Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune og forhandlingslederne i de andre forhandlingssammenslutningene var enige om at hverdagsheltene i kommune-Norge trenger et solid lønnsløft.

Men der stoppet også enigheten.

LO: De med minst trenger mest

– De kommunale tjenestene er avhengig av et stort mangfold av yrker. Hele laget må med når vi skal fordele den økonomiske lønnspotten. Det tragiske bakteppet med krigen i Ukraina påvirker også oss direkte ved at mange priser øker, og det er dem med dårligst råd som merker dette best. Det er dem som kommer til å slite mest med å fylle opp matkassa og bensintanken. Derfor er det de som må prioriteres i oppgjøret i offentlig sektor i år. De må bruke prosentvis mye mer av sin lønn til de økte kostnadene enn dem som har høyere inntekt, sa Fagforbundets leder Mette Nord som også er forhandlingsleder i LO Kommune.

– Samtidig skal vi sørge for å gi lønnsmessig uttelling for kompetanse som kommunene har bruk for, og det blir viktig å finne en balanse og gi alle et solid lønnsløft som de opplever som rettferdig, fortsatte hun.

Mette Nord sa ingenting om frontfagsramma på 3,7 prosent, men hun har tidligere vært tydelig på at fortfagets ramme er en norm som LO er innstilt på å forholde seg til.

Kommentar: «Fagbevegelsen står mer splittet enn på lenge»

Unio og YS: Må over rammen fra frontfaget

Det er ikke Unio:

– Vi har vært gjennom to tøffe år med pandemi der partene i offentlig sektor har bidratt til en ansvarlig lønnsutvikling. Kanskje vi har vært for ansvarlige, sa Steffen Handal som er leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder i Unio.

Han mener offentlig sektor, og spesielt ansatte i undervisningssektoren, har hatt en dårligere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor og var tydelig på at dette må tas igjen gjennom at offentlig sektor i år må over frontfagets ramme på 3,7 prosent.

– Vi må ha et høyere lønnsløft for alle, og særlig ansatte i skoleverket, sa han.

Også YS Kommune mener kommuneoppgjøret må sprenge frontfagets ramme på 3,7 prosent. Forhandlingsleder Lizzie Ruud Torkildsen var opptatt av at hennes medlemmer som hun omtalte som kommunenes hverdagshelter må få sin del av verdiskapningen i Norge. 

– Resultatet i frontfaget er veiledende, men ikke en fasit. – Norsk økonomi går svært godt, men våre medlemmer får en mer anstrengt privatøkonomi fordi prisene øker og rentene går opp. Vi tok ansvar under pandemien og vi kan ikke akseptere at våre grupper skal tape i år igjen, sa hun.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Akademikerne: Lønn må forhandles lokalt

Akademikerne er enig med de andre tre forhandlingssammenslutningene om at de ansatte må få et solid lønnsløft.

Men i motsetning til spesielt LO og YS krever Akademikerne at mest mulig av lønnsøkningen skjer gjennom lokale forhandlinger.

– Det er ute i kommunene de kjenner på hva som mangler av nøkkelpersonell og kompetanse, og der de bør få lov å bruke lønn for å tiltrekke seg den kompetansen de trenger, sa forhandlingsleder Tonje Leborg.

Store forventninger

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø har registrert at det er store forventninger til årets lønnsoppgjør blant de ansatte. Han forsøkte å dempe forventningspresset noe, men berømmet de ansattes organisasjoner for engasjementet deres for gode kommunale tjenester.

– Samtidig registrer jeg at det er sprikende oppfatninger om hvordan årets lønnspott skal fordeles.

– Blir din rolle som forhandlingsleder å være «fredsmekler» mellom de ulike organisasjonene?

– De ulike organisasjonene har ulike forventninger og oppfatninger, og det skal vi ha respekt for. Samtidig er det min oppfatning at alle ønsker å bidra til en løsning som skal løfte de kommunale tjenestene. Derfor er jeg trygg på at vi skal klare å gjennomføre forhandlingene på en skikkelig måte.

– I tillegg til å forholde meg til de ansattes organisasjoner, skal jeg jo også ivareta et arbeidsgiverperspektiv og mandatet som vi i KS har fått fra kommunene, sa han.

Innsikt: Hvordan kan fire kroner ekstra i timen bli til 3,7 prosent?

Diskuterer økonomi etter påske

Foreløpig er kravene generelle, og det er først mot slutten av forhandlingene at partene vil begynne å diskutere konkrete økonomiske krav og tilbud.

Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er natt til 1. mai. Hvis det ikke blir enighet går oppgjøret til mekling 21. til 23. mai, og en eventuell streik kan være et faktum om morgenen 24. mai hvis partene heller ikke klarer å bli enige om en meklingsløsning.

Forhandlingssammenslutningene for de kommuneansatte er LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne Kommune. Til sammen representerer de over 40 ulike forbund.

Mye delt: Dette bør du vite om streik. 16 spørsmål og svar