Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– De første som mister jobben i forbindelse med økonomiske kriser er folk med kort ansiennitet eller en løs tilknytning til arbeidslivet. Enda verre er det for dem som ikke hadde jobb i utgangspunktet. De har mistet muligheten helt, sier Øystein M. Hernæs ved Frisch-senteret til FriFagbevegelse.

Fattige og ressurssvake

I artikkelen «Kriser rammer sosialt skjevt», først publisert på Stat & Styring, redegjør Hernæs for hvordan koronapandemien, i likhet med økonomiske kriser som depresjonen på 1930-tallet og finanskrisen i 2008 og 2009, slår ulikt ut på tvers av sosioøkonomiske grupper.

– I de økonomiske krisene har fattige og ressurssvake oftest blitt hardest rammet, sier Hernæs.

Les også: Koronakrisa er med på å øke forskjellene, mener over halvparten av LO-tillitsvalgte

– De som allerede befant seg utenfor arbeidslivet før krisa, får dessuten enda hardere konkurranse og risikerer mindre kontakt med omverdenen. Andelen ufaglært arbeidskraft er også høy i næringer som kutter raskt når nedturen kommer, føyer seniorforskeren til.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Sosiale skjevheter

Kriser forårsaket av pandemier rammet sosialt skjevt, viser forskning. Ikke minst gjelder dette for Svenn-Erik Mamelunds omfattende studier av spanskesyken som var i Norge i 1918–1919.

– En særegenhet ved spanskesyken var at den rammet unge voksne hardest, men den hadde også en tydelig sosial slagside, sier Hernæs, og viser til hvordan dødstallene var høyere i arbeiderklassen og blant personer i små leiligheter enn i de større leilighetene i middelklassen og borgerskapet.

Blant den fjerdedelen som tjener mest og minst i Norge i dag, er det fire ganger så mange som bor trangt i sistnevnte kategori, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Likevel bor nordmenn ganske romslig. Av de 25 prosent lavest lønte har 80 prosent minst ett rom eller 25 kvadratmeter per person.

Forskjellene er likevel synlige. Større boliger gir utvilsomt bedre muligheter for å holde avstand, først og fremst fordi det er mer fristende å være hjemme enn å oppholde seg ute. Å holde avstand for å unngå smitte er like viktig på fritiden som på arbeidsplassen, skriver Hernæs i sin artikkel.

Saken fortsetter under bildet.

Seniorforsker Øystein M. Hernæs ved Frisch-senteret har skrevet om hvordan kriser rammer de minst privilegerte.

Pressebilde

Flere enn de lavtlønte

Blant årsakene som bidrar til at koronakrisen rammer sosialt skjevt, nevner også Frisch-forskeren betydningen av boforhold:

• Ulik direkte eksponering for smitte

• Ulike forutsetninger for tilpasning på jobben

• Ulike forutsetninger for tilpasning i hjemmet

• Ulike forutsetninger for å få med seg og følge smittevernråd

• Ulik helse

– Koronakrisen rammer også bredt og omfatter flere enn de lavtlønte, sier Hernæs og støtter seg til tidligere forskning under koronapandemien. Blant annet har forskerkolleger ved Frisch-senteret i en analyse som baserte seg på dagpengesøknader tidlig i krisen fastslått det samme.

Les også: 170.000 færre er permitterte nå enn da Norge stengte. Nav tror at nedgangen vil fortsette

Inntekt, utdanning eller yrke spilt en mindre rolle. Søkerne utgjorde det brede lag av befolkningen, selv om kvinner, innvandrere og personer som er oppvokst i familier med lav inntekt var overrepresentert.

Et framtidig behov

– Det er selvsagt en sosial slagside ved denne pandemien, først og fremst fordi de minst privilegerte har færre ressurser til å tilpasse seg utfordringer og omstillinger, men de negative ringvirkningene er mindre enn i andre land, sier han.

Konklusjonen er at grupper med lavest lønninger får unngjelde mest – det være seg koronakrisen eller tidligere kriser. I tiden framover mener Hernæs at det blir viktig å følge opp flere enn akkurat de som har mistet deler av inntekten sin.

Seniorforskeren nevner spesielt personer som før krisen bare hadde en løs tilknytning til eller var helt utenfor arbeidsmarkedet, ved siden av barn og unge med en krevende hjemmesituasjon.