VED STUEBORDET: Hjemmekontor har tatt bort hverdagsstresset i familien Svendsen, men det er viktig å få andre impulser enn hjemmets fire vegger, mener Janne Marie og Dag Rune Svendsen.
Martin Guttormsen Slørdal
Hjemmekontor under pandemien:
Livet ble snudd på hodet for Janne og Dag Rune. Nå er hverdagsstresset borte
For mange arbeidstakere er hjemmekontor i ferd med å bli den nye normalen. Janne Marie Svendsen i DNB kan ikke tenke seg å gå tilbake hverdagen slik den var før korona.
ragnhild@lomedia.no
I en treroms leilighet på Oppsal i Oslo viser Janne Marie Svendsen fram den lille kontorplassen hun har rigget til i stua. Et hvitt skatoll tjener som skrivebordspult, klemt inn mellom en reol og sofaen. «Kontorstolen» er en vanlig kjøkkenstol som Svendsen har forsøkt å bygge opp i høyden med et sitteunderlag og en pute.
Inne på barnerommet vegg i vegg har ektemannen Dag Rune Svendsen begynt på dagens arbeidsøkt. Et løvehode i kosedyrplysj pynter opp veggen over den provisoriske arbeidsplassen. Den bærbare PC-en hviler på en stabel av tykke bøker.
Ekteparet Svendsen er begge ansatt i DNB og har i all hovedsak jobbet slik – fra hvert sitt rom i leiligheten – siden landet stengte ned den 12. mars. Ergonomisk sett er det ikke optimalt, påpeker de. Likevel har livet på hjemmekontor noen åpenbare gevinster.
– Vi har fått bukt med tidsklemma. Hverdagsstresset er borte. Vi opplever å ha mer tid, rett og slett, sier Janne Marie Svendsen.
Før korona pleide dagen å starte 05.40. Nå har familien på tre sluttet å bruke vekkeklokke. Der de før måtte reise hjemmefra 07.15 for å rekke å levere i barnehagen og være på kontoret til 08.15, er det nå bare å åpne PC-skjermen, så er arbeidsdagen i gang. Stress-hodepinen som av og til meldte seg tidligere, er mer eller mindre borte vekk, forteller småbarnsmoren.
– Vi sover lenger om morgenen og kan levere senere i barnehagen. Det gir en annen ro i hverdagen, påpeker hun.
Ved ikke å reise til og fra jobb hver eneste dag, har paret fått mer tid til å følge opp datteren på tre år. Fra hjemmekontoret er det fullt mulig å sette på en klesvask eller å begynne på middagen før arbeidsdagen er ferdig. Ettermiddagene har blitt romsligere, og alle føler seg mer uthvilt.
PC-HJØRNE: Janne Marie Svendsen har gått til innkjøp av et skatoll for å ha en kontorplass som kan stues vekk om ettermiddagene. Nå som hjemmekontor ser ut til å bli en mer permanent ordninger, håper hun på et tilskudd fra arbeidsgiver til for eksempel kontorstol.
Martin Guttormsen Slørdal
Høy produktivitet og lavere sykefravær
De gode opplevelsene med hjemmekontor deler ekteparet Svendsen med et flertall av de DNB-ansatte, skal vi tro Brita Alsos, divisjonsdirektør for HR i DNB. Per i dag jobber omtrent to tredeler av de ansatte i DNB hovedsakelig fra hjemmekontor. Erfaringene fra det siste halvåret har vært overraskende positive, sier Alsos.
– Hjemmekontor har vist seg å fungere veldig godt for veldig mange. Også for mange av lederne våre har det vært en øyeåpner hvor bra det faktisk har fungert, sier Alsos.
En kartlegging gjennomført i mai viste at de ansatte gjennomgående meldte tilbake om høy produktivitet og at de opplevde å få god oppfølging av sine ledere selv om de ikke var fysisk til stede på jobben. Også sykefraværet har gått ned.
Innsikt: Slik tilrettelegger ulike arbeidsgiverne for hjemmekontor under koronapandemien
Så gode er erfaringene med hjemmekontor, at konsernet vurderer å gjøre økt bruk av hjemmekontor mer permanent – også etter at pandemien er over.
– Det er ikke endelig besluttet, men det er det vi bereder grunnen for nå. Vi opplever at det er en forventning fra hele organisasjonen, både ansatte og ledere, at vi tenker i nye baner.
DNB har satt i gang et arbeid som skal se på mer fleksible arbeidsformer. Alsos forteller at de kaller det «fleksibelt arbeid» og ikke «hjemmekontor» fordi man også kan sitte andre steder å jobbe enn hjemme.
Konserntillitsvalgt i DNB for LO Finans, Jannicke Skaanes, mener det er riktig vei å gå.
– Tilbakemeldingene vi har fått fra de ansatte, har vært overveiende positive. Ansatte melder tilbake om mindre stress og mer overskudd i hverdagen. Samtidig er det mange som sier de får mer ro og dermed jobber mer effektivt hjemme, sier hun.
PÅ BARNEROMMET: Dag Rune Svendsen har sin provisoriske kontorplass på rommet til datteren. Den siste tiden har ekteparet begynt å se seg om etter en større bolig.
Martin Guttormsen Slørdal
Bedre balanse mellom jobb og fritid
DNB er ikke den eneste virksomheten som planlegger for mer hjemmekontor. Da NHO-foreningen Abelia gjennomførte en spørreundersøkelse blant de 200 største medlemsbedriftene sine, svarte 65 prosent at de legger opp til mer bruk av hjemmekontor etter at pandemien er over. Mer enn 80 prosent av bedriftene oppga at produktiviteten enten hadde gått opp eller vært like god under pandemien.
Også arbeidstakerne ser stort sett ut til å trives med hjemmekontor-tilværelsen. En undersøkelse fra Respons Analyse, utført blant høyt utdannede arbeidstakere i slutten av mai, viste at mer enn seks av ti trivdes med hjemmekontor. Og da Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i vår gjennomførte sin årlige spørreundersøkelse for YS Abeidslivsbarometer, var det overordnede bildet at arbeidstakerne opplevde mindre stress og tidspress i hverdagen. Sammenlignet med fjoråret var det færre som oppga at de følte seg utslitt etter jobb, og alle kategorier av ansatte ga uttrykk for at balansen mellom jobb og fritid hadde blitt bedre. Økt bruk av hjemmekontor er med på å forklare disse resultatene, mener forskerne.
Mer hjemmekontor under og etter korona: Hvilken forsikring gjelder hvis PCen begynner å brenne på hjemmekontor?
ARBEIDSHJØRNE: Dag Rune Svendsen jobber fra barnerommet mens datteren er i barnehagen.
Martin Guttormsen Slørdal
De høyt utdannede sitter hjemme
Det er imidlertid ikke alle som kan jobbe hjemmefra. Andelen som sitter på hjemmekontor, øker med utdanningsnivå, noe blant annet Arbeidslivsbarometeret til YS viser. Her svarte i snitt fire av ti arbeidstakere at de var pålagt hjemmekontor. Men blant dem med høy utdanning og høy inntekt, var nesten sju av ti på hjemmekontor.
Koronakrisen vil dermed kunne gi enda mer fleksibilitet i hverdagen for mange, særlig blant dem med høy utdanning. I den andre enden av skalaen er de med lav inntekt og lav utdanning. De jobber i større grad i «førstelinje»-yrker, for eksempel innen transport, pleie og omsorg og varehandel, og har måttet leve med større risiko for smitte på jobb.
Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne
Føyer seg inn i et mønster
– Yrke er kanskje den viktigste indikatoren på hvilken posisjon en har i samfunnet, påpeker sosiolog og postdoktor Jørn Ljunggren ved Universitetet i Oslo.
Veldig mange goder og byrder i samfunnet, fra inntekt til risiko for yrkesskader, er knyttet til nettopp yrkesklasse, påpeker han. Muligheten til å ha hjemmekontor føyer seg inn i mønsteret av forskjeller som allerede finnes, og med koronakrisen har dette blitt enda mer tydelig, mener Ljunggren.
– De av oss som kunne flytte arbeidsoppgavene hjem, kunne dermed opprettholde ansettelsesforholdet og motta full lønn, mens andre yrkesgrupper, som ikke hadde den samme muligheten, ble permittert.
Muligheten for hjemmekontor kan si mye om hvilken frihet og selvbestemmelse en har i arbeidshverdagen, påpeker forskeren. Og nettopp graden av selvbestemmelse, viser forskningen, henger sammen med hvor fornøyde vi er på jobb. Mer selvbestemmelse gir generelt høyere trivsel.
Hjemmekontor er imidlertid ikke et utvetydig gode, påpeker Ljunggren. Om hjemmekontor oppleves som en god løsning er i stor grad avhengig av livssituasjon.
Tilbakeblikk: Et halvt år med koronaviruset – slik preget tiltakene Norge
JOBBER EFFEKTIVT HJEMME: Divisjonskoordinator i DNB, Janne Marie Svendsen, opplever at hun får ro til å jobbe produktivt hjemme, men savner å komme ut og treffe folk.
Martin Guttormsen Slørdal
Trenger mer plass
For småbarnsmor Janne Marie Svendsen oppleves det som et privilegium å kunne jobbe hjemmefra. Samtidig kan det til tider også føles litt tungt, bemerker hun. Til tross for alle fordelene, savner hun kollegaene og det sosiale fellesskapet på jobben. Hun ønsker seg også en mer tilrettelagt kontorplass. Nå som hjemmekontoret synes å bli en mer permanent ordning, har hun og mannen begynt å se seg om etter en større bolig.
– Vi hadde egentlig ikke behov for noe større, men nå som vi må bruke hjemmet som arbeidsplass, trenger vi mer plass, forklarer Svendsen.
Likevel kan 33-åringen ikke tenke seg å gå tilbake til en hverdag med fem dager i uka på kontoret.
– Fra nå av vil jeg alltid ønske meg en jobb med mulighet for hjemmekontor.
Mest lest
SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.
Privat
Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk
ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.
Privat
Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før
«Trine» har posttraumatisk stresslidelse og går ikke ut av huset uten følge. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Colourbox
«Trine» ble drapstruet på jobb. Nå har hun ikke vært ute av huset uten følge på to år
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
Skjermdump
Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai
– Det verste var lønna og alle timene jeg måtte jobbe. Jeg hadde hele tida et håp om at lønnsnivået ville øke, sier Olatz Trojaola. Innfelt er skjermdump av brevet som beviser misbruket.
Irati Ayerza
Olatz (51) jobbet 700 timer uten å få ekstra betaling: – Jeg har det svart på hvitt
Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.
Mina B. Ræge/Dagsavisen
Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
Malin Stavsøien kan juble over vedtaket i Stortinget som gjør at hun igjen kan få dagpenger.
Privat
Nå kan Malin (28) få dagpenger igjen: – Dette er en seier for fornuften
Av hensyn til «Anne» og hennes familie er hun anonymisert i denne saken. Belastningen ved å stå fram er stor.
Ida Bing
«Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.
Ole Palmstrøm
Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Sylvi Listhaug
Jan-Erik Østlie
Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Debatt
Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.
Anna Granqvist
«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.
Tri Nguyen Dinh