Irene gikk fra Europris til full, fast stilling i helse og omsorg: – For godt til å være sant 

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Hadde vi ikke tatt grep, ville vi rett og slett dødd ut.

Det sier sykepleier Ann-Helen Kvingedal, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Hun snakker på inn- og utpust om det som har skjedd de siste årene i Heim i Trøndelag.

Underveis har hun og fagbevegelsen vært «veldig fleksible», både når det gjelder lange vakter og å ansette ufaglærte.

Det nøler ikke Kvingedal med å forsvare:

– Det er lett å sitte i Oslo og ha prinsipper. Men her ute i distriktet er realiteten sånn at dette må til.

Sykepleier Ann-Helen Kvingedal, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet.

Frøy E. Hamstad

Både hun, Ap-ordføreren og kommunedirektøren er enige: De burde egentlig tatt grep for minst 12–13 år siden.

Men nå har det skjedd en revolusjon i Heim, mener flere vi snakker med.

For godt til å være sant?

Mellom den blinkende Hemnfjorden og Rovatnet ligger sykehjemmet og «trygdeleilighetene», som skiltet fortsatt lyder. Her i Kyrksæterøra arbeider to kvinner som for kun kort tid siden ikke så for seg en yrkesvei i helse.

Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. Wenche Lund Hårstad (43) jobba som prosessoperatør på en vindusfabrikk og før det med produksjon av silisium.

Så dukket en jobbannonse opp: Full, fast jobb som assistent på omsorgsbolig fra 1. januar i år.

Irene Sæterbø (t.v.) og Wenche Lund Hårstad.

Frøy E. Hamstad

­– Jeg tenkte at det var for godt til å være sant, og jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier Sæterbø.

Oppskrift på fem punkter

Det hele startet i 2019, da politikerne først formulerte problemet:

– Her var det en utbredt og innprentet kultur for deltid, sier ordfører Marit Liabø Sandvik (Ap).

«Oppskriften» for å bli kvitt ufrivillig deltid kan forenkles slik:

1. Tilby alle som jobber deltid, hele stillinger.

2. Bare lyse ut hele stillinger.

3. Ta bort kravet om fagbrev for fast jobb.

4. Endre turnusen: Lengre vakter, men sjeldnere helg.

5. Så – aller viktigst: Å få de nye til å bli i jobben og øke kompetansen.

Minst to av punktene i oppskriften kan kanskje provosere deler av fagbevegelsen: Lengre vakter og mindre krav til kompetanse.

ORDFØREREN: – Det tar tid, og det trengs et faglig grunnlag for endring, sier ordfører Marit Liabø Sandvik.

Frøy E. Hamstad

«Alle får heil»

«Hurra! Alle får heil i helse i Heim,» sto det på marsipankaka.

Nå «opererer vi med heltidskultur» var mantraet.

Så enkelt var det ikke.

– Det har vært tøft for en del ansatte, som har gjort en enorm innsats. Ikke alle har vært fornøyde hele veien, sier Kvingedal.

– Ledelse og tillitsvalgte måtte jobbe seg sammen om turnus og grunnleggende ideer. Det var jo et stort sprik: Noen tenker økonomi og budsjett, vi tenker lønn å leve av og plan- og avtaleverk. Nå lå hele potten på bordet.

Ann-Helen Kvingedal er hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Heim.

Frøy E. Hamstad

Boom i heltid

3. september i fjor jobba bare 57 ansatte innenfor helse i Heim fulltid. Dagen etter starta den nye turnusen opp. Nå var det 119 ansatte i fulle stillinger. Kommunen hadde klart å «hente ut» 24,4 ekstra årsverk bare ved å tilby alle deltidsansatte fulle stillinger.

Med det gikk andelen på heltid fra 35 til 70 prosent bokstavelig talt over natta, ifølge tall fra kommunen.

Men det var bare starten: Siden den gang har de også lyst ut 50 nye stillinger – alle på 100 prosent. De får fortsatt ikke inn nok søkere, men de er på vei.

– Det er mange positive gevinster med heltid, men foreløpig er ikke dette noe vi sparer penger på. Heller motsatt, for deler av uka er det nok litt «for mange» på jobb, sier kommunedirektør Ola Morten Teigen.

Han mener likevel de vil tjene også økonomisk på snuoperasjonen, på sikt. Vikarinnleie har gått noe ned, og korte sykefravær hentes inn ved at de allerede er nok folk, ifølge Teigen.

SLET: Nye Heim var på den forhatte Robek-lista over kommuner som sliter økonomisk i 2021. To år senere var trenden snudd, ifølge Kommunal Rapport. Sånn vil Teigen at det skal fortsette.

Frøy E. Hamstad

Trodde ikke hun passa til å jobbe med folk

Verken Irene Sæterbø eller Wenche Lund Hårstad ville sagt opp de gamle jobbene sine hvis det ikke var fulltid og fast jobb som ventet.

De to har også en annen ting til felles: De ble begge mødre i begynnelsen av 20-årene. Da ble det lite tid til å tenke på utdannelse.

FERSKE: Irene Sæterbø (t.h.) og Wenche Lund Hårstad begynte 1. januar i år.

Frøy E. Hamstad

– På et lite sted som dette, var jeg glad for å få jobben på Europris, sier Irene, som har en sønn på 13 år.

– Jeg trodde ikke at jeg passa til å jobbe med mennesker før jeg begynte her, sier Hårstad, som har nærmere 20 år bak seg i industrien.

Ordfører Sandvik er også opptatt av likestillingsperspektivet:

– Det er damer som har godtatt deltid, små stillinger og hva det betyr for pensjonen eller hvis du blir enslig, slår Ap-kvinnen fast.

Vi møter henne og Teigen på rådhuset. Han peker ut av vinduet og supplerer:

– Ja, rett over fjorden her, på smelteverket, jobber det i hovedsak menn. Også de i turnus, men jeg tviler kraftig på at mange jobber deltid, sier Teigen.

Lange vakter

Nettopp på smelteverket som vi nå skimter i det fjerne, har Hårstad jobbet. «Revolusjonen» i Heim innebærer altså en del lengre vakter, nærmere bestemt 12,5 timer i strekk i helgene.

Frøy E. Hamstad

Hårstad har jobbet turnus, langvakter og nattskift hele livet, også mens barna var små.  

– For meg er de 12,5-timersvaktene vi har nå, ingen «big deal». Jeg kunne gjerne jobba langvakter også i uka, sier Hårstad, som nå har voksne barn.

Sæterbø sier det er godt å finne senga etter langvaktene, men at det ikke er så ille som fryktet.

Bruken av langvakter for å fremme heltidskultur har økt kraftig i helsesektoren, skrev Fagbladet allerede for tre år siden.

Sånn sett har ikke Heim akkurat funnet opp kruttet.

Lange vakter og skiftarbeid øker risikoen for helseskade og faren for å gjøre feil på jobb, har forskning vist.

Ordføreren erkjenner at en del ansatte sier det er vanskelig, og at de fortsatt må justere turnusen.

– Det er ikke hundre prosent jubel, men det at vi brukte et par år i forkant på å få et godt tallgrunnlag, har gjort at tanken modnes, sier Sandvik.

Frivillighet har vært linja: Ingen har blitt tvunget med på den nye turnusen, ifølge kommuneledelsen. 

– Men framtidens arbeidsstokk ønsker fleksibilitet. Og for de som jobber med folk med demens, oppleves det lettere med langvakter, for da blir også pasientene roligere. Vinn-vinn, sier Sandvik.

LES MER: Er langvakter riktig kur for å løse deltidsklemma?

ORGANISERT: Wenche Lund Hårstad (43) i samtale med hovedtillitsvalgt.

Frøy E. Hamstad

Faglig fane?

Før var det krav om fagbrev for fast jobb i Heim. Nå søker kommunen aktivt også etter assistenter, som verken trenger erfaring eller kompetanse.

Hva skjedde med å holde den faglige fanen høyt?

– Jeg var selv assistent da jeg kom inn i helsesektoren, så likte jeg meg så godt at jeg ble sykepleier, forteller Fagforbundets Kvingedal.

Håpet er at de nyansatte vil tenke likt. Målet å få dem til å trives – og så gjøre dem til de fagfolkene kommunen vil ha. Det betyr både internundervising og å legge til rette for fagbrev eller sykepleierutdanning på deltid.

SER FRAM: Kommunedirektør Teigen og ordfører Sandvik tar sikte på å innføre heltid for alle ansatte i Heim, ikke bare de i helse. 

Frøy E. Hamstad

Kommunedirektøren vedgår at andelen med fagbrev er synkende:

– Og la skal være sagt: Det beste hadde vært folk med fagbrev. Men det får vi ikke, sier Teigen.

Minst fem av de nye assistentene er tidligere fabrikkarbeidere, som Hårstad. Ordføreren er opptatt av å gi dem tid og rom:

– Når de har jobba hele livet i industrien, kan det være overveldende nok å komme inn i jobben de skal fylle. Så må vi få dem over på fagbrev-sporet etter hvert, sier Sandvik.

Frøy E. Hamstad

Vil utdanne seg

Både Wenche Hårstad og Irene Sæterbø har allerede gitt beskjed: Fagbrev vil de ta. Ingen av dem har følt på noe press om å ta utdanning.

– Men jeg var spent på om vi kom til å bli sett litt ned på, sier Hårstad.

– Ja, vi er jo lavest på rangstigen, mener Sæterbø.

– Men vi har ikke følt på det i det hele tatt, sier de samstemt.

At fagbrev også betyr økt lønn, er ikke like viktig. Hårstad fikk ansiennitet for alle årene i industrien. Sæterbø gikk opp i lønn da hun kom fra en deltidsstilling i butikk.

I Heim får alle i helse ansiennitet for tidligere arbeid, uavhengig av relevans. Og nyutdanna sykepleiere starter med ti års ansiennitet.

ØNSKETURNUS: I prinsippet kan de ansatte legge sin egen turnus, innenfor visse rammer. Tre måneder av gangen kan man be om sin egen «ønsketurnus» på toppen av grunnturnsen. ­– Alle de ønskene jeg har kommet med så langt, har blitt innfridd, sier Irene Sæterbø. 

Frøy E. Hamstad

Mangepartssamarbeidet

Hvem skal ha æren eller skylda for revolusjonen? I Heim peker de på hverandre:

– Da du starta, fikk vi fart på det, sier ordføreren til kommunedirektøren.

– Jo, men det var jo fordi det var politisk vilje. Og vi kunne ikke gjort det uten fagbevegelsen, og særlig Fagforbundet. De har vært veldig fleksible, svarer Teigen.

Alle hyller også tidligere Ap-ordfører og eks-rådmann Milli Bente Nørsett, som har vært prosjektleder. Også Teigen har politiker-bakgrunn:

– Han er eks-Frp-er, men han oppfører seg ikke sånn, ler Fagforbundets Kvingedal, som roser han opp i skyene.

Teigen meldte seg ut av Frp i 2015, da han ble rådmann i Hadsel.

VERDSATT: Irene Sæterbø og Wenche Lund Hårstad synes de er tatt godt imot i det nye yrket.

Frøy E. Hamstad

Møte med hverdagen

Hvordan går det med de mange ufaglærte som blir ansatt nå? Og hva med de tidligere deltidsansatte, som nå jobber lange og fulle dager?

Svaret får man nok ikke helt før om noen år.

Men for de «på gølvet» er det et brått møte med virkeligheten. Allerede første helga Irene Sæterbø jobbet, var det dødsfall på avdelinga.

– Det var en utfordring så tidlig, ja, sier hun.

– Men du takla det så bra! Vi snakka jo mye om det i ettertid, sier Kvingedal.

Også Hårstad forteller at nyjobben er noe ganske annet enn hva hun er vant med:

– Det gjør noe med deg, når du er vant til å jobbe alene i så mange år. Jeg blir mer sliten i hodet enn før, sier Hårstad.

Hun er gift med en vernepleier, som har prøvd å få henne over i helsesektoren lenge, men hun har nekta.

– Nå skjønner jeg at jeg skulle gjort dette for mange år siden, sier Hårstad.

NY HVERDAG: Hårstad beskriver at hun driver med pleie og stell, vask og matlaging, blant annet. – Jeg gjør mye det samme som de andre, men jeg har ingen ting med medisiner å gjøre, forklarer hun. 

Frøy E. Hamstad

Kamp mot ufrivillig deltid: Slik fikk sykehjemsansatte i Lesja større stillinger – nærmest i en fei