Jan Inge og Rune måtte kjempe for å få yrkesskadeerstatning: – På et punkt var jeg helt i kjelleren

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Etter over 20 år som sveiser på verkstedet til Aibel i Haugesund, skjønte Rune Martinsen at noe var alvorlig galt, og det ble gradvis bare verre og verre.

Hendene ble bare vondere og vondere å bruke. De fikk hvite felter, var kalde og smertefulle. Da hadde han en stund knasket Paracet og Ibux nærmest som snop for å holde smertene under kontroll, gruet seg hele søndagen til en ny, vond arbeidsuke. Til slutt ble han sykmeldt, og fikk konstatert Havs (hånd og arm vibrasjonssyndrom).

Som vedlikeholdsarbeider på Oseberg C-plattformen hadde Ansgar Ronæs vært lite syk og borte fra jobb. Han jobbet mye, og hardt. Så, en dag mens han klippet plenen hjemme og klipperen ristet under ham, merket han en vond prikking i fingrene. Han begynte å miste ting, det ble gradvis verre. Medisiner hjalp, helt til den dagen han måtte droppe dem for å få komme offshore. Det holdt på å gå galt da en vinkelsliper gikk i bakken. Han reiste i land. Det var game over og rett ut av arbeidslivet. Ronæs hadde fått Havs.

• Flere hundre yrkesskadde rammet av konkurs: Vidar (68) brakk ryggen på jobb, men får ikke erstatning

Han regnet med at det var noe som fulgte med jobben på dekkbedriften Vianor. Jan Inge Arnø hadde lenge hatt vondt i nakken og skuldrene. Så fikk han plagsomme sår på nevene, det var så ille at han ikke engang kunne ta på buksene. Legesnøballen begynte å rulle, og han ble utredet for eksem og allergier. Men Arnø følte at det var noe mer. Armene var så vonde at han innimellom ønsket han var ei barbiedukke som bare kan hekte av armene, før han skulle legge seg for kvelden. Og det var definitivt noe mer. I tillegg til toksisk eksem fikk han påvist hørselsskade med tinnitus og Havs.

De tre Fellesforbundet-medlemmene har alle hatt omfattende saker gående for å få ut forsikringssummene de har krav på ved påvist yrkesskade eller sykdom. Først var det belastningen med å få konstatert og dokumentert at problemene deres skyldtes jobben.

Arnø måtte i tillegg gå hele veien til trygderetten for å få Navs godkjentstempel på at Havs er den yrkesskaden han har. Underveis har Fellesforbundet lokalt og på regionnivå vært både en moralsk og konkret støtte, i prosesser som har tatt år.

• Denne skaper debatt: Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Omfattende og utmattende

Det er ikke uvanlig at yrkesskade-saker er både omfattende og utmattende – med store påkjenninger både for den skadde/syke og deres nærmeste.

– Folk som ikke organiserer seg, må være gale, konstaterer Arnø. Hans forsikringsselskap aktet som utgangspunkt å utbetale null kroner i erstatning. Fasit noen år etter er en langt bedre økonomisk situasjon.

Jan Inge Arnø er dypt takknemlig og mener at når helsa først ble som den ble, har han vært heldig. Martinsen og Ronæs er enige.

– Folk på Nav har vært helt utrolige. Fellesforbundet har vært fantastisk. På et punkt var jeg helt i kjelleren, men så tok forbundet grep, sier Ansgar Ronæs.

Rune Martinsen forteller også om vanskelige og tunge stunder. På ett punkt var han så langt nede, og det gjorde så vondt at han tenkte at han heller ville bindes fast til en stol og bli slått løs på av to voksne mannfolk enn å være i den situasjonen han var.

– Det har rett og slett vært ekstremt brutalt å stå i dette.

• Les også: Jonathan (26) vant rettssak om yrkesskade: – Sinnssykt digg å bli trodd

Lovpålagt forsikring

I Norge er alle arbeidsgivere lovpålagt å ha en forsikring av sine ansatte, som skal dekke yrkesskade og yrkessykdom. For å regnes som yrkessykdom må sykdommen være en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, og være inne på en liste over godkjente sykdommer. Havs som både Martinsen, Ronæs og Arnø fikk etter mange års belastning på jobben, er på denne listen.

Erstatningen fra forsikringsselskapet skal komme i tillegg til de ytelsene en har krav på fra Nav når en blir ufør.

Torgrim Frøland i Fellesforbundet Region Sør-Vest jobber mye med yrkesskade og yrkessykdom, og hjelper medlemmer med å få ut det de har krav på fra forsikringsselskapene. Sammen med Solfrid Tysdal i avdeling 57 i Haugesund utgjør han rett og slett et radarpar som har bidratt til utbetalinger på rundt 15 millioner kroner i erstatninger til medlemmer de siste åra.

(Saken fortsetter under bildet)

SAMARBEID: Solfrid Tysdal og Torgrim Frøland (til høyre) kjenner sakene til Jan Inge Arnø (midten) og Rune Martinsen godt. De sier at det å prioritere hjelp til yrkesskadde er en naturlig del av fagforeningsvirksomheten.

Håvard Sæbø

– De psykiske belastningene ved å bli syk og satt ut av arbeidslivet er svære, sier Frøland. Han understreker at forsikringssummene naturlig nok vil avhenge av skadens omfang, men at i saker der relativt unge medlemmer blir varig ute av stand til å arbeide, kan det gjerne ligge mellom én og tre millioner kroner.

– Helsa får de ikke igjen, men et plaster på såret og en anerkjennelse, sier han.

– For karer som disse tre, som har tilhørt A-laget i arbeidslivet, stått på og sjelden sagt nei, er det ekstra tungt å innse at arbeidslivet er over for deres del og å føle at takken for innsatsen er å måtte kjempe en tung kamp for sine rettigheter. Å føle at en ikke blir trodd, det er veldig slitsomt, sier Solfrid Tysdal.

• Hva skal til for at en skade blir godkjent som yrkesskade? Her får du svar

Ikke privat advokat

Fellesforbundet bidrar først og fremst med å vurdere om medlemmer skal ha advokathjelp gjennom LO, i tillegg til andre råd og støtte gjennom prosessene og regeljungelen.

– Det er ekstremt viktig at folk er klar over at dersom vi skal kunne hjelpe dem, må de ikke gå til privat advokat først. Da tar ikke LOs juridiske sakene etterpå.

Frøland og Tysdal er enige om at kunnskapsnivået om yrkesskade og yrkessykdom er altfor lavt, ja rent ut sagt elendig, blant folk flest, og i organisasjonen til Fellesforbundet. Det er det mange som taper mye penger på, penger som kunne kommet svært godt med i en situasjon der inntektsmulighetene svinner og sykdom eller skade påfører deg kostnader. Det er heller ikke lovpålagt å ha en forsikring som dekker alt, mange arbeidsgivere har ikke forsikring som dekker «småskader» opp til 15 prosent.

– Så her er det opp til tillitsvalgte å forhandle fram best mulige vilkår lokalt, påpeker Frøland.

– Her på avdelingen er yrkesskade et prioritert område, og noe vi snakker mye om ute blant medlemmene og tillitsvalgte, sier Tysdal.

Arbeidsulykker i utsatte bransjer:

Tryggheten er alt

Jan Inge Arnø har satt punktum i sin erstatningssak, men ønsker ikke å snakke mer om det. Selv om yrkeslivet er over, har han plenty å gjøre, med frivillig arbeid og unger.

– Jeg står ikke så mye dårligere i det nå enn da jeg jobbet. Det er en lettelse. Jeg vil oppfordre alle som har yrkesskade eller sykdom: vær tidlig ute og vær på ballen. Ta kontakt med forbundet, da har du dem i ryggen, sier Arnø. For noen år siden vurderte han å gå ut av Fellesforbundet. I dag er han sjeleglad for at den tanken ble lagt bort.

I mørke stunder fryktet Ansgar Ronæs at han skulle miste alt, huset, leiligheten i Tyrkia, muligheten til å hjelpe de voksne barna med utdanning og leilighet. Nå som det økonomiske er på plass etter forsikringsoppgjøret er han ikke lenger redd.

• Forsikring på jobb: Dette må du vite om yrkesskadeforsikring

– Tryggheten er alfa og omega, sier han.

I stedet for å bekymre seg, kan han stresse ned og gjøre hyggelige ting. En dag i uka er han frivillig kokk på rusomsorgen i byen. Det gir masse tilbake.

Saken til Rune Martinsen er ikke i mål ennå, men han ser lysere på framtida nå.

– Det hadde vært et mørkt, mørkt scenario for meg uten forbundet og LO-advokaten.