JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HVORFOR ER DET SÅNN? Harald Eia stiller i programserien «Sånn er Norge» spørsmål om hvorfor vi er så rike og like i Norge. Mye ved det norske lønnsoppgjøret overrasket ham, forteller Eia til FriFagbevegelse.

HVORFOR ER DET SÅNN? Harald Eia stiller i programserien «Sånn er Norge» spørsmål om hvorfor vi er så rike og like i Norge. Mye ved det norske lønnsoppgjøret overrasket ham, forteller Eia til FriFagbevegelse.

Ida Bing

TV-serie om det norske lønnsoppgjøret:

Harald Eia ble overrasket over hvor rått og brutalt det norske lønnsoppgjøret er

Harald Eia oppdaget at fagbevegelsen er villig til å la bedrifter gå konkurs i kampen for høyere lønninger. Og at det gavner oss alle.



12.02.2020
15:44
13.02.2020 10:46

ida.bing@lomedia.no

Programleder og sosiolog Harald Eia er aktuell med serien «Sånn er Norge» på NRK. Onsdag vises fjerde episode, som er døpt «rik og lik», og handler mye om fagbevegelsens rolle i Likhets-Norge.

– Før jeg startet med programmet trodde jeg at kapitalismen var som en vill hest som galopperer av gårde i full fart. Som et glupsk dyr som spiser ressurser. Og at fagforeningene holder den igjen, og fungerte som en slags bremsekloss for kapitalismen, forteller Eia.

– Men det er ikke riktig bilde. Fagforeningene er gassen.

I fjerde episode undersøker Eia det han lenge har lurt på: Hvorfor vi er så rike i Norge. At svaret skulle handle om lønnsforhandlinger, var overraskende, forteller han.

p

– I Norge har vi klart det nesten ingen land har klart å få til. I stedet for at det er markedet som bestemmer hvor mye folk skal tjene, så er det LO og NHO som undersøker hvor høy lønnsøkning vi kan få, uten at det går utover eksportnæringen.

Fagforening og kapitalisme i tandem

Eia forteller at programserien om «Sånn er Norge» i starten baserte seg på å tørre å stille de dumme spørsmålene. Selv mener han at mange ikke skjønner hvor lite de selv vet om norsk samfunnsøkonomi.

– Hodet vårt er ikke laget for å forstå samfunnsøkonomi. Det er unaturlig for oss. Derfor må vi sette oss på skolebenken for å lære, sier Eia, som selv har hatt økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo som en slags privatlærer i arbeidet med programserien.

– Fagbevegelsen bryr seg ikke om hvordan det går med den stakkars kapitalisten. Slik har vi ofte hørt det. Men jeg ble overrasket over hvor nært fagforeningene er knyttet til kapitalismen, sier Eia.

p

Brutale LO

De sentrale lønnsforhandlingene fører til høyere lønninger generelt, mindre forskjeller, og en rikere næringsvirksomhet, forklarer Eia.

– I lønnsforhandlingene tvinges det fram en sannhet om hvordan det ligger an i Norge. Vi ser at vi tåler tre prosent lønnsøkning i tariffoppgjøret. Men det gjelder ikke alle.

Han legger til:

– Daukjøttet skjæres bort, hardt og brutalt. Og det var helt nytt for meg hvor utrolig gunstig det sentraliserte lønnsoppgjøret er for å holde næringslivet vitalt og intakt.

For det er et solidarisk opplegg som har gjort oss rike, men da er det også noen som ryker, forklarer Eia.

Og den brutaliteten kommer ikke alltid så tydelig fram.

– Jeg tror LO, slik jeg har forstått det, skjuler hvor usentimentalt det er. At man bryr seg litt mindre, og heller velger å knuse noen egg.

– Ved å velge det kollektive?

– Ja, nettopp. En bransje ville kanskje tålt en lønnsøkning på kun ett prosent, men da får heller den møbeleksportforretningen gå konkurs, hvis ikke de klarer å øke lønnen med tre prosent.

Han legger til:

– I det tøffe kapitalistiske markedet vi har laget, takket være samarbeidet mellom LO og NHO, så er det ikke alle som klarer seg. Og det gjør at vi heller står igjen som hypermoderne, mer effektive og konkurranseledende.

p

Et ugjenkjennelig Norge uten fagforeninger

Han er glad i å bruke teorier, og liker å finne et konkret svar til spørsmålene han stiller. Men det er ikke alltid like enkelt når man skal forklare hvorfor Norge har blitt et så rikt land.

Eia snakket med både økonomer, statsvitere, eksperter og reflektert med kolleger, når han skulle lage serien som forklarte Norge på best mulig vis. Men én ting er han imidlertid sikker på: organisering lønner seg.

– Jeg synes lønnsforhandlingene er kjempevanskelige, og nesten glad jeg ikke står i dem selv. Men det er viktig å huske på Norge ville vært helt ugjenkjennelig uten fagforeningene.

Et samfunn uten sterke fagforeninger ville vært en lite vital økonomi preget av mange sterke, familiedrevne selskaper, som man ser mye av lenger sørover i Europa, mener Eia.

– Selvfølgelig ville vi hatt større forskjeller mellom oss. Landet ville vært helt ugjenkjennelig, sier han.

Selv mener han at det er først nå, i en alder av 50 år, at han har forstått hvorfor det lønner seg å være organisert.

– Hvis et firma får frie tøyler, og fagforeningen ikke lenger får noe å si, da går både lønnen og produktiviteten ned. Det har jeg skjønt.

Norske arbeidere har selvbestemmelse

Et annet viktig trekk ved Norge, som kan forklare hvorfor vi har den sterke økonomien, er de få rangsforskjellene i arbeidslivet, fant Eia og kollegene i «Sånn er Norge» ut.

– Samarbeidet mellom ingeniører og industriarbeidere for eksempel, det går lynkjapt. Man løser problemene fort.

I Norge venter vi ikke til hovedingeniøren er tilbake hvis det dukker opp et problem.

– Pokker heller, så var han ikke på kontoret før på mandag, nei da får problemene vente og produksjonen stoppe opp. Eia dramatiserer og legger på en passende komisk dialekt for å forklare samtalen mellom den fiktive utenlandske arbeideren og sjefen.

p

– Norske arbeidere derimot, løser problemer som tyske ingeniører må ta seg av.

– For de har mer makt?

– Ja, selvbestemmelsen står så sterkt. Det synlige uttrykket er at vi sitter på samme bord i kantinen, men det går også på selve produksjonen, at det er lite rang og hierarki.

Og det kommer ikke av den norske kulturen. Det har kommet som en bieffekt av arbeidstakernes posisjon, og at den er så sterk, forklarer Eia.

– Man har sett at det lønner seg.

Skumle krefter under overflaten

Kollektive forhandlinger uten voldsomme interessekonflikter har lagt til rette for en rik og konkurransedyktig norsk økonomi. Det er Eia tydelig på. Men en sterk tradisjon for fagforeninger og organisering kan også være dramatisk.

– Det som skjer når fagforeningene står så sterkt i Norge, det er at vi glemmer at det er motsetninger mellom dine interesser og interessene til sjefen, sier Eia.

Jo da, sjefen vil at du skal trives. Men først og fremst tenker sjefen på om det er lønnsomt å ansette deg.

p

– Det har kanskje blitt ubetydelig for oss, og vi kan ta for gitt at foreningene er der. Men i det øyeblikket man slipper opp, så vil interessemotsetningene bli mer tydelige.

Eia bruker noen eksempler: Hvis kvinners rettigheter svekkes, er han sikker på at menn vil bevege seg mer i retning av 50-tallets kjønnsroller. Og hadde det ikke vært habilitetsregler, så er det mange som hadde tenkt at de ikke burde ansette ektefellen sin, men endt opp med å gjøre det likevel.

– Tendensene til å dominere andre vil til slutt få overtaket. Derfor tror jeg tydeliggjøringen av at du og firmaet ditt har ulike ting de er opptatt av, er viktig å huske på.

– Vi må heller vise fram de sakene fra arbeidslivet der det begynner å glippe. Hvis vi klarer å forklare hva som kan skje uten fagforeningene, uten å være så moraliserende, så tror jeg flere vil engasjere seg, sier han.

– For meg har det vært viktig å vise at det norske samfunnet virker udramatisk, men under overflaten ligger det krefter som når som helst kan vekkes til live.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.02.2020
15:44
13.02.2020 10:46



Mest lest

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

Jysk

Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Debatt

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Bjørn Grimstad

«Når anbud blir et samfunnsproblem»

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Tri Nguyen Dinh

Vedum vil fryse lederlønninger i staten

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Jan Inge Haga

Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Helge Rønning Birkelund

Innleieforbud i Oslo ikke nok: – Blir det forbud, flytter bare byråene ut

Kvinnen fikk fast jobb etter å ha arbeidet med ulike teaterforestillinger siden 2014. Illustrasjonsfoto.

Kvinnen fikk fast jobb etter å ha arbeidet med ulike teaterforestillinger siden 2014. Illustrasjonsfoto.

Erik M. Sundt

Fikk fast jobb etter sju år og 19 midlertidige kontrakter ved teater

OVERMODENT: Strakstiltak i Oslo-området er overmodent, eit løfte frå dei raudgrøne partia og behovet er godt dokumentert, meiner leiar Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening.

OVERMODENT: Strakstiltak i Oslo-området er overmodent, eit løfte frå dei raudgrøne partia og behovet er godt dokumentert, meiner leiar Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening.

Håvard Sæbø

Fellesforbundet krev innleige-forbod straks

Sylvi Listhaug (Frp) ber om en garanti fra regjeringen om at avgiftene på drivstoff ikke settes opp.

Sylvi Listhaug (Frp) ber om en garanti fra regjeringen om at avgiftene på drivstoff ikke settes opp.

Leif Martin Kirknes

Frp etterlyser avklaring om avgift på bensin og diesel: – Hersker full forvirring

Leif Martin Kirknes

Tajik slår tilbake mot Asheim: – Det bør ikke være kontroversielt å lytte til partene i arbeidslivet


Flere saker