– Vår akilleshæl og vår styrke er at vi tar godt vare på dem som ikke jobber. Velferdsstaten tåler ikke at 40 prosent av den voksne befolkning ikke jobber. I 2008 jobbet 74 prosent av alle nordmenn mellom 15 og 74 år i Norge. I dag er vi nede i 70 prosent, og det er bekymringsverdig, sier Harald Eia som er aktuell med ny sesong av «Sånn er Norge» på NRK.
NRK
Ulikhet og fattigdom i Norge:
Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge. Da blir det ekstra viktig å se det store bildet, og tenke på hva som lønner seg for alle, ikke bare den enkelte, mener Harald Eia.
aurora@lomedia.no
Programlederen, komikeren og sosiologen er aktuell med ny sesong av serien «Sånn er Norge» på NRK.
I første sesong fikk vi høre at vi nordmenn er i toppsjiktet i verden når det gjelder lykke, mye fordi vi har en god velferdsstat, som er bygget på tillit. Og en viktig grunn til at vi har tillit til hverandre, er at forskjellene er små.
Men ulikheten øker, og det bekymrer oss. Ikke så rart, for ulikhet er farlig, lyder budskapet i første episode av andre sesong.
Nylig kom en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste at Norges 1 prosent rikeste disponerer hele 20 prosent av inntektene i landet. Det er dobbelt så mye som vi har trodd. Ifølge SSBs forskere er det også de aller rikeste som betaler minst skatt, meldte forskning.no.
Samtidig viste bladet Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste at landet vårt har fått 21 flere milliardærer det siste året. Det gir en total på 362 milliardærer i Norge.
Utviklingen over tid viser at det ikke bare er de aller rikeste som blir rikere, forklarer Eia.
– Det er de øverste 10 prosentene eller der omkring som drar ifra, og kanskje de 10–15 prosentene som tjener minst, som står på stedet hvil eller kanskje til og med sakker akterut når det gjelder inntekter, sier han til FriFagbevegelse.
Harald Eia ble overrasket over hvor rått og brutalt det norske lønnsoppgjøret er
Mange grunner til at ulikhet er farlig
Når de økonomiske forskjellene i et samfunn øker, bremser det veksten. Ulikhetene oss imellom gjør det også vanskeligere å få til ting sammen, som å dra det store lasset som velferdsstaten er, forklarer Eia.
Når de som tjener mest drar ifra, får de mer makt eller innflytelse. Og de med god råd får ikke like mye igjen for skattepengene, som dem med lav inntekt. De får kanskje ikke lyst til å spytte like mye inn i fellesskapets kasse lenger.
17 historier om ulikhet i Norge
– Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Da vil de som har mye penger, lobbe for å få skattenivået ned. Dermed vil det dytte politikken i en annen retning hvis det blir stadig flere rike i Norge, sier Eia.
Når forskjellene øker er det også færre av dem som vokser opp i hjemmene med dårligst råd, som flytter seg oppover på inntektsstigen.
– Man ser det samme mønsteret i mange land: når stigen blir lengre, er det færre som klarer å klatre fra bunn til topp. Det kan se ut som de nederst på stigen gir opp litt. Blir det for lang avstand mellom de fattigste og de rikeste, blir det mindre vanlig at de på bunnen tar fagbrev og utdanning. Folk får kanskje en følelse av at det ikke nytter. Men middelklassen svinger seg fortsatt opp, sier Eia.
Mer til flinke folk på toppen
Det norske lønnsoppgjøret, med LO og NHO i spissen, har sørget for at vi har en av de korteste inntektsstigene i verden.
Men forskjellene mellom dem som befinner seg på toppen og dem som befinner seg helt nederst, blir altså større også her.
Økende forskjeller er som gift, mener LO-lederen
I 1986 tjente den tiendedelen av nordmenn med høyest inntekt 4 ganger så mye som den tiendedelen med lavest inntekt. I dag tjener de 5,6 ganger så mye.
Hvorfor er har det blitt slik at de med høyest inntekt får en større del av kaka, mens de med lavest lønn får en mindre del av kaka? Norske bedrifter har blant annet kunnet spare penger på å outsource oppgaver, som for eksempel renhold og kantinedrift. Dermed har overskuddet blitt større, og bedriftene har kunnet skru opp lønna og få tak i de flinkeste folkene på toppen, forklarer Eia.
Selv om vi er opptatt av rettferdighet, tåler vi at noen som er flinke og jobber hardt tjener litt mer enn andre, og at sjefene tjener mest. Men når lederlønningene øker veldig i forhold til de ansattes lønninger, vil det oppleves urettferdig.
Men også lederne skuler bort på hverandre og er opptatt av rettferdighet.
– Lederne trenger kanskje ikke å tjene fire millioner for å leve bra, men når du som leder ser at andre ledere tjener så mye, vil du ikke ha like mye ansvar og gjøre like mye jobb for mindre enn det de får, sier sosiologen.
Folk har bekymret seg for økende ulikhet helt siden 1980-tallet. Og det å jobbe mot økende forskjeller har vært en prioritet omtrent like lenge.
I et samfunn med mye likhet, vil vi bekymre oss mer for økende ulikhet enn folk gjør i land der forskjellene er større, forklarer Eia.
Vedum vil bekjempe Forskjells-Norge og sier bastant nei til borgerlig samarbeid
– Det blir som at folk i et likestilt samfunn som vårt, er mer vare for kjønnsdiskriminering enn det de er for eksempel i Spania, der likestillingen ikke har kommet like langt. Det tyder på at vi setter disse positive sidene ved samfunnet vårt veldig høyt.
Ville ført til mye ulykke for oss alle
Eia, som har tjent godt i mange år, og selv befinner seg veldig langt unna det nederste trinnet på inntektsstigen, mener debatten om ulikhet har en tendens til å bli moraliserende.
– Da kommer vi ikke til bunns i hva som er feil med ulikhet, og hvilket nivå av ulikhet som er farlig, sier han.
– Noe ulikhet er sunt, det kan fremme omstilling og vekst og kan motivere folk. Men det er ingen som vet helt hvor smertegrensa går, hvor det farlige nivået av ulikhet, som vi hele tiden er redd for å nærme oss, begynner.
Sosiologen bruker seg selv som eksempel, og legger ikke skjul på at han griper de mulighetene han ser til å tjene mer penger.
– Jeg har selv drevet selskap, og det er jo så vidt det går. Når vi konkurrerer med masse andre, må vi gjøre det billigst mulig. Da kan vi ikke i solidaritetens navn la den gamle kantinedama jobbe der, hvis vi kan spare 100.000 kroner på å bytte henne ut.
Det at næringslivet i Norge har blitt stadig mer effektivt og produserer billigere varer, samtidig som vi har sentrale lønnsforhandlinger som fører til høyere lønninger generelt, har gjort oss alle rikere.
Likevel hylles gamle håndverkstradisjoner, for eksempel i programmet «Norge rundt», poengterer Eia.
– Håndverkstradisjonene er så veldig lite effektive, at hvis det var sånn vi jobbet ville det ført til mye ulykke for oss alle, sier han.
Han trekker også fram reality-programmet «Ramm og Tørnquist redder Norge», der konseptet var at de to komikerne skulle hjelpe elendig drevne butikker som holdt på å gå konkurs.
– Hvis alle hadde drevet butikker så dårlig som dem, ville vi hatt lønninger på nivå med Marokko.
Men sier man slikt, blir det gjerne oppfattet som «ledelsesprat», ifølge Eia.
Han synes fagforeningene er gode når det kommer til å ha en riktig forståelse av situasjonen i Norge, mens det i det offentlige ordskiftet har en tendens til å komme analyser som ikke er forankret i virkeligheten.
– Men dette er interessant og vanskelig. Og hvis jeg ser sjanser til å tjene mer penger, griper jeg dem alltid, sier Eia.
Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet å bli sosialklient eller minstepensjonist
Viktigere å se det store bildet
– Når det er sagt, er det blitt desto viktigere at vi ser på det store bildet, at vi ser på hva som lønner seg for alle, ikke bare for den enkelte, understreker han.
Som så ofte i TV-serien, bruker han det amerikanske samfunnet, der hver og en er overlatt mer til seg selv og er avhengig av egne prestasjoner for å klare seg, som en motsetning til det norske.
– Jeg tenker at jeg personlig hadde klart meg bra i USA. Men hva med barna mine og søstera mi?
– Hvis jeg zoomer ut fra meg selv og ser hele familien min og hele nabolaget mitt, vil jeg ikke at folk skal straffes hardt økonomisk hvis de ikke har masse talent eller ikke kan jobbe masse.
Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser
De fleste fattige har ikke fulltidsjobb
De senere årene har det blitt flere fattige her til lands.
En rapport fra Statistisk sentralbyrå som kom i fjor, viste at i 2017 var det i alt 11,2 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhørte en husholdning med lavinntekt, mot 10,8 prosent i 2014 og 9,6 prosent i 2011.
Barnefattigdommen i Norge, som har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet, er høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne. Antallet fattige barn økte fra 84.000 i 2013 til 110.900 i 2018.
– De fleste voksne som er fattige i Norge, har ikke fulltidsjobb. Hvis man ser på dem som har full inntekt, er det omtrent ingen fattige. Unntaket er selvfølgelig om man er alenemor til fire barn og jobber på McDonalds. Da er man fattig. Men stort sett er de fattige folk som står utenfor arbeidsmarkedet, som får uføretrygd, dagpenger som arbeidsledig eller arbeidsavklaringspenger (AAP), sier Eia og fortsetter:
– Så da er det mange som tenker: «Kan vi ikke bare gi dem så mye at de får et anstendig liv og ikke er fattige?»
I ti år har Rune (51) kjempet mot Nav: – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette
Gjør trygderommet så kaldt og utrivelig som mulig
Problemet er at det kan gjøre at de som har dårlige jobber, som ikke morsomme, bare slitsomme, mister lysten til å jobbe. Det kan friste dem til å hoppe over til ikke å jobbe, forklarer Eia.
– Derfor har vi den såkalte arbeidslinja, som sier at det skal lønne seg å jobbe. Ved å gjøre trygderommet så kaldt og utrivelig som mulig, blir noen pisket tilbake i arbeid, og noen blir skremt fra å falle ut av arbeidslivet, sier han og fortsetter.
– Ingen vet helt hva som kommer til å skje hvis man øker trygdesatsene. Det triste med denne linja, er at den rammer dem som ikke kan jobbe, som ikke kan piskes tilbake i arbeid.
Det blir en vanskelig balansegang mellom gulrot og pisk.
– Venstresiden fokuserer på dem som må lide fordi de ikke kan jobbe, mens høyresiden fokuserer på dem som kan piskes tilbake i jobb. Begge har rett.
Samfunnsøkonom: Hvis vi ikke stoler på fellesskapet, kan vi begynne å handle mot vårt felles beste. Konsekvensen er at viruset spres fortere
Vanskelig å trekke tilbake et gode
Det er en reell frykt for at folk skal slutte å jobbe, dersom stønadene blir for gode. Og har man først løftet nivået på stønadene, er det vanskelig å snu, forklarer Eia.
– Det er som kjent, vanskelig å få tannpastaen tilbake på tuben. Hvis man først har gitt noen en gode, kan man ikke så lett trekke det tilbake.
– Det er vanskelig å snu ordninger, sier han og startet en imaginær samtale for å illustrere:
«Jeg fikk jo trygd.»
«Ja, men nå må du må jobbe likevel.»
«Glem det!»
– Sånn kan du ikke drive et samfunn. Da blir folk sinte og frustrerte.
Kommentar: Det er større økonomiske forskjeller her til lands enn det vi har trodd
Eia mener det mangler en ærlig diskusjon om at det handler om dette innmari vanskelige dilemmaet.
– Vår akilleshæl og vår styrke er at vi tar godt vare på dem som ikke jobber. Velferdsstaten tåler ikke at 40 prosent av den voksne befolkning ikke jobber. I 2008 jobbet 74 prosent av alle nordmenn mellom 15 og 74 år i Norge. I dag er vi nede i 70 prosent, og det er bekymringsverdig, sier han.
Hvis det er noe man skal bekymre seg for, er det at færre enn før jobber – ikke sosiale medier, generasjon prestasjon eller egoisme, mener han.
– At færre jobber er noe vi bør snakke mer om. Men det er jo sånn at det er noen temaer som det er gøyere å snakke om, og det er ikke nødvendigvis de viktigste, sier Eia til FriFagbevegelse.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden
Stadig nærmere et nytt LO-forbund: Vil få 80.000 medlemmer
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
Glade folk i 2022: Fra venstre Johnny Hansen (Norsk Sjømannsforbund), fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, stortingrepresentant Geir Pollestad og Hans Sande (Norsk Sjøoffisersforbund).
Tri Nguyen Dinh