JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjemmekontor under pandemien:

Livet ble snudd på hodet for Janne og Dag Rune. Nå er hverdagsstresset borte

For mange arbeidstakere er hjemmekontor i ferd med å bli den nye normalen. Janne Marie Svendsen i DNB kan ikke tenke seg å gå tilbake hverdagen slik den var før korona.
VED STUEBORDET: Hjemmekontor har tatt bort hverdagsstresset i familien Svendsen, men det er viktig å få andre impulser enn hjemmets fire vegger, mener Janne Marie og Dag Rune Svendsen.

VED STUEBORDET: Hjemmekontor har tatt bort hverdagsstresset i familien Svendsen, men det er viktig å få andre impulser enn hjemmets fire vegger, mener Janne Marie og Dag Rune Svendsen.

Martin Guttormsen Slørdal

ragnhild@lomedia.no

I en treroms leilighet på Oppsal i Oslo viser Janne Marie Svendsen fram den lille kontorplassen hun har rigget til i stua. Et hvitt skatoll tjener som skrivebordspult, klemt inn mellom en reol og sofaen. «Kontorstolen» er en vanlig kjøkkenstol som Svendsen har forsøkt å bygge opp i høyden med et sitteunderlag og en pute.

Inne på barnerommet vegg i vegg har ektemannen Dag Rune Svendsen begynt på dagens arbeidsøkt. Et løvehode i kosedyrplysj pynter opp veggen over den provisoriske arbeidsplassen. Den bærbare PC-en hviler på en stabel av tykke bøker.

Ekteparet Svendsen er begge ansatt i DNB og har i all hovedsak jobbet slik – fra hvert sitt rom i leiligheten – siden landet stengte ned den 12. mars. Ergonomisk sett er det ikke optimalt, påpeker de. Likevel har livet på hjemmekontor noen åpenbare gevinster.

Vi har fått bukt med tidsklemma. Hverdagsstresset er borte. Vi opplever å ha mer tid, rett og slett, sier Janne Marie Svendsen.

Før korona pleide dagen å starte 05.40. Nå har familien på tre sluttet å bruke vekkeklokke. Der de før måtte reise hjemmefra 07.15 for å rekke å levere i barnehagen og være på kontoret til 08.15, er det nå bare å åpne PC-skjermen, så er arbeidsdagen i gang. Stress-hodepinen som av og til meldte seg tidligere, er mer eller mindre borte vekk, forteller småbarnsmoren.

Vi sover lenger om morgenen og kan levere senere i barnehagen. Det gir en annen ro i hverdagen, påpeker hun.

Ved ikke å reise til og fra jobb hver eneste dag, har paret fått mer tid til å følge opp datteren på tre år. Fra hjemmekontoret er det fullt mulig å sette på en klesvask eller å begynne på middagen før arbeidsdagen er ferdig. Ettermiddagene har blitt romsligere, og alle føler seg mer uthvilt.

PC-HJØRNE: Janne Marie Svendsen har gått til innkjøp av et skatoll for å ha en kontorplass som kan stues vekk om ettermiddagene. Nå som hjemmekontor ser ut til å bli en mer permanent ordninger, håper hun på et tilskudd fra arbeidsgiver til for eksempel kontorstol.

PC-HJØRNE: Janne Marie Svendsen har gått til innkjøp av et skatoll for å ha en kontorplass som kan stues vekk om ettermiddagene. Nå som hjemmekontor ser ut til å bli en mer permanent ordninger, håper hun på et tilskudd fra arbeidsgiver til for eksempel kontorstol.

Martin Guttormsen Slørdal

Høy produktivitet og lavere sykefravær

De gode opplevelsene med hjemmekontor deler ekteparet Svendsen med et flertall av de DNB-ansatte, skal vi tro Brita Alsos, divisjonsdirektør for HR i DNB. Per i dag jobber omtrent to tredeler av de ansatte i DNB hovedsakelig fra hjemmekontor. Erfaringene fra det siste halvåret har vært overraskende positive, sier Alsos.

Hjemmekontor har vist seg å fungere veldig godt for veldig mange. Også for mange av lederne våre har det vært en øyeåpner hvor bra det faktisk har fungert, sier Alsos.

En kartlegging gjennomført i mai viste at de ansatte gjennomgående meldte tilbake om høy produktivitet og at de opplevde å få god oppfølging av sine ledere selv om de ikke var fysisk til stede på jobben. Også sykefraværet har gått ned.

Innsikt: Slik tilrettelegger ulike arbeidsgiverne for hjemmekontor under koronapandemien

Så gode er erfaringene med hjemmekontor, at konsernet vurderer å gjøre økt bruk av hjemmekontor mer permanent – også etter at pandemien er over.

– Det er ikke endelig besluttet, men det er det vi bereder grunnen for nå. Vi opplever at det er en forventning fra hele organisasjonen, både ansatte og ledere, at vi tenker i nye baner.

DNB har satt i gang et arbeid som skal se på mer fleksible arbeidsformer. Alsos forteller at de kaller det «fleksibelt arbeid» og ikke «hjemmekontor» fordi man også kan sitte andre steder å jobbe enn hjemme.

Konserntillitsvalgt i DNB for LO Finans, Jannicke Skaanes, mener det er riktig vei å gå.

– Tilbakemeldingene vi har fått fra de ansatte, har vært overveiende positive. Ansatte melder tilbake om mindre stress og mer overskudd i hverdagen. Samtidig er det mange som sier de får mer ro og dermed jobber mer effektivt hjemme, sier hun.

PÅ BARNEROMMET: Dag Rune Svendsen har sin provisoriske kontorplass på rommet til datteren. Den siste tiden har ekteparet begynt å se seg om etter en større bolig.

PÅ BARNEROMMET: Dag Rune Svendsen har sin provisoriske kontorplass på rommet til datteren. Den siste tiden har ekteparet begynt å se seg om etter en større bolig.

Martin Guttormsen Slørdal

Bedre balanse mellom jobb og fritid

DNB er ikke den eneste virksomheten som planlegger for mer hjemmekontor. Da NHO-foreningen Abelia gjennomførte en spørreundersøkelse blant de 200 største medlemsbedriftene sine, svarte 65 prosent at de legger opp til mer bruk av hjemmekontor etter at pandemien er over. Mer enn 80 prosent av bedriftene oppga at produktiviteten enten hadde gått opp eller vært like god under pandemien.

Også arbeidstakerne ser stort sett ut til å trives med hjemmekontor-tilværelsen. En undersøkelse fra Respons Analyse, utført blant høyt utdannede arbeidstakere i slutten av mai, viste at mer enn seks av ti trivdes med hjemmekontor. Og da Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i vår gjennomførte sin årlige spørreundersøkelse for YS Abeidslivsbarometer, var det overordnede bildet at arbeidstakerne opplevde mindre stress og tidspress i hverdagen. Sammenlignet med fjoråret var det færre som oppga at de følte seg utslitt etter jobb, og alle kategorier av ansatte ga uttrykk for at balansen mellom jobb og fritid hadde blitt bedre. Økt bruk av hjemmekontor er med på å forklare disse resultatene, mener forskerne.

Mer hjemmekontor under og etter korona: Hvilken forsikring gjelder hvis PCen begynner å brenne på hjemmekontor?

ARBEIDSHJØRNE: Dag Rune Svendsen jobber fra barnerommet mens datteren er i barnehagen.

ARBEIDSHJØRNE: Dag Rune Svendsen jobber fra barnerommet mens datteren er i barnehagen.

Martin Guttormsen Slørdal

De høyt utdannede sitter hjemme

Det er imidlertid ikke alle som kan jobbe hjemmefra. Andelen som sitter på hjemmekontor, øker med utdanningsnivå, noe blant annet Arbeidslivsbarometeret til YS viser. Her svarte i snitt fire av ti arbeidstakere at de var pålagt hjemmekontor. Men blant dem med høy utdanning og høy inntekt, var nesten sju av ti på hjemmekontor.

Koronakrisen vil dermed kunne gi enda mer fleksibilitet i hverdagen for mange, særlig blant dem med høy utdanning. I den andre enden av skalaen er de med lav inntekt og lav utdanning. De jobber i større grad i «førstelinje»-yrker, for eksempel innen transport, pleie og omsorg og varehandel, og har måttet leve med større risiko for smitte på jobb.

Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne

Føyer seg inn i et mønster

Yrke er kanskje den viktigste indikatoren på hvilken posisjon en har i samfunnet, påpeker sosiolog og postdoktor Jørn Ljunggren ved Universitetet i Oslo.

Veldig mange goder og byrder i samfunnet, fra inntekt til risiko for yrkesskader, er knyttet til nettopp yrkesklasse, påpeker han. Muligheten til å ha hjemmekontor føyer seg inn i mønsteret av forskjeller som allerede finnes, og med koronakrisen har dette blitt enda mer tydelig, mener Ljunggren.

– De av oss som kunne flytte arbeidsoppgavene hjem, kunne dermed opprettholde ansettelsesforholdet og motta full lønn, mens andre yrkesgrupper, som ikke hadde den samme muligheten, ble permittert.

Muligheten for hjemmekontor kan si mye om hvilken frihet og selvbestemmelse en har i arbeidshverdagen, påpeker forskeren. Og nettopp graden av selvbestemmelse, viser forskningen, henger sammen med hvor fornøyde vi er på jobb. Mer selvbestemmelse gir generelt høyere trivsel.

Hjemmekontor er imidlertid ikke et utvetydig gode, påpeker Ljunggren. Om hjemmekontor oppleves som en god løsning er i stor grad avhengig av livssituasjon.

Tilbakeblikk: Et halvt år med koronaviruset – slik preget tiltakene Norge

JOBBER EFFEKTIVT HJEMME: Divisjonskoordinator i DNB, Janne Marie Svendsen, opplever at hun får ro til å jobbe produktivt hjemme, men savner å komme ut og treffe folk.

JOBBER EFFEKTIVT HJEMME: Divisjonskoordinator i DNB, Janne Marie Svendsen, opplever at hun får ro til å jobbe produktivt hjemme, men savner å komme ut og treffe folk.

Martin Guttormsen Slørdal

Trenger mer plass

For småbarnsmor Janne Marie Svendsen oppleves det som et privilegium å kunne jobbe hjemmefra. Samtidig kan det til tider også føles litt tungt, bemerker hun. Til tross for alle fordelene, savner hun kollegaene og det sosiale fellesskapet på jobben. Hun ønsker seg også en mer tilrettelagt kontorplass. Nå som hjemmekontoret synes å bli en mer permanent ordning, har hun og mannen begynt å se seg om etter en større bolig.

– Vi hadde egentlig ikke behov for noe større, men nå som vi må bruke hjemmet som arbeidsplass, trenger vi mer plass, forklarer Svendsen.

Likevel kan 33-åringen ikke tenke seg å gå tilbake til en hverdag med fem dager i uka på kontoret.

– Fra nå av vil jeg alltid ønske meg en jobb med mulighet for hjemmekontor.

Warning
Annonse
Annonse