BEHANDLER: – Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier overlege i smertemedisin, Harald Sundby, ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Ole Palmstrøm/privat
Nav-leger:
Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere
Overlege Harald Sundby forteller om pasienter som kjenner seg så maktesløse i møtet med Nav at de blir psykisk syke, og andre som opplever Nav som en trussel.
yngvil@lomedia.no
«Det er beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav. Slik skal det ikke være», svarer arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik.
FriFagbevegelse fortalte forrige uke om den tidligere yrkessjåføren Rune Breiviks mange år i Nav-systemet. Breivik, som har muskelsmertesyndrom og fibromyalgi, har vært av og på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og sosialstønad i ti år og er ennå ikke ferdig avklart.
– Jeg har levd med økonomisk usikkerhet år etter år uten å vite hva som skjer framover. Jeg kan ikke planlegge noe. Jeg vet overhodet ikke fra måned til måned hva jeg har å forholde meg til, sier Rune Breivik.
Breivik gikk rett i kjelleren da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans for et par år siden.
• Nav nektet alenepappa Rune AAP: – Det knekte økonomien min
–Blir sykere av dårlig økonomi
Usikker økonomi kan gjøre pasienter med sammensatte lidelser dårligere. Det sier Harald Sundby som er overlege i smertemedisin på St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.
– På smertesenteret får jeg bekreftet at folk med sammensatte tilstander kommer inn i en ond sirkel i Nav som de blir verre av. Økonomisk usikkerhet er en kanskje en av de aller verste triggerne for stressaktivering. Og stressaktivering øker symptomene, sier han til FriFagbevegelse.
– Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier Sundby. Han har rundt 30 års erfaring som lege.
(Journ.anm. Verken Sundby eller de andre legene som er intervjuet i denne saken har hatt befatning med Rune Breiviks sak.)
«Navmakt»
Harald Sundby forteller om pasienter, mange med ansvar for barn, som kjenner seg maktesløse i møtet med Nav. Sundby kaller det «navmakt». Overlegen forteller at noen blir så maktesløse at de blir psykisk syke av det. Han sier «altfor mange» andre pasienter også opplever Nav som en trusselfaktor i sine liv.
– Noen ganger fungerer Nav veldig godt, men på sitt verste er Nav et hjelpesystem som bidrar til å gjøre folk sykere, mener han.
– Å være pasientenes advokat er helt nødvendig, fordi vi skal ta vare på pasientenes helse. Vi leger skal være der for dem som har det tøffest, mener han.
– I Navs verden skal ikke sosiale forhold spille inn når man vurderer sykdom. Men mye sykelighet kommer av livssituasjonen til folk. Så mange mennesker har hatt mye kamp i livet sitt, som de er blitt syke av, fastholder han.
Nav viser til at Stortinget har bestemt at sosiale forhold ikke skal spille inn.
Nav: «Slik skal det ikke være»
Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, syns det er «beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav.» «Slik skal det ikke være», skriver han på epost til FriFagbevegelse.
Nav-direktøren viser til at Nav følger rammene som politikerne har bestemt:
«Hvis personen ikke oppfyller kravene til å motta arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er det mulig å søke om sosialhjelp», sier Hugvik. Nav kan også gi økonomisk rådgivning til folk i en vanskelig livssituasjon, opplyser han.
• Nav brukte over to år på å behandle AAP-saken til Irene (39): – Å kjempe mot Nav trykker deg ned
– Som oftest stolt over velferdsstaten
Sundby understreker at han blir stolt over å være en aktør i velferdsstaten når samarbeidet med Nav «fungerer respektfullt, klokt og til pasientens beste».
– Oftest er det slik. Men noen ganger skammer jeg meg. Det utøves «strukturell vold» rett foran ansiktet mitt. En årsak til dette mistenker jeg av og til å være politiske føringer.
– Folk må selge tingene sine
Overlegen i smertemedisin mener innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort at folk med åpenbare helseproblemer havner på sosialstønad.
–Det er en politisk villet utvikling. Antakelsen er at folk blir mer motivert til å jobbe når de havner på sosialstønad, men i virkeligheten er det tvert imot, sier Harald Sundby.
– Jeg møter pasienter som har måttet selge ting for å få sosialstønad, folk som burde fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, forteller han.
«Ingen skal stå på bar bakke»
«Noe av målet med omleggingen var å gjøre ordningen for arbeidsavklaringspenger mer arbeidsrettet og å legge til rette for raskere avklaring», skriver statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.
«Ingen skal falle permanent utenfor jobb, utdanning eller oppfølging fra Nav som følge av endringene i AAP-regelverket. I de tilfellene en AAP-mottaker når makstiden uten å være klarert til jobb, annen aktivitet eller annen ytelse kan han eller hun fremdeles ha rett på tiltakspenger, deltakelse i kvalifiseringsprogrammet eller sosialhjelp. Ingen skal stå på bar bakke», lover Begum.
Nav har egne leger
Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans, og han måtte søke om sosialstønad.
Nav har rundt 120 rådgivende leger som gir råd til Navs veiledere og saksbehandlere, basert på medisinske opplysninger fra legene til dem som søker om stønader. Nav-legene tar stilling til om Nav har fått nok medisinske opplysninger, mens det er Navs veiledere og saksbehandlere som fatter vedtak.
(Saken fortsetter under bildet)
STANSET INNTEKTEN: Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans.
Paul S. Amundsen
– Kontroll av de som søker trygd
Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland minner om at Nav ble etablert for å styrke den nye arbeidslinja: Færrest mulig på trygd og flest mulig over til arbeidsmarkedet.
– Det innebærer et sterkere element av kontroll av de trygdesøkende, for å hindre at folk kommer på trygd, påpeker Wergeland.
– Navs rådgivende leger er en viktig del av kontrollen, hvis eneste formål er å hindre at folk som søker får trygd, og så styre dem tilbake til arbeidsmarkedet i stedet. Fastlegene og spesialistene er ikke «gode nok» portvoktere for Nav, sier hun.
Dette systemet vil ikke ha leger som opptrer som sine pasienters advokat, mener hun.
– «Pasientens advokat» betyr egentlig å opptre som pasientens lege, nemlig å gjøre sitt ytterste for at pasientene skal fungere godt i livet, sier Wergeland.
– Iblant betyr det at legen bør fraråde trygder, men ofte betyr det å tilråde trygd.
Ebba Wergeland fastslår:
– I praksis har de rådgivende legene enormt mye makt.
– Rollen som Nav-lege baserer seg på en illusjon om at Nav-legene er objektive sakkyndige, hevet over leger som anses som partiske. Men Nav-legene har selvsagt sine meninger og holdninger de også. Det preger avgjørelsene deres enten de vil eller ikke, mener hun.
Nav-direktør Kjell Hugvik avviser at de rådgivende leger har en kontrollfunksjon.
Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
Nav: Nav-legene overprøver ingen
De rådgivende legene i Nav skal ikke ha kontakt med brukerne, altså pasientene, som søker om for eksempel arbeidsavklaringspenger etter sykepenger eller uføretrygd.
Flere pasienter i Nav-systemet som FriFagbevegelse har vært i kontakt med opplever det som underlig.
«Dette er viktig for å opprettholde objektivitet og for skille tydelig mellom behandlende lege og rådgivende lege», skriver Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav, til FriFagbevegelse på e-post.
FriFagbevegelse spør hvorfor det ikke er et krav at rådgivende lege møter pasientene når de kan overprøve Nav-brukernes egne spesialister og fastleger som kjenner pasientenes helse langt bedre enn rådgivende lege.
Nav avviser at de rådgivende leger overprøver erklæringer som kommer fra fastleger og spesialisthelsetjenesten. De gir bare råd, fastholder Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav.
Når folk må gå «strafferunder»
Overlege Harald Sundby mener det er behov for Navs rådgivende leger fordi Nav har et veldig komplisert regelverk for kravene til de ulike ytelsene.
– Men kommunikasjonen mellom rådgivende lege og fastlege bør også være muntlig i komplekse vurderinger. Det er lagt opp til at de rådgivende legene skal være tilgjengelige for fastlegen. Her i Trondheim fungerer dette bra, forteller Sundby.
– Mange ganger er Navs rådgivende leger en positiv faktor som kan «oversette» klinisk medisin til trygdemedisin som kan gå gjennom Nav-systemet, fastholder han.
– Både Navs rådgivende leger og Navs saksbehandlere er underlagt et veldig strengt regime for å få ned antall uføre. Dette er villet politikk.
Sundby snakker om det han kaller «strafferundepostNav-systemet», der Nav krever arbeidsutprøving eller enda et behandlingsforsøk når pasientens egen lege mener det åpenbart ikke er bra for pasienten.
– Rådgivende leges ord er dom i slike saker, sier han.
Sundbys anslår, ifølge egen erfaring, at Nav krever slike «strafferunder» i halvparten av tilfellene.
– Hva er de rådgivende legenes rolle i det du kaller strafferunder?
– At pasientene må gjøre ting vi vet ikke vil lykkes for å dokumentere at all behandling er prøvd. Det påfører ofte pasientene enda flere nederlag, sier Sundby.
Nav-direktør Hugvik beklager at noen har dårlige opplevelser i møte med Nav og at det ikke skal være sånn.
Han understreker at alle skal få mulighet til å prøve å jobbe til tross for sykdom og begrensninger, samtidig som Nav skal ta vare på dem som ikke er friske nok.
Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet å bli sosialklient eller minstepensjonist
– Vi hjelper Nav-veilederne å forstå
Njål Mæland er en av Navs rundt 120 rådgivende leger. Han jobber også som fastlege og underviser i trygdemedisin på NTNU i Trondheim.
– Det er lurt å gjøre begge deler, ha foten i begge leire – både som fastlege og rådgivende lege. Det hjelper meg å se en sak både fra fastlegens og Navs ståsted, sier Mæland, som har vært rådgivende lege i åtte år.
Han mener den rådgivende legetjenesten til Nav er nødvendig fordi Nav-saksbehandlerne trenger hjelp til å forstå medisinske opplysninger fra folks egne leger og andre behandlere sett opp mot lovverket.
– Rådene til de rådgivende legene har stor tyngde, men vi fatter aldri vedtak, sier Mæland.
Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser
– Legeerklæringer kan mangle opplysninger
Nav-legen påpekav dem som kan mangle opplysninger i legeerklæringene som legges ved søknader om Nav-stønader.
– Ofte har ikke legene klart å beskrive funksjonen til pasientene konkret nok. Eller selv om all behandling er prøvd, så er det ikke beskrevet i detalj. Da skal Nav-legene si hva som mangler, og gi råd om hva som bør gjøres videre, sier Mæland.
– Bør det være et krav at Navs rådgivende leger fysisk møter og blir kjent med pasientene når Nav-legenes råd til Navs veiledere og saksbehandlere ofte avgjør hva Nav bestemmer seg for å gjøre?
– Nei. Det er helt naturlig for meg at vi ikke skal det. For det første kjenner andre personen bedre enn jeg kan oppnå på et møte. Det er også slik at de fleste sakene Nav behandler gjelder tilstander hvor det er vanskelig å si noe kategorisk om arbeidsevne ut fra en enkelt undersøkelse eller et enkelt møte. Jeg kan ikke håndhilse på noen og avgjøre om de kan jobbe eller ikke.
– Stort rom for skjønn
– Opplever du at du har god nok tid til å vurdere dokumentene du får om pasientene?
– Ja. Jeg er ansatt på fast lønn og bruker den tiden jeg trenger for å sette meg inn i en sak.
– Det er stort rom for skjønn i arbeidet vårt. Navs rådgivende leger møtes årlig og vurderer utfallet av saker i Trygderetten. Det viser seg at vi ofte er uenige i saker som er vanskelige og i et juridisk grenseland. Slik vil det alltid være ved utøvelse av skjønn. Et problem kan også være at retningslinjene politikerne gir er vage. Det er vanskelig å se helt hvor grensene går. Formuleringer som «svært alvorlig», hva betyr egentlig det?
Kommentar: Det er større økonomiske forskjeller her til lands enn det vi har trodd
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
KJØRTE I POLEN: Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.
Erlend Tro Klette
Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
OMFATTENDE: NTL NAV har beregnet at når etaten velger delegerte forhandlinger, går det med rundt 51 000 arbeidstimer til dette.
Colourbox.com
Nav sløser bort millioner i lokale forhandlinger, mener tillitsvalgte
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Postens behandling av sjåførene skaper usikkerhet
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie