JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Da samfunnet stengte ned, ble presset i arbeidslivet mindre for mange. Arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen peker på utstrakt bruk av hjemmekontor som en viktig forklaring, og mener man må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser etter koronaen.

Da samfunnet stengte ned, ble presset i arbeidslivet mindre for mange. Arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen peker på utstrakt bruk av hjemmekontor som en viktig forklaring, og mener man må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser etter koronaen.

Colourbox

YS Arbeidslivsbarometer 2020:

Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne

Mange arbeidstakere har fått mindre stress og press under koronapandemien. Balansen mellom jobb og fritid har også blitt bedre, viser undersøkelse.


14.08.2020
08:53
14.08.2020 11:23

Koronapandemien har redusert tryggheten i arbeidslivet, og ført til økt bekymring for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer 2020. Men undersøkelsen avdekker også noen positive bivirkninger av koronatiltakene for mange arbeidstakere.

– De som har vært rammet av permitteringer, det er i hovedsak privat sektor, har tatt den store belastningen. Hvis man ser bort ifra dem, er det mange grupper som på kort sikt har fått mindre stress og press, sier forsker Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet til FriFagbevegelse.

– Det er mye knyttet til bruk av hjemmekontor. For mange betyr hjemmekontor at de sparer en til to timer på reise til og fra jobb hver dag. Det gjør noe med tidsbudsjettet til folk, fortsetter han.

Mer om undersøkelsen: Krisa har gitt fagforeningene økt anerkjennelse

Mindre tidspress

Undersøkelsen som ble gjennomført blant om lag 3000 arbeidstakere i april, viser at 4 av 10 var pålagt hjemmekontor.

Både totalt sett og når man ser på hver bransje for seg, viser resultatene at folk opplever mindre tidspress.

Spesielt sterk er nedgangen blant folk med lang utdanning i kategorien «andre bransjer» og blant ansatte innen helsetjenester og i barnehage/skole. Disse kategoriene er blant dem som har rapportert det høyeste tidspresset tidligere.

Forskerne peker på at ansatte i barnehager, skole og undervisning i stor grad var pålagt hjemmekontor og måtte jobbe på en annen måte enn før, da undersøkelsen ble utført. Det samme gjelder ansatte med lang utdanning i andre bransjer.

Også en stor andel av ansatte i helsetjenester har jobbet på en annen måte nå enn før, selv om det ikke er like vanlig med hjemmekontor her.

Mange planlagte operasjoner og annen behandling ble utsatt og sengeplasser frigjort i påvente av koronapasienter. Da befolkningen ikke ble rammet like hardt som fryktet, kan det ha gitt en roligere arbeidshverdag for de ansatte i helsetjenester enn det de har til vanlig, skriver forskerne.

– Når man er utslitt etter jobb, skyldes det ikke bare jobben, men hele livet, sier arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen ved OsloMet.

– Når man er utslitt etter jobb, skyldes det ikke bare jobben, men hele livet, sier arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen ved OsloMet.

Sonja Balci / OsloMet

Bedre også for barnefamilier

Undersøkelsen viser også at folk opplever en bedre balanse mellom jobb og hjem i forbindelse med koronapandemien.

Ansatte innen så forskjellige bransjer som bank forsikring og finans, reiseliv, hotell, restaurant og servering, olje, gass, energi, helsetjenester, barnehage, skole og undervisning samt ansatte med lang utdanning i andre bransjer har betydelig bedre jobb-hjem-balanse i år enn i tidligere år.

Også barnefamilier har kommet bedre ut av det, men den positive endringen er mindre for ansatte under 45 år, som antas å ha de yngste barna.

– Barnefamilier har fått mindre press ved at foreldre med hjemmekontor ikke skulle reise mellom jobb og hjem hver dag. I perioden da skoler og barnehager var stengt opplevde de nok ekstra press, med oppfølging av barn hjemme, men den perioden varte ikke så lenge. Samtidig har også alle aktiviteter barna vanligvis deltar på, vært stengt. Det har vart helt fram til nå. Så i denne perioden har tidsbudsjettet også for familier med små barn blitt noe bedre, kommenterer Steen.

– Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben

Arbeidslivsbarometeret viser at totalt sett var arbeidstakerne sjeldnere utslitt etter jobb i våres, enn de var på samme tid i fjor. Steen tror dette kan knyttes til en redusert totalbelastning fra jobb og hjem.

– Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben, men hele livet. Når man er mindre utslitt etter jobb, er det nok fordi totalbelastningen er blitt mindre, sier arbeidslivsforskeren.

Ansatte i helsetjenester og ansatte med lang utdanning i andre bransjer er også betydelig mindre slitne. I tillegg svarer ansatte i forsvar, politi, rettsvesen og vakthold at de er sjeldnere utslitt etter jobb i år enn i fjor.

Undersøkelsen viser samtidig at folk er mindre fornøyd med livet, noe forskerne mener er en tydelig tegn på at koronaen rammer bredt.

– Det er den andre siden av denne situasjonen. Det har for eksempel vært en psykisk belastning ikke å vite hva fremtiden vil bringe. Arbeidstakere i koronautsatte bransjer har blitt mer usikre på om de har en jobb i framtida. Når det kommer til tilfredshet er det en signifikant endring i negativ retning, sier AFI-forskeren.

Arbeidslivsbarometeret er en marsjordre til politikere og arbeidsgivere om å skape trygge arbeidsplasser, sier NTL-lederen

– Må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser

Arbeidslivsbarometeret tyder altså på at folk fra vidt forskjellige yrkesgrupper har hatt det litt bedre i denne perioden, med tanke på stress, press og slitenhet – og at de opplever å ha bedre balanse mellom jobb og fritid.

– Hva kan man gjøre for å ta disse positive effektene med videre, når samfunnet normaliserer seg og kanskje etter hvert går tilbake til normalen?

– Jeg tror ikke man skal tenke at man kommer tilbake til normale tilstander. Det er ikke sikkert vi gjør det – og det er ikke sikkert vi vil det. Vi kan bruke denne anledningen til å lære og ta med oss erfaringen videre for å forbedre oss, svarer Steen og fortsetter:

– For å videreføre disse positive effektene må vi sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser. Får vi til en større fleksibilitet som passer bedre med arbeidstakers livssituasjon og preferanser, så kan det ta ned det opplevde presset i arbeidslivet.

Da er det viktig å huske på at det er ekstrem forskjell på småbarnsforeldre og en senior på 62 år, som har helt ulike tidsbudsjett å forholde seg til, understreker forskeren.

– For å få senior til å stå i arbeid kan man ikke friste med hjemmekontor, men heller med kollegialt fellesskap, samarbeid og ved å sørge for at man føler seg verdsatt, sier Steen og fortsetter:

– En mor eller far i 30-årene som kaver seg gjennom livet for å få tidsbudsjettet til å gå opp, trenger en annen type fleksibilitet.

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse som sier noe om status i norsk arbeidsliv hvert år.

Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

I 2020, da undersøkelsen ble gjennomført for 12. gang, skjedde det etter at myndighetene hadde tatt sterke grep for bremse spredningen av koronaviruset.

Dette har gitt forskerne en mulighet til å se på hvordan folks arbeidssituasjon har blitt påvirket av tiltakene, både gjennom de faste spørsmålene og noen tilleggsspørsmål knyttet til pandemien.

Les hele rapporten for 2020

14.08.2020
08:53
14.08.2020 11:23

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse som sier noe om status i norsk arbeidsliv hvert år.

Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

I 2020, da undersøkelsen ble gjennomført for 12. gang, skjedde det etter at myndighetene hadde tatt sterke grep for bremse spredningen av koronaviruset.

Dette har gitt forskerne en mulighet til å se på hvordan folks arbeidssituasjon har blitt påvirket av tiltakene, både gjennom de faste spørsmålene og noen tilleggsspørsmål knyttet til pandemien.

Les hele rapporten for 2020




Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja vet hvem som har størst risiko for å dø i brann

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna


Flere saker