YS-leder Erik Kollerud synes det er særlig gledelig at interessen for medlemskap øker i bransjene som har lidd mest under koronakrisen.
Pressebilde
Arbeidslivet
Ny undersøkelse: Krisa har gitt fagforeningene økt anerkjennelse
Fagforeningenes innflytelse øker mest blant ansatte i bransjer som er hardest rammet av koronapandemien, viser det siste arbeidslivsbarometeret fra YS.
aslak@lomedia.no
– Koronakrisen har sannsynligvis gjort flere oppmerksomme på fagforeningenes rolle og innsats for å beskytte arbeidstakerne, sier YS-leder Erik Kollerud til FriFagbevegelse.
Viktigere enn i fjor
Ifølge undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, øker anerkjennelsen av at fagforeninger er viktige, ved siden av at flere kan tenke seg å være fagorganisert. Det er tolvte året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) måler tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.
Det er innenfor reiseliv, hotell, restaurant og servering, samt ansatte med kort utdanning i andre bransjer, at økningen i fagforeningenes betydning er høyest, ifølge arbeidslivsbarometeret. Blant annet vurderer de ansatte fagforeningene som betydelig viktigere enn i fjor når det gjelder lønnsutvikling, rettferdig fordeling, medbestemmelse og jobbsikkerhet.
– Det er særlig gledelig at interessen for medlemskap øker i bransjene som har lidd mest under krisen. Dette er bransjer hvor organisasjonsgraden ofte er lav, og arbeidsvilkårene også deretter. Nå er det vårt ansvar å vise at vi medlemskap lønner seg, også i det lange løp, påpeker Kollerud.
• No skal Nav krevje dagpenge-forskotet tilbake frå ledige og permitterte
Økt betydning fra i fjor
Økningen i anerkjennelsen av fagforeningers betydning fortsetter og har gjort et hopp sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i fjor, ifølge YS. Andelen arbeidstakere som enten er medlemmer, eller kunne tenke seg å bli medlemmer, har også økt.
– De etablerte institusjonene i norsk arbeidsliv har hatt en enorm betydning denne våren. Økt synlighet av arbeidsmiljøloven, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner kan være en forklaring på at ansatte tillegger fagforeninger en større, positiv betydning enn før, sier Kollerud.
– Uten vår deltakelse, og uten solide framforhandlede avtaleverk i bunnen, er jeg sikker på at resultatet denne våren ville vært mye styggere for mange. Særlig de bransjene som fra før av er mest utsatt for svingninger i økonomien, føyer han til.
Status quo lokalt
Tillitsvalgte Elin Karlsen hos Thon har ikke merket noe til at fagforeningsbehovet har styrket seg lokalt i Hammerfest, men er ikke overrasket over den økte anerkjennelsen i det ganske land.
– Ved hoteller som har vært stengt og rammet av permitteringer på grunn av mange avbestillinger og færre nye bestillinger enn normalt, er det nok mange ansatte som har fått øynene opp for viktigheten av å være organisert, sier Karlsen til FriFagbevegelse.
Hun jobber i utelivsdelen av Thon-hotellet i Hammerfest og ble selv permittert da koronakrisen stengte store deler av næringslivet. Inkludert de største hotellkjedene. Nå er hun tilbake i jobb.
– Fagforeningene bidrar med informasjonsflyt og er et samlingspunkt for de ansatte. Spesielt i en unntaktstilstand som dette er det helt uvurderlig. Flere uorganiserte som har fått merke koronakrisen på kroppen, har helt sikkert blitt medlem eller vurdert et medlemskap nå, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Tillitsvalgte Elin Karlsen hos Thon i Hammerfest tror mange har fått øynene opp for fagforeningenes betydning i løpet av koronakrisen.
Erlend Angelo
Unge uorganiserte
Oppslutningen om fagforeningene øker mest blant unge uorganiserte. Interessen for fagorganisering har hatt en dalende kurve i denne gruppen de siste årene, men nå viser YS-undersøkelsen at engasjementet blant de uorganiserte i privat sektor er på vei opp.
Blant de som svarer «ja, absolutt» og «ja, kanskje» på spørsmålet om de kunne tenke seg å bli medlem av en fagforening, er økningen på seks prosentpoeng. Det tilsvarer 58.200 personer. Gjennomsnittstallet for uorganiserte arbeidstakere i privat sektor anslås å være 970.000.
Andelen fagorganiserte er lavest blant de yngste, men det er også der interessen for fagorganisering er størst blant de uorganiserte. Interessen for organisering øker blant uorganiserte i alle aldre fra i fjor til i år, viser arbeidslivsbarometeret.
Fremdeles svarer opp mot 45 prosent av de spurte at de ikke ønsker å være medlem av en fagforening. YS-lederen medgir at de har et stort lerret å bleke.
– Vi er smertelig klar over at det ikke er noen automatisk link mellom å være positiv og å faktisk melde seg inn. En stor andel ansatte nyter godt av goder og avtaler framforhandlet av fagforeninger og deres medlemmer, uten å være medlemmer selv, sier Erik Kollerud.
Høyere organisasjonsgrad
Fagforeningsgraden går ned, og en stadig mindre andel av arbeidsstyrken er med i en fagforening. I fjor var andelen på litt under 50 prosent.
Det uttalte målet til regjeringen er den samme som hos partene i arbeidslivet. Det er å få flere til å organisere seg, styrke det organiserte arbeidslivet og sikre mulighetene for en rettferdig og effektiv omstilling.
– At vi har en høy organisasjonsgrad er ikke bare viktig for LO og forbundene, men for hele den norske modellen. Uten en høy organisasjonsgrad og sterke parter mister man bærekraften i den norske modellen som sikrer både utjevning og en koordinert lønnsdannelse gjennom frontfaget, har LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tidligere uttalt til FriFagbevegelse.
Arbeidslivsbarometeret til YS
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI - OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i mars og april 2020.
Arbeidslivsbarometeret til YS
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI - OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i mars og april 2020.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Peggy Hessen Følsvik tar selvkritikk for hele LO-familien for valgkampen.
Jan-Erik Østlie