Håvard Sæbø
Koronakrisen:
Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste, skriver samfunnsøkonom
Konsekvensen er at viruset spres fortere.
«Nordmenn går bananas på butikkene: Med munnbind og hansker fyller de sekker med dopapir».
Denne overskriften preget Nettavisen litt utpå dagen 12. mars i år. Noen timer tidligere hadde statsminister Erna Solberg holdt pressekonferanse og presentert «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.»
På kort tid slo utryggheten ned i oss. Rapportene fra koronavirusets herjinger i Kina og Italia var skrekkelige. Hvordan smittet viruset? Ville vi finne fram til en vaksine? Har jeg en jobb å gå til om et halvt år?
Tilbakeblikk: Et halvt år med koronaviruset – slik preget tiltakene Norge
Tillit gir bedre krisehåndtering
Den aller viktigste jobben myndighetene har når en slik utrygghet rammer, er å overbevise om at de har ryggen vår. At vi kan stole på at vi får riktig informasjon, at helsevesenet tar vare på oss på best mulig måte, at det er et sikkerhetsnett som tar imot de av oss som opplever å være i fritt fall. Blir vi overbevist om dette, så fortsetter vi å oppføre oss mer normalt enn vi ellers ville gjort. Det øker sannsynligheten for at arbeidsplasser reddes, og at hjulene i økonomien kommer i gang igjen så fort som mulig.
Hvis vi derimot ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. I land der fellesskapsfølelsen har dårlige kår ser vi konspirasjonsteorier blomstre opp og tette folkemasser som demonstrerer mot myndighetenes koronatiltak. Konsekvensen er at viruset spres fortere. I land der mange tror de vil rammes hardt økonomisk, begynner folk å spare til dårligere tider. Dermed går etterspørselen i økonomien ned, nedturen forsterkes og arbeidsplasser forsvinner. Forventninger om dårligere tider forverrer nedturen. Forventninger om at det vil gå bra bidrar til at vi klarer oss bedre.
De første timene med stor usikkerhet i midten av mars, løp nordmenn til butikken og sikret seg for å dekke grunnleggende behov. Helt rasjonelt var det ikke – leverandører og butikker forsikret om at hamstring var unødvendig. Etter at støvet fra det umiddelbare kaoset hadde lagt seg, kom neste fase.
Arbeidsministeren: – Koronaen har gitt nye muligheter for kriminelle
Trygghet i fellesskap
Bare i mars måned meldte 11 000 personer seg inn i et LO-forbund. Det er om lag 40 prosent flere enn i mars 2019. I midten av august kom Arbeidslivsbarometeret, en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI for YS. Her bekreftes tendensen, undersøkelsen viser både at flere anerkjenner at fagforeninger er viktige og at flere kan tenke seg å være fagorganisert. Seks prosentpoeng flere enn før svarer at de kan tenke seg å bli medlem av en fagforening. Det tilsvarer 58 200 personer.
Den økte oppslutningen er ikke overraskende. Et medlemskap i en god fagforening gir trygghet og fordeler. Hjelp hvis du ikke får det du har krav på. Et fellesskap for støtte og medbestemmelse. Kraft i forhandling og i konflikt. Industri Energi har 56 000 medlemmer, og er en del av LO-familien med til sammen 950 000 medlemmer. Samhold gir styrke.
I månedene med krisehåndtering ble det også tydelig at LO og LO-forbund som Industri Energi, har en politisk styrke som de andre organisasjonene ikke kan sammenligne seg med. Med gjennomslag for høyere dagpengesatser, utvidet permitteringsordning og tiltak for å ivareta arbeidsplasser vi vet at har livets rett på andre siden av koronakrisa. Disse tiltakene betyr mye for våre medlemmer og motvirker i tillegg noe som nærmest er en naturlov i fravær av en aktiv politikk: Kriser rammer de som har minst, hardest.
Kommentar: Det er større økonomiske forskjeller her til lands enn det vi har trodd
Lønnsoppgjøret bidrar til jobbvekst
Men det er ikke bare gjennom kriser at et fagforeningsmedlemskap i LO-familien bidrar til å skape og redde arbeidsplasser. Våre lønnsoppgjør bidrar til jobbvekst på to måter: Gjennom rekkefølge og koordinering.
Forhandlingsrekkefølgen i frontfagsmodellen gjør at lønnsutviklingen ikke går utover tåleevnen i virksomheter som konkurrerer på det internasjonale markedet. Ved å sikre konkurranseevnen, sikres arbeidsplassene. Samtidig gir koordineringen en relativt lik lønnsvekst på tvers av næringer. Små lønnsforskjeller innebærer at de høye lønningene er lavere enn de ellers ville vært, og dermed kan arbeidsgiver ansette flere med høy formell kompetanse og/eller investere mer i ny teknologi. Samtidig er de lave lønningene høyere enn de ellers ville vært, noe som gjør at arbeidsgiver etterspør og investerer i mer kompetanse også i de lavere lønnsgruppene. Dette bidrar til høy omstillingstakt og produktivitet. Små lønnsforskjeller bidrar dessuten til høy tillit, som igjen bidrar til vekst og sosial stabilitet.
Dette systemet er selve kjernen i den norske modellen. Det er vår store fordel i møte med internasjonal konkurranse og grunnlaget for vår velferd. Og det fungerer bare med høy organisasjonsgrad. Selv om medlemmene strømmet til i mars, er det ikke en utvikling vi kan ta for gitt i fortsettelsen. Når færre er i jobb, vil færre også være fagorganisert. Samtidig kan den økte støtten til fagbevegelsen gjøre at flere tar skrittet og melder seg inn.
Fagforeningsmedlemskap gir tross alt langt mer trygghet i hverdagen enn et lager med dopapir.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
TØFF MEKLING: Egil André Aas og resten av forhandlingsdelegasjonene kom ikke i mål før 18 etter den fastsatte fristen. Tidsbruken ga et lønnsoppgjør med lav- og likelønnsprofil.
Ole Palmstrøm
Blir ikke streik i staten: Her er den nye lønna til de ansatte
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Kommuneansatte har fått ny lønn – men lærerne varsler streik
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes råd
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
I mars hvert år kan det drysse bonus over Jonny Meland i Hydro.
Martin Guttormsen Slørdal
Er Jonny feilfri på jobb, kan han få en månedslønn i bonus
LÆRES IKKE PÅ EN DAG: Det tar år å opparbeide seg kompetansen og kunnskapen som trengs for å lage delene til turbinene. Roar Sandmoen begynte i bedriften som lærling 16 år gammel i 1979. Han vet hva som skal til.
Håvard Sæbø
Dette verkstedet kan bidra til å løse strømkrisa: – Men da må politikerne satse på vannkraft
Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser
Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.
Per Flakstad
Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Eirik Dahl Viggen
Mekling på overtid i staten: – Det er jævlig vanskelig
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.
Brian Cliff Olguin
Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.
Eirik Dahl Viggen