Maria Schumacher Walberg

«Nordmenn går bananas på butikkene: Med munnbind og hansker fyller de sekker med dopapir».

Denne overskriften preget Nettavisen litt utpå dagen 12. mars i år. Noen timer tidligere hadde statsminister Erna Solberg holdt pressekonferanse og presentert «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.»

På kort tid slo utryggheten ned i oss. Rapportene fra koronavirusets herjinger i Kina og Italia var skrekkelige. Hvordan smittet viruset? Ville vi finne fram til en vaksine? Har jeg en jobb å gå til om et halvt år?

Tilbakeblikk: Et halvt år med koronaviruset – slik preget tiltakene Norge

Tillit gir bedre krisehåndtering

Den aller viktigste jobben myndighetene har når en slik utrygghet rammer, er å overbevise om at de har ryggen vår. At vi kan stole på at vi får riktig informasjon, at helsevesenet tar vare på oss på best mulig måte, at det er et sikkerhetsnett som tar imot de av oss som opplever å være i fritt fall. Blir vi overbevist om dette, så fortsetter vi å oppføre oss mer normalt enn vi ellers ville gjort. Det øker sannsynligheten for at arbeidsplasser reddes, og at hjulene i økonomien kommer i gang igjen så fort som mulig.

Hvis vi derimot ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. I land der fellesskapsfølelsen har dårlige kår ser vi konspirasjonsteorier blomstre opp og tette folkemasser som demonstrerer mot myndighetenes koronatiltak. Konsekvensen er at viruset spres fortere. I land der mange tror de vil rammes hardt økonomisk, begynner folk å spare til dårligere tider. Dermed går etterspørselen i økonomien ned, nedturen forsterkes og arbeidsplasser forsvinner. Forventninger om dårligere tider forverrer nedturen. Forventninger om at det vil gå bra bidrar til at vi klarer oss bedre.

De første timene med stor usikkerhet i midten av mars, løp nordmenn til butikken og sikret seg for å dekke grunnleggende behov. Helt rasjonelt var det ikke – leverandører og butikker forsikret om at hamstring var unødvendig. Etter at støvet fra det umiddelbare kaoset hadde lagt seg, kom neste fase.

Arbeidsministeren: – Koronaen har gitt nye muligheter for kriminelle

Trygghet i fellesskap

Bare i mars måned meldte 11 000 personer seg inn i et LO-forbund. Det er om lag 40 prosent flere enn i mars 2019. I midten av august kom Arbeidslivsbarometeret, en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI for YS. Her bekreftes tendensen, undersøkelsen viser både at flere anerkjenner at fagforeninger er viktige og at flere kan tenke seg å være fagorganisert. Seks prosentpoeng flere enn før svarer at de kan tenke seg å bli medlem av en fagforening. Det tilsvarer 58 200 personer.

Den økte oppslutningen er ikke overraskende. Et medlemskap i en god fagforening gir trygghet og fordeler. Hjelp hvis du ikke får det du har krav på. Et fellesskap for støtte og medbestemmelse. Kraft i forhandling og i konflikt. Industri Energi har 56 000 medlemmer, og er en del av LO-familien med til sammen 950 000 medlemmer. Samhold gir styrke.

I månedene med krisehåndtering ble det også tydelig at LO og LO-forbund som Industri Energi, har en politisk styrke som de andre organisasjonene ikke kan sammenligne seg med. Med gjennomslag for høyere dagpengesatser, utvidet permitteringsordning og tiltak for å ivareta arbeidsplasser vi vet at har livets rett på andre siden av koronakrisa. Disse tiltakene betyr mye for våre medlemmer og motvirker i tillegg noe som nærmest er en naturlov i fravær av en aktiv politikk: Kriser rammer de som har minst, hardest.

Kommentar: Det er større økonomiske forskjeller her til lands enn det vi har trodd

Lønnsoppgjøret bidrar til jobbvekst

Men det er ikke bare gjennom kriser at et fagforeningsmedlemskap i LO-familien bidrar til å skape og redde arbeidsplasser. Våre lønnsoppgjør bidrar til jobbvekst på to måter: Gjennom rekkefølge og koordinering.

Forhandlingsrekkefølgen i frontfagsmodellen gjør at lønnsutviklingen ikke går utover tåleevnen i virksomheter som konkurrerer på det internasjonale markedet. Ved å sikre konkurranseevnen, sikres arbeidsplassene. Samtidig gir koordineringen en relativt lik lønnsvekst på tvers av næringer. Små lønnsforskjeller innebærer at de høye lønningene er lavere enn de ellers ville vært, og dermed kan arbeidsgiver ansette flere med høy formell kompetanse og/eller investere mer i ny teknologi. Samtidig er de lave lønningene høyere enn de ellers ville vært, noe som gjør at arbeidsgiver etterspør og investerer i mer kompetanse også i de lavere lønnsgruppene. Dette bidrar til høy omstillingstakt og produktivitet. Små lønnsforskjeller bidrar dessuten til høy tillit, som igjen bidrar til vekst og sosial stabilitet.

Dette systemet er selve kjernen i den norske modellen. Det er vår store fordel i møte med internasjonal konkurranse og grunnlaget for vår velferd. Og det fungerer bare med høy organisasjonsgrad. Selv om medlemmene strømmet til i mars, er det ikke en utvikling vi kan ta for gitt i fortsettelsen. Når færre er i jobb, vil færre også være fagorganisert. Samtidig kan den økte støtten til fagbevegelsen gjøre at flere tar skrittet og melder seg inn.

Fagforeningsmedlemskap gir tross alt langt mer trygghet i hverdagen enn et lager med dopapir.

Oversikt: Her er resultatene i lønnsoppgjøret så langt