JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Da samfunnet stengte ned, ble presset i arbeidslivet mindre for mange. Arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen peker på utstrakt bruk av hjemmekontor som en viktig forklaring, og mener man må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser etter koronaen.

Da samfunnet stengte ned, ble presset i arbeidslivet mindre for mange. Arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen peker på utstrakt bruk av hjemmekontor som en viktig forklaring, og mener man må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser etter koronaen.

Colourbox

YS Arbeidslivsbarometer 2020:

Ny rapport: Koronakrisa har gjort oss mindre stressa og slitne

Mange arbeidstakere har fått mindre stress og press under koronapandemien. Balansen mellom jobb og fritid har også blitt bedre, viser undersøkelse.



14.08.2020
08:53
14.08.2020 11:23

Koronapandemien har redusert tryggheten i arbeidslivet, og ført til økt bekymring for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer 2020. Men undersøkelsen avdekker også noen positive bivirkninger av koronatiltakene for mange arbeidstakere.

– De som har vært rammet av permitteringer, det er i hovedsak privat sektor, har tatt den store belastningen. Hvis man ser bort ifra dem, er det mange grupper som på kort sikt har fått mindre stress og press, sier forsker Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet til FriFagbevegelse.

– Det er mye knyttet til bruk av hjemmekontor. For mange betyr hjemmekontor at de sparer en til to timer på reise til og fra jobb hver dag. Det gjør noe med tidsbudsjettet til folk, fortsetter han.

Mer om undersøkelsen: Krisa har gitt fagforeningene økt anerkjennelse

Mindre tidspress

Undersøkelsen som ble gjennomført blant om lag 3000 arbeidstakere i april, viser at 4 av 10 var pålagt hjemmekontor.

Både totalt sett og når man ser på hver bransje for seg, viser resultatene at folk opplever mindre tidspress.

Spesielt sterk er nedgangen blant folk med lang utdanning i kategorien «andre bransjer» og blant ansatte innen helsetjenester og i barnehage/skole. Disse kategoriene er blant dem som har rapportert det høyeste tidspresset tidligere.

Forskerne peker på at ansatte i barnehager, skole og undervisning i stor grad var pålagt hjemmekontor og måtte jobbe på en annen måte enn før, da undersøkelsen ble utført. Det samme gjelder ansatte med lang utdanning i andre bransjer.

Også en stor andel av ansatte i helsetjenester har jobbet på en annen måte nå enn før, selv om det ikke er like vanlig med hjemmekontor her.

Mange planlagte operasjoner og annen behandling ble utsatt og sengeplasser frigjort i påvente av koronapasienter. Da befolkningen ikke ble rammet like hardt som fryktet, kan det ha gitt en roligere arbeidshverdag for de ansatte i helsetjenester enn det de har til vanlig, skriver forskerne.

– Når man er utslitt etter jobb, skyldes det ikke bare jobben, men hele livet, sier arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen ved OsloMet.

– Når man er utslitt etter jobb, skyldes det ikke bare jobben, men hele livet, sier arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen ved OsloMet.

Sonja Balci / OsloMet

Bedre også for barnefamilier

Undersøkelsen viser også at folk opplever en bedre balanse mellom jobb og hjem i forbindelse med koronapandemien.

Ansatte innen så forskjellige bransjer som bank forsikring og finans, reiseliv, hotell, restaurant og servering, olje, gass, energi, helsetjenester, barnehage, skole og undervisning samt ansatte med lang utdanning i andre bransjer har betydelig bedre jobb-hjem-balanse i år enn i tidligere år.

Også barnefamilier har kommet bedre ut av det, men den positive endringen er mindre for ansatte under 45 år, som antas å ha de yngste barna.

– Barnefamilier har fått mindre press ved at foreldre med hjemmekontor ikke skulle reise mellom jobb og hjem hver dag. I perioden da skoler og barnehager var stengt opplevde de nok ekstra press, med oppfølging av barn hjemme, men den perioden varte ikke så lenge. Samtidig har også alle aktiviteter barna vanligvis deltar på, vært stengt. Det har vart helt fram til nå. Så i denne perioden har tidsbudsjettet også for familier med små barn blitt noe bedre, kommenterer Steen.

– Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben

Arbeidslivsbarometeret viser at totalt sett var arbeidstakerne sjeldnere utslitt etter jobb i våres, enn de var på samme tid i fjor. Steen tror dette kan knyttes til en redusert totalbelastning fra jobb og hjem.

– Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben, men hele livet. Når man er mindre utslitt etter jobb, er det nok fordi totalbelastningen er blitt mindre, sier arbeidslivsforskeren.

Ansatte i helsetjenester og ansatte med lang utdanning i andre bransjer er også betydelig mindre slitne. I tillegg svarer ansatte i forsvar, politi, rettsvesen og vakthold at de er sjeldnere utslitt etter jobb i år enn i fjor.

Undersøkelsen viser samtidig at folk er mindre fornøyd med livet, noe forskerne mener er en tydelig tegn på at koronaen rammer bredt.

– Det er den andre siden av denne situasjonen. Det har for eksempel vært en psykisk belastning ikke å vite hva fremtiden vil bringe. Arbeidstakere i koronautsatte bransjer har blitt mer usikre på om de har en jobb i framtida. Når det kommer til tilfredshet er det en signifikant endring i negativ retning, sier AFI-forskeren.

Arbeidslivsbarometeret er en marsjordre til politikere og arbeidsgivere om å skape trygge arbeidsplasser, sier NTL-lederen

– Må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser

Arbeidslivsbarometeret tyder altså på at folk fra vidt forskjellige yrkesgrupper har hatt det litt bedre i denne perioden, med tanke på stress, press og slitenhet – og at de opplever å ha bedre balanse mellom jobb og fritid.

– Hva kan man gjøre for å ta disse positive effektene med videre, når samfunnet normaliserer seg og kanskje etter hvert går tilbake til normalen?

– Jeg tror ikke man skal tenke at man kommer tilbake til normale tilstander. Det er ikke sikkert vi gjør det – og det er ikke sikkert vi vil det. Vi kan bruke denne anledningen til å lære og ta med oss erfaringen videre for å forbedre oss, svarer Steen og fortsetter:

– For å videreføre disse positive effektene må vi sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser. Får vi til en større fleksibilitet som passer bedre med arbeidstakers livssituasjon og preferanser, så kan det ta ned det opplevde presset i arbeidslivet.

Da er det viktig å huske på at det er ekstrem forskjell på småbarnsforeldre og en senior på 62 år, som har helt ulike tidsbudsjett å forholde seg til, understreker forskeren.

– For å få senior til å stå i arbeid kan man ikke friste med hjemmekontor, men heller med kollegialt fellesskap, samarbeid og ved å sørge for at man føler seg verdsatt, sier Steen og fortsetter:

– En mor eller far i 30-årene som kaver seg gjennom livet for å få tidsbudsjettet til å gå opp, trenger en annen type fleksibilitet.

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse som sier noe om status i norsk arbeidsliv hvert år.

Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

I 2020, da undersøkelsen ble gjennomført for 12. gang, skjedde det etter at myndighetene hadde tatt sterke grep for bremse spredningen av koronaviruset.

Dette har gitt forskerne en mulighet til å se på hvordan folks arbeidssituasjon har blitt påvirket av tiltakene, både gjennom de faste spørsmålene og noen tilleggsspørsmål knyttet til pandemien.

Les hele rapporten for 2020

14.08.2020
08:53
14.08.2020 11:23

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse som sier noe om status i norsk arbeidsliv hvert år.

Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

I 2020, da undersøkelsen ble gjennomført for 12. gang, skjedde det etter at myndighetene hadde tatt sterke grep for bremse spredningen av koronaviruset.

Dette har gitt forskerne en mulighet til å se på hvordan folks arbeidssituasjon har blitt påvirket av tiltakene, både gjennom de faste spørsmålene og noen tilleggsspørsmål knyttet til pandemien.

Les hele rapporten for 2020




Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Martin Guttormsen Slørdal

Bjørn (64) har aldri fått en så stor lønnsøkning

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

Martin Guttormsen Slørdal

Da Skatteetaten ringte, ble Morten positivt overrasket

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – I verste fall går det utover julegåver til barnebarna

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

Herman Bjørnson Hagen

Oljestans er uansvarlig, mener LO. – Et riktig skritt på veien, mener Fagforbundet

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Torgny Hasås

Lærerne tapte trolig 10.000 på streiken

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Colourbox

Politimann kan havne i fengsel etter at han stjal fra jobben

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

Knut Viggen

Strømstøtte til bedriftene minner mest om Lotto, mener NHO-organisasjon

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum

Debatt

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

Jan-Erik Østlie/Stian Lysberg Solum-NTB

«Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»


Flere saker