Håvard Sæbø
Koronakrisen:
Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste, skriver samfunnsøkonom
Konsekvensen er at viruset spres fortere.
«Nordmenn går bananas på butikkene: Med munnbind og hansker fyller de sekker med dopapir».
Denne overskriften preget Nettavisen litt utpå dagen 12. mars i år. Noen timer tidligere hadde statsminister Erna Solberg holdt pressekonferanse og presentert «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.»
På kort tid slo utryggheten ned i oss. Rapportene fra koronavirusets herjinger i Kina og Italia var skrekkelige. Hvordan smittet viruset? Ville vi finne fram til en vaksine? Har jeg en jobb å gå til om et halvt år?
Tilbakeblikk: Et halvt år med koronaviruset – slik preget tiltakene Norge
Tillit gir bedre krisehåndtering
Den aller viktigste jobben myndighetene har når en slik utrygghet rammer, er å overbevise om at de har ryggen vår. At vi kan stole på at vi får riktig informasjon, at helsevesenet tar vare på oss på best mulig måte, at det er et sikkerhetsnett som tar imot de av oss som opplever å være i fritt fall. Blir vi overbevist om dette, så fortsetter vi å oppføre oss mer normalt enn vi ellers ville gjort. Det øker sannsynligheten for at arbeidsplasser reddes, og at hjulene i økonomien kommer i gang igjen så fort som mulig.
Hvis vi derimot ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. I land der fellesskapsfølelsen har dårlige kår ser vi konspirasjonsteorier blomstre opp og tette folkemasser som demonstrerer mot myndighetenes koronatiltak. Konsekvensen er at viruset spres fortere. I land der mange tror de vil rammes hardt økonomisk, begynner folk å spare til dårligere tider. Dermed går etterspørselen i økonomien ned, nedturen forsterkes og arbeidsplasser forsvinner. Forventninger om dårligere tider forverrer nedturen. Forventninger om at det vil gå bra bidrar til at vi klarer oss bedre.
De første timene med stor usikkerhet i midten av mars, løp nordmenn til butikken og sikret seg for å dekke grunnleggende behov. Helt rasjonelt var det ikke – leverandører og butikker forsikret om at hamstring var unødvendig. Etter at støvet fra det umiddelbare kaoset hadde lagt seg, kom neste fase.
Arbeidsministeren: – Koronaen har gitt nye muligheter for kriminelle
Trygghet i fellesskap
Bare i mars måned meldte 11 000 personer seg inn i et LO-forbund. Det er om lag 40 prosent flere enn i mars 2019. I midten av august kom Arbeidslivsbarometeret, en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI for YS. Her bekreftes tendensen, undersøkelsen viser både at flere anerkjenner at fagforeninger er viktige og at flere kan tenke seg å være fagorganisert. Seks prosentpoeng flere enn før svarer at de kan tenke seg å bli medlem av en fagforening. Det tilsvarer 58 200 personer.
Den økte oppslutningen er ikke overraskende. Et medlemskap i en god fagforening gir trygghet og fordeler. Hjelp hvis du ikke får det du har krav på. Et fellesskap for støtte og medbestemmelse. Kraft i forhandling og i konflikt. Industri Energi har 56 000 medlemmer, og er en del av LO-familien med til sammen 950 000 medlemmer. Samhold gir styrke.
I månedene med krisehåndtering ble det også tydelig at LO og LO-forbund som Industri Energi, har en politisk styrke som de andre organisasjonene ikke kan sammenligne seg med. Med gjennomslag for høyere dagpengesatser, utvidet permitteringsordning og tiltak for å ivareta arbeidsplasser vi vet at har livets rett på andre siden av koronakrisa. Disse tiltakene betyr mye for våre medlemmer og motvirker i tillegg noe som nærmest er en naturlov i fravær av en aktiv politikk: Kriser rammer de som har minst, hardest.
Kommentar: Det er større økonomiske forskjeller her til lands enn det vi har trodd
Lønnsoppgjøret bidrar til jobbvekst
Men det er ikke bare gjennom kriser at et fagforeningsmedlemskap i LO-familien bidrar til å skape og redde arbeidsplasser. Våre lønnsoppgjør bidrar til jobbvekst på to måter: Gjennom rekkefølge og koordinering.
Forhandlingsrekkefølgen i frontfagsmodellen gjør at lønnsutviklingen ikke går utover tåleevnen i virksomheter som konkurrerer på det internasjonale markedet. Ved å sikre konkurranseevnen, sikres arbeidsplassene. Samtidig gir koordineringen en relativt lik lønnsvekst på tvers av næringer. Små lønnsforskjeller innebærer at de høye lønningene er lavere enn de ellers ville vært, og dermed kan arbeidsgiver ansette flere med høy formell kompetanse og/eller investere mer i ny teknologi. Samtidig er de lave lønningene høyere enn de ellers ville vært, noe som gjør at arbeidsgiver etterspør og investerer i mer kompetanse også i de lavere lønnsgruppene. Dette bidrar til høy omstillingstakt og produktivitet. Små lønnsforskjeller bidrar dessuten til høy tillit, som igjen bidrar til vekst og sosial stabilitet.
Dette systemet er selve kjernen i den norske modellen. Det er vår store fordel i møte med internasjonal konkurranse og grunnlaget for vår velferd. Og det fungerer bare med høy organisasjonsgrad. Selv om medlemmene strømmet til i mars, er det ikke en utvikling vi kan ta for gitt i fortsettelsen. Når færre er i jobb, vil færre også være fagorganisert. Samtidig kan den økte støtten til fagbevegelsen gjøre at flere tar skrittet og melder seg inn.
Fagforeningsmedlemskap gir tross alt langt mer trygghet i hverdagen enn et lager med dopapir.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin