Leni Aurora Brækhus

Koronapandemien har redusert tryggheten i arbeidslivet, og ført til økt bekymring for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer 2020. Men undersøkelsen avdekker også noen positive bivirkninger av koronatiltakene for mange arbeidstakere.

– De som har vært rammet av permitteringer, det er i hovedsak privat sektor, har tatt den store belastningen. Hvis man ser bort ifra dem, er det mange grupper som på kort sikt har fått mindre stress og press, sier forsker Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet til FriFagbevegelse.

– Det er mye knyttet til bruk av hjemmekontor. For mange betyr hjemmekontor at de sparer en til to timer på reise til og fra jobb hver dag. Det gjør noe med tidsbudsjettet til folk, fortsetter han.

• Mer om undersøkelsen: Krisa har gitt fagforeningene økt anerkjennelse

Mindre tidspress

Undersøkelsen som ble gjennomført blant om lag 3000 arbeidstakere i april, viser at 4 av 10 var pålagt hjemmekontor.

Både totalt sett og når man ser på hver bransje for seg, viser resultatene at folk opplever mindre tidspress.

Spesielt sterk er nedgangen blant folk med lang utdanning i kategorien «andre bransjer» og blant ansatte innen helsetjenester og i barnehage/skole. Disse kategoriene er blant dem som har rapportert det høyeste tidspresset tidligere.

Forskerne peker på at ansatte i barnehager, skole og undervisning i stor grad var pålagt hjemmekontor og måtte jobbe på en annen måte enn før, da undersøkelsen ble utført. Det samme gjelder ansatte med lang utdanning i andre bransjer.

Også en stor andel av ansatte i helsetjenester har jobbet på en annen måte nå enn før, selv om det ikke er like vanlig med hjemmekontor her.

Mange planlagte operasjoner og annen behandling ble utsatt og sengeplasser frigjort i påvente av koronapasienter. Da befolkningen ikke ble rammet like hardt som fryktet, kan det ha gitt en roligere arbeidshverdag for de ansatte i helsetjenester enn det de har til vanlig, skriver forskerne.

– Når man er utslitt etter jobb, skyldes det ikke bare jobben, men hele livet, sier arbeidslivsforsker Arild Henrik Steen ved OsloMet.

Sonja Balci / OsloMet

Bedre også for barnefamilier

Undersøkelsen viser også at folk opplever en bedre balanse mellom jobb og hjem i forbindelse med koronapandemien.

Ansatte innen så forskjellige bransjer som bank forsikring og finans, reiseliv, hotell, restaurant og servering, olje, gass, energi, helsetjenester, barnehage, skole og undervisning samt ansatte med lang utdanning i andre bransjer har betydelig bedre jobb-hjem-balanse i år enn i tidligere år.

Også barnefamilier har kommet bedre ut av det, men den positive endringen er mindre for ansatte under 45 år, som antas å ha de yngste barna.

– Barnefamilier har fått mindre press ved at foreldre med hjemmekontor ikke skulle reise mellom jobb og hjem hver dag. I perioden da skoler og barnehager var stengt opplevde de nok ekstra press, med oppfølging av barn hjemme, men den perioden varte ikke så lenge. Samtidig har også alle aktiviteter barna vanligvis deltar på, vært stengt. Det har vart helt fram til nå. Så i denne perioden har tidsbudsjettet også for familier med små barn blitt noe bedre, kommenterer Steen.

– Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben

Arbeidslivsbarometeret viser at totalt sett var arbeidstakerne sjeldnere utslitt etter jobb i våres, enn de var på samme tid i fjor. Steen tror dette kan knyttes til en redusert totalbelastning fra jobb og hjem.

– Når man er utslitt etter jobb skyldes ikke det bare jobben, men hele livet. Når man er mindre utslitt etter jobb, er det nok fordi totalbelastningen er blitt mindre, sier arbeidslivsforskeren.

Ansatte i helsetjenester og ansatte med lang utdanning i andre bransjer er også betydelig mindre slitne. I tillegg svarer ansatte i forsvar, politi, rettsvesen og vakthold at de er sjeldnere utslitt etter jobb i år enn i fjor.

Undersøkelsen viser samtidig at folk er mindre fornøyd med livet, noe forskerne mener er en tydelig tegn på at koronaen rammer bredt.

– Det er den andre siden av denne situasjonen. Det har for eksempel vært en psykisk belastning ikke å vite hva fremtiden vil bringe. Arbeidstakere i koronautsatte bransjer har blitt mer usikre på om de har en jobb i framtida. Når det kommer til tilfredshet er det en signifikant endring i negativ retning, sier AFI-forskeren.

• Arbeidslivsbarometeret er en marsjordre til politikere og arbeidsgivere om å skape trygge arbeidsplasser, sier NTL-lederen

– Må sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser

Arbeidslivsbarometeret tyder altså på at folk fra vidt forskjellige yrkesgrupper har hatt det litt bedre i denne perioden, med tanke på stress, press og slitenhet – og at de opplever å ha bedre balanse mellom jobb og fritid.

– Hva kan man gjøre for å ta disse positive effektene med videre, når samfunnet normaliserer seg og kanskje etter hvert går tilbake til normalen?

– Jeg tror ikke man skal tenke at man kommer tilbake til normale tilstander. Det er ikke sikkert vi gjør det – og det er ikke sikkert vi vil det. Vi kan bruke denne anledningen til å lære og ta med oss erfaringen videre for å forbedre oss, svarer Steen og fortsetter:

– For å videreføre disse positive effektene må vi sørge for større grad av fleksibilitet på arbeidstakers premisser. Får vi til en større fleksibilitet som passer bedre med arbeidstakers livssituasjon og preferanser, så kan det ta ned det opplevde presset i arbeidslivet.

Da er det viktig å huske på at det er ekstrem forskjell på småbarnsforeldre og en senior på 62 år, som har helt ulike tidsbudsjett å forholde seg til, understreker forskeren.

– For å få senior til å stå i arbeid kan man ikke friste med hjemmekontor, men heller med kollegialt fellesskap, samarbeid og ved å sørge for at man føler seg verdsatt, sier Steen og fortsetter:

– En mor eller far i 30-årene som kaver seg gjennom livet for å få tidsbudsjettet til å gå opp, trenger en annen type fleksibilitet.