Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Programleder og sosiolog Harald Eia er aktuell med serien «Sånn er Norge» på NRK. Onsdag vises fjerde episode, som er døpt «rik og lik», og handler mye om fagbevegelsens rolle i Likhets-Norge.

– Før jeg startet med programmet trodde jeg at kapitalismen var som en vill hest som galopperer av gårde i full fart. Som et glupsk dyr som spiser ressurser. Og at fagforeningene holder den igjen, og fungerte som en slags bremsekloss for kapitalismen, forteller Eia.

– Men det er ikke riktig bilde. Fagforeningene er gassen.

I fjerde episode undersøker Eia det han lenge har lurt på: Hvorfor vi er så rike i Norge. At svaret skulle handle om lønnsforhandlinger, var overraskende, forteller han.

p

– I Norge har vi klart det nesten ingen land har klart å få til. I stedet for at det er markedet som bestemmer hvor mye folk skal tjene, så er det LO og NHO som undersøker hvor høy lønnsøkning vi kan få, uten at det går utover eksportnæringen.

Fagforening og kapitalisme i tandem

Eia forteller at programserien om «Sånn er Norge» i starten baserte seg på å tørre å stille de dumme spørsmålene. Selv mener han at mange ikke skjønner hvor lite de selv vet om norsk samfunnsøkonomi.

– Hodet vårt er ikke laget for å forstå samfunnsøkonomi. Det er unaturlig for oss. Derfor må vi sette oss på skolebenken for å lære, sier Eia, som selv har hatt økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo som en slags privatlærer i arbeidet med programserien.

– Fagbevegelsen bryr seg ikke om hvordan det går med den stakkars kapitalisten. Slik har vi ofte hørt det. Men jeg ble overrasket over hvor nært fagforeningene er knyttet til kapitalismen, sier Eia.

p

Brutale LO

De sentrale lønnsforhandlingene fører til høyere lønninger generelt, mindre forskjeller, og en rikere næringsvirksomhet, forklarer Eia.

– I lønnsforhandlingene tvinges det fram en sannhet om hvordan det ligger an i Norge. Vi ser at vi tåler tre prosent lønnsøkning i tariffoppgjøret. Men det gjelder ikke alle.

Han legger til:

– Daukjøttet skjæres bort, hardt og brutalt. Og det var helt nytt for meg hvor utrolig gunstig det sentraliserte lønnsoppgjøret er for å holde næringslivet vitalt og intakt.

For det er et solidarisk opplegg som har gjort oss rike, men da er det også noen som ryker, forklarer Eia.

Og den brutaliteten kommer ikke alltid så tydelig fram.

– Jeg tror LO, slik jeg har forstått det, skjuler hvor usentimentalt det er. At man bryr seg litt mindre, og heller velger å knuse noen egg.

– Ved å velge det kollektive?

– Ja, nettopp. En bransje ville kanskje tålt en lønnsøkning på kun ett prosent, men da får heller den møbeleksportforretningen gå konkurs, hvis ikke de klarer å øke lønnen med tre prosent.

Han legger til:

– I det tøffe kapitalistiske markedet vi har laget, takket være samarbeidet mellom LO og NHO, så er det ikke alle som klarer seg. Og det gjør at vi heller står igjen som hypermoderne, mer effektive og konkurranseledende.

p

Et ugjenkjennelig Norge uten fagforeninger

Han er glad i å bruke teorier, og liker å finne et konkret svar til spørsmålene han stiller. Men det er ikke alltid like enkelt når man skal forklare hvorfor Norge har blitt et så rikt land.

Eia snakket med både økonomer, statsvitere, eksperter og reflektert med kolleger, når han skulle lage serien som forklarte Norge på best mulig vis. Men én ting er han imidlertid sikker på: organisering lønner seg.

– Jeg synes lønnsforhandlingene er kjempevanskelige, og nesten glad jeg ikke står i dem selv. Men det er viktig å huske på Norge ville vært helt ugjenkjennelig uten fagforeningene.

Et samfunn uten sterke fagforeninger ville vært en lite vital økonomi preget av mange sterke, familiedrevne selskaper, som man ser mye av lenger sørover i Europa, mener Eia.

– Selvfølgelig ville vi hatt større forskjeller mellom oss. Landet ville vært helt ugjenkjennelig, sier han.

Selv mener han at det er først nå, i en alder av 50 år, at han har forstått hvorfor det lønner seg å være organisert.

– Hvis et firma får frie tøyler, og fagforeningen ikke lenger får noe å si, da går både lønnen og produktiviteten ned. Det har jeg skjønt.

Norske arbeidere har selvbestemmelse

Et annet viktig trekk ved Norge, som kan forklare hvorfor vi har den sterke økonomien, er de få rangsforskjellene i arbeidslivet, fant Eia og kollegene i «Sånn er Norge» ut.

– Samarbeidet mellom ingeniører og industriarbeidere for eksempel, det går lynkjapt. Man løser problemene fort.

I Norge venter vi ikke til hovedingeniøren er tilbake hvis det dukker opp et problem.

– Pokker heller, så var han ikke på kontoret før på mandag, nei da får problemene vente og produksjonen stoppe opp. Eia dramatiserer og legger på en passende komisk dialekt for å forklare samtalen mellom den fiktive utenlandske arbeideren og sjefen.

p

– Norske arbeidere derimot, løser problemer som tyske ingeniører må ta seg av.

– For de har mer makt?

– Ja, selvbestemmelsen står så sterkt. Det synlige uttrykket er at vi sitter på samme bord i kantinen, men det går også på selve produksjonen, at det er lite rang og hierarki.

Og det kommer ikke av den norske kulturen. Det har kommet som en bieffekt av arbeidstakernes posisjon, og at den er så sterk, forklarer Eia.

– Man har sett at det lønner seg.

Skumle krefter under overflaten

Kollektive forhandlinger uten voldsomme interessekonflikter har lagt til rette for en rik og konkurransedyktig norsk økonomi. Det er Eia tydelig på. Men en sterk tradisjon for fagforeninger og organisering kan også være dramatisk.

– Det som skjer når fagforeningene står så sterkt i Norge, det er at vi glemmer at det er motsetninger mellom dine interesser og interessene til sjefen, sier Eia.

Jo da, sjefen vil at du skal trives. Men først og fremst tenker sjefen på om det er lønnsomt å ansette deg.

p

– Det har kanskje blitt ubetydelig for oss, og vi kan ta for gitt at foreningene er der. Men i det øyeblikket man slipper opp, så vil interessemotsetningene bli mer tydelige.

Eia bruker noen eksempler: Hvis kvinners rettigheter svekkes, er han sikker på at menn vil bevege seg mer i retning av 50-tallets kjønnsroller. Og hadde det ikke vært habilitetsregler, så er det mange som hadde tenkt at de ikke burde ansette ektefellen sin, men endt opp med å gjøre det likevel.

– Tendensene til å dominere andre vil til slutt få overtaket. Derfor tror jeg tydeliggjøringen av at du og firmaet ditt har ulike ting de er opptatt av, er viktig å huske på.

– Vi må heller vise fram de sakene fra arbeidslivet der det begynner å glippe. Hvis vi klarer å forklare hva som kan skje uten fagforeningene, uten å være så moraliserende, så tror jeg flere vil engasjere seg, sier han.

– For meg har det vært viktig å vise at det norske samfunnet virker udramatisk, men under overflaten ligger det krefter som når som helst kan vekkes til live.