Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Koronakrisen har sannsynligvis gjort flere oppmerksomme på fagforeningenes rolle og innsats for å beskytte arbeidstakerne, sier YS-leder Erik Kollerud til FriFagbevegelse.

Viktigere enn i fjor

Ifølge undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, øker anerkjennelsen av at fagforeninger er viktige, ved siden av at flere kan tenke seg å være fagorganisert. Det er tolvte året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) måler tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.

Det er innenfor reiseliv, hotell, restaurant og servering, samt ansatte med kort utdanning i andre bransjer, at økningen i fagforeningenes betydning er høyest, ifølge arbeidslivsbarometeret. Blant annet vurderer de ansatte fagforeningene som betydelig viktigere enn i fjor når det gjelder lønnsutvikling, rettferdig fordeling, medbestemmelse og jobbsikkerhet.

– Det er særlig gledelig at interessen for medlemskap øker i bransjene som har lidd mest under krisen. Dette er bransjer hvor organisasjonsgraden ofte er lav, og arbeidsvilkårene også deretter. Nå er det vårt ansvar å vise at vi medlemskap lønner seg, også i det lange løp, påpeker Kollerud.

• No skal Nav krevje dagpenge-forskotet tilbake frå ledige og permitterte

Økt betydning fra i fjor

Økningen i anerkjennelsen av fagforeningers betydning fortsetter og har gjort et hopp sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i fjor, ifølge YS. Andelen arbeidstakere som enten er medlemmer, eller kunne tenke seg å bli medlemmer, har også økt.

– De etablerte institusjonene i norsk arbeidsliv har hatt en enorm betydning denne våren. Økt synlighet av arbeidsmiljøloven, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner kan være en forklaring på at ansatte tillegger fagforeninger en større, positiv betydning enn før, sier Kollerud.

– Uten vår deltakelse, og uten solide framforhandlede avtaleverk i bunnen, er jeg sikker på at resultatet denne våren ville vært mye styggere for mange. Særlig de bransjene som fra før av er mest utsatt for svingninger i økonomien, føyer han til.

Status quo lokalt

Tillitsvalgte Elin Karlsen hos Thon har ikke merket noe til at fagforeningsbehovet har styrket seg lokalt i Hammerfest, men er ikke overrasket over den økte anerkjennelsen i det ganske land.

– Ved hoteller som har vært stengt og rammet av permitteringer på grunn av mange avbestillinger og færre nye bestillinger enn normalt, er det nok mange ansatte som har fått øynene opp for viktigheten av å være organisert, sier Karlsen til FriFagbevegelse.

Hun jobber i utelivsdelen av Thon-hotellet i Hammerfest og ble selv permittert da koronakrisen stengte store deler av næringslivet. Inkludert de største hotellkjedene. Nå er hun tilbake i jobb.

– Fagforeningene bidrar med informasjonsflyt og er et samlingspunkt for de ansatte. Spesielt i en unntaktstilstand som dette er det helt uvurderlig. Flere uorganiserte som har fått merke koronakrisen på kroppen, har helt sikkert blitt medlem eller vurdert et medlemskap nå, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Tillitsvalgte Elin Karlsen hos Thon i Hammerfest tror mange har fått øynene opp for fagforeningenes betydning i løpet av koronakrisen.

Erlend Angelo

Unge uorganiserte

Oppslutningen om fagforeningene øker mest blant unge uorganiserte. Interessen for fagorganisering har hatt en dalende kurve i denne gruppen de siste årene, men nå viser YS-undersøkelsen at engasjementet blant de uorganiserte i privat sektor er på vei opp.

Blant de som svarer «ja, absolutt» og «ja, kanskje» på spørsmålet om de kunne tenke seg å bli medlem av en fagforening, er økningen på seks prosentpoeng. Det tilsvarer 58.200 personer. Gjennomsnittstallet for uorganiserte arbeidstakere i privat sektor anslås å være 970.000.

Andelen fagorganiserte er lavest blant de yngste, men det er også der interessen for fagorganisering er størst blant de uorganiserte. Interessen for organisering øker blant uorganiserte i alle aldre fra i fjor til i år, viser arbeidslivsbarometeret.

Fremdeles svarer opp mot 45 prosent av de spurte at de ikke ønsker å være medlem av en fagforening. YS-lederen medgir at de har et stort lerret å bleke.

– Vi er smertelig klar over at det ikke er noen automatisk link mellom å være positiv og å faktisk melde seg inn. En stor andel ansatte nyter godt av goder og avtaler framforhandlet av fagforeninger og deres medlemmer, uten å være medlemmer selv, sier Erik Kollerud.

Høyere organisasjonsgrad

Fagforeningsgraden går ned, og en stadig mindre andel av arbeidsstyrken er med i en fagforening. I fjor var andelen på litt under 50 prosent.

Det uttalte målet til regjeringen er den samme som hos partene i arbeidslivet. Det er å få flere til å organisere seg, styrke det organiserte arbeidslivet og sikre mulighetene for en rettferdig og effektiv omstilling.

– At vi har en høy organisasjonsgrad er ikke bare viktig for LO og forbundene, men for hele den norske modellen. Uten en høy organisasjonsgrad og sterke parter mister man bærekraften i den norske modellen som sikrer både utjevning og en koordinert lønnsdannelse gjennom frontfaget, har LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tidligere uttalt til FriFagbevegelse.