir «straffet» med høyere eksponerings- og smitterisiko fordi de lever i kulturer hvor de kysser og klemmer mer enn oss, at de har flere middager med stor-familien og at de selv tar seg av sine eldre.

Forske på urfolk

Nylig fikk Mamelund stipend for å jobbe ett år i et internasjonalt miljø på prestisjefylte Senter for grunnforskning (CAS) i Oslo. Her skal de forske på hvorfor urfolk er så utsatt under influensapandemier, noe som også er tilfellet under den pågående pandemien.

Mamelund skulle egentlig forske på sosial ulikhet i forbindelse med influensa. Da Covid-19 kastet seg over oss i mars, kastet han seg over en hasteforespørsel fra Forskningsrådet om å forske på viruset. Han fikk «ja» på et prosjekt om sosial ulikhet i sykelighet, hvem som kan følge myndighetens smittevernråd og hvem som ble permittert. Videre kastet journalistene seg over ham, de ringte fra Berlin og New York, det var helt «bananas», og han måtte omtrent slå av telefonen.

Nå kjenner til og med han på en slags slitenhet. Selv om han og kona har stort hus med lekker hage en halvtime fra hovedstaden. Han kan til og med ta seg en sykkeltur i en utvidet lunsjpause.

Butikkansatt ble nektet å bruke munnbind på jobben – så snudde arbeidsgiveren

Savner kollegene

Siden 12. mars har Mamelund kun vært inne på kontoret i Oslo et par ganger. Han sier han savner den uformelle kaffepraten med kolleger, og at han kan føle seg litt «koko» uten det fysiske arbeidsfellesskapet, men velger å stå i «dugnaden».

– Jeg tror de aller fleste ønsker seg tilbake til et helt normalt familie- og arbeidsliv. Hvis vi får en vaksine, vil nok de fleste tilbake til kontoret, sier Mamelund.

(Saken fortsetter under bildet)

ULIKHET: – Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei», sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Siden har viruset vist seg å ramme andre sosiale lag hardest.

ULIKHET: – Viruset så først ut til å være en elitesykdom, brakt til Norge av «kjekk og grei», sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Siden har viruset vist seg å ramme andre sosiale lag hardest.

Jan-Erik Østlie

For Janne og Dag Rune forsvant tidsklemma med koronakrisen

Noen vil slite

Mamelund mener det for Norges del er for tidlig å si om pandemien vil være med å forsterke ulikhetene. Han sier vi globalt sett er svært heldige, vi har både oljefond, en godt utbygd velferdsstat og relativt små ulikheter i bunnen. Dessuten bor vi relativt spredt, og vi har ingen storbyer.

Vi vet ikke ennå hvordan det vil gå med dem som mister skolegang, arbeid, og til og med livsverk. Og unge, nyutdannede som mislykkes med å komme seg ut i arbeidslivet akkurat i år, kan nok få problemer på lengre sikt, fordi starten var så brutal, sier Mamelund.

Forskning viser nemlig at en del som var så uheldige enten å miste jobben eller selge bolig med tap midt under finanskrisen, også ble hengende etter senere.

Koronakrisen sender ungdomsledigheten til alvorlig høyt nivå. – Det haster med tiltak

De som demonstrerer

Mamelund trekker fram USA som et land hvor sosiale ulikheter virkelig har blitt blottlagt nå. Han kan til dels forstå folk som demonstrerer mot strenge smitteverntiltak.

– Alenemoren som ikke fanges opp av velferdsordninger har selvsagt behov for å gå på jobben.

Kanskje er jobben tilfeldigvis en restaurant som måtte stenge på grunn av nettopp smitteverntiltak.

De ønsker ikke at de eldre skal dø, men samtidig får nedstengningene så enorme konsekvenser.

Alltid er det de som har minst fra før som rammes hardest under kriser, sier Svenn-Erik Mamelund.

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.09.2020
11:25
02.10.2020 10:33



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Håvard Sæbø

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

Werner Juvik

Nå kan Gry juble for millionutbetaling: – Jeg har nesten ikke ord

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Omar Jørgensen

SV, Ap og Sp enige om nytt statsbudsjett: Her er noe av det de ble enige om

Colourbox.com

Det blir likevel feriepenger på dagpenger for arbeidsløse og permitterte

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

Tri Nguyen Dinh

Utenlandske eiere tok ut 722 millioner kroner i utbytte fra krisestøttede bedrifter

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv


Flere saker