Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Seks av ti tillitsvalgte i LO mener det er sannsynlig at koronakrisen kommer til å føre til økte inntektsforskjeller i Norge. To av ti har ingen mening om forskjellene vil øke, mens bare én av ti mener dette ikke er sannsynlig, viser en fersk utgave av LOs tillitsvalgtbarometer.

– Kriser rammer som regel skjevt. Korona-krisen er ikke noe unntak. Ikke bare gjennom eksponering for smitte, men også om forutsetninger og muligheter for å tilpasse seg både jobb- og hjemmesituasjonen. Unge og de med minst utdanning rammes særlig sterkt av arbeidsløshet som følge av krisen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Økt konkurranse om jobber

LOs tillitsvalgtpanel ble opprettet i 2012, og gjennomføres flere ganger i året av Fafo på oppdrag fra LO. Formålet er å gjennomføre spørreundersøkelser der tillitsvalgte kan si sin mening om aktuelle temaer i norsk arbeidsliv.

– Blir arbeidsløsheten langvarig, kan ulikhetene få en langt større dimensjon over seg, mener han.

Les også: Sp-lederen vil bekjempe forskjellene i Norge og sier bastant nei til borgerlig samarbeid

Han peker på økt konkurranse om jobbene som en av de store utfordringene det vil skape.

– Personer med lite formell utdanning vil ytterligere svekke sin situasjon på jobbmarkedet. Flere skyves lenger bort fra arbeidslivet og over på for eksempel helserelaterte ytelser, påpeker LO-lederen.

– Konsekvensen kan bli en økt todeling av arbeidslivet. Vilkårene for læring og lønnsforhold har allerede vært under press i deler av privat sektor hvor organisasjonsgraden er lav, sier Gabrielsen.

Digitale ferdigheter

Han mener det også vil forsterke skjevheten i digitale ferdigheter.

– Mange som er i arbeid opplever et byks framover på dette området, mens arbeidsløse ikke får ta del i utviklingen. Å ha gode digitale ferdigheter blir stadig viktigere både i arbeids- og samfunnslivet, sier Gabrielsen.

– Andelen fattige familier kan øke, og risikoen er at vi får en ungdomsgenerasjon som vil oppleve varige følger av krisen, mener LO-lederen.

Ifølge Gabrielsen er det mange gode grunner til å motarbeide utviklingen med stadig økte ulikheter i samfunnet:

– Økte forskjeller er urettferdig og begrenser den enkeltes frihet til å skape seg et godt liv. Det svekker vekstevnen. Flere påpeker en sammenheng mellom små forskjeller og økonomisk vekst. Økt ulikhet svekker tillitsnivået i samfunnet og reduserer viljen til omstilling. Det vil gjøre det mer ressurskrevende å få til fellesskapsløsninger, mener LO-lederen.

Som gift i modellen

Dersom lønnsforskjellene øker, kan det også gå utover virksomhetenes vilje til å investere i ansattes kompetanse, legger han til.

Les også: Tillitsvalgt i krisetid: Slik tar du som best vare på medlemmene dine – og deg selv

– Økt ulikhet er gift i den norske modellen. Modellen er avhengig av bred oppslutning om et høyt skattenivå for å finansiere godt utbygde velferdsordninger. Det blir vanskelig hvis bruken av velferdsordninger blir for skjev. Den norske modellen er vårt viktigste verktøy for å få til en god velferdsutvikling, mener han.

– Økte forskjeller vanskeliggjør grønn omstilling gjennom mer begrensede muligheter for kollektiv handling, sier Hans-Christian Gabrielsen.

Staten i sentral rolle

LO-lederen mener jobb nummer én for å snu trenden blir å sørge for at det skapes nye jobber. Det innebærer ifølge Gabrielsen også at kommuneøkonomien blir sterk nok til både å kunne tilby gode tjenester og velferdsordninger og også kunne sette i gang prosjekter som skaper arbeid.

– Stramme kommunebudsjetter svekker kommunenes mulighet til å være en aktiv motkonjunkturmoderator, sier han.

Gabrielsen mener staten må ha en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for at det skapes arbeidsplasser i det private.

Å ta en investeringsbeslutning ved to anlegg for karbonfangst- og lagring kan for eksempel skape 40.000 nye arbeidsplasser alene og trygge 70-80.000 arbeidsplasser, mener LO-lederen.

– Å kutte i formuesskatten er milevis unna hva som er påkrevd i denne situasjonen. At den sterkeste ryggen ikke tar den sterkeste børen, bidrar bare til å svekke skattemoralen. Sju år med lavere formuesskatt har vist at det heller ikke har noen effekt for å skape arbeidsplasser, mener LO-lederen.