Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

I dag møter en deltidsansatt helsefagarbeider i Hedmarken og Østerdal tingrett.

Hun har saksøkt Sykehuset Innlandet for mangel på overtidsbetaling utover hennes stillingsprosent, med Fagforbundet i ryggen. 

– Det er modig å gå foran, og hun representerer ganske mange.

Det sier leder av Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, til Fagbladet.

Flere saksøkere

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) jobbet 712.000 deltid i Norge i starten av 2024. 

Mange av dem jobber innenfor helsesektoren og er medlemmer av Fagforbundet. 

Både de og andre forbund i LO-familien går rettens vei for at deltidsansatte skal få rett på overtidsbetaling.

Blant annet har Handel og Kontor (HK) nylig møtt i retten på vegne av en deltidsansatt i Coop. 

– Jeg synes disse medlemmene er sterke. De kan virkelig være med å gjøre en endring i norsk lov framover. Det er ikke småtteri. Kanskje de ikke er klar over hvor stort det er, sier Skeibrok. 

Hun mener de er med på et nybrottsarbeid i arbeidslivet.

– Jeg setter veldig pris på at de tar ansvar og baner vei for medlemsmassen vår.

Ufrivillig deltid 

Samtidig som helsefagarbeideren fra Sykehuset Innlandet møter i retten, venter en annen deltidsansatt helsefagarbeider fra Fagforbundet på å få sitt krav om overtidsbetaling prøvd for domstolen. 

Hun heter Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen (47).

Før jul fortalte Skatvedt-Hansen om en arbeidshverdag med lite forutsigbarhet. 

Hun hadde på dette tidspunktet en 32 prosent stilling i en omsorgsbolig og 33 prosent på et sykehjem.

– I realiteten jobber jeg fullt. Jeg må være tilgjengelig og kunne ta på meg vakter hele tiden hos samme arbeidsgiver. Det er tøft når du har familie og behov for fritid, sa Lisa-Kristine til FriFagbevegelse.

Hun skulle gjerne heller hatt en fulltidsstilling. 

Det er dette som kalles ufrivillig deltid. 

Håper på mer heltid 

Fagforbundet håper en seier i retten vil bety at arbeidsgivere i større grad lyser ut hele stillinger. 

Det var arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø skeptisk til i VG før jul. 

– Det er dessverre ikke så enkelt som å si at vi bare kan lyse ut alle stillinger i 100 prosent. Når det er sagt, jobber vi tett og godt med arbeidstakerorganisasjonene for å få opp heltidsandelen, og vi er på rett vei, sa han til avisen. 

Skeibrok sier til Fagbladet at de tvert imot erfarer at de som jobber deltid, blir hanket inn på mange ekstravakter og vikariater. 

– Allerede i dag brukes deltidsansatte mye mer enn det de har i avtalt stillingsprosent, sier hun. 

– Likevel er flertallet av stillingene for helsefagarbeidere som lyses ut i dag, deltidsstillinger. Arbeidsgiver må begynne å lyse ut stillinger i henhold til hva de faktisk trenger, sier hun. 

Rettssakene om overtid for deltidsansatte kan endre arbeidslivet og loven, håper Fagforbundets leder, Helene Harsvik Skeibrok.

Jan-Erik Østlie

Skeibrok trekker inn utgifter til vikarer og innleie av vikarer. 

– Det er ganske mange millioner som brukes på det, så jeg tenker at de har noe handlingsrom her. 

– Er du bekymret for at en seier i retten kan bety at arbeidsgiver får mindre fleksibilitet? 

– Nei, det er jeg ikke. Rett og slett. De har styringsrett over hvilken stillingsprosent de skal lyse ut og skal sørge for å ha den kompetansen de trenger til enhver tid, sier Skeibrok.

Hun legger til at det også er stort behov for arbeidskraft særlig i helsesektoren framover:

– Det er et paradoks at de klarer å lyse ut hele stillinger i mannsdominerte yrker i privat sektor, men ikke i offentlig sektor der det jobber flest kvinner, sier hun.

Ifølge Bufdir er det generelt sett minst deltid i mannsdominerte yrker.

Forstår bekymringen

Arbeidsgiversiden har vært bekymret for at denne saken kan føre til at ansatte velger å gå ned i stilling for å få mer betalt – og at det vil føre til at færre vil jobbe heltid. 

Det har Skeibrok i Fagforbundet delvis forståelse for, men legger samtidig vekt på at hun mener at dagens regelverk for overtid i må endres:

– Vi kan ikke ha det sånn at folk ønsker å gå ned på deltid for å få overtidsbetalt. Vi må se nærmere på dette og sørge for at vi finner en løsning som er grei for alle parter, sier Skeibrok.  

Hun gjentar også at arbeidsgiver bør lyse ut flere hele stillinger. 

Advokatfirmaet Lund & Co har sett på saken for NHO, arbeidsgiversiden.

Ifølge FriFagbevegelse mener de at det kan være nødvendig å skille mellom frivillig og pålagt jobbing utover den avtalte arbeidstida. 

– Er du enig i det?

– Det ønsker jeg ikke å spekulere i nå. Jeg tenker at dette er noe som partene bør diskutere seg imellom, og vi er villig til det, sier Skeibrok.