Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Problemene med å få tak i helsepersonell – og de store og økende utgifter til vikarbyrå – ble tema under Lokalsamfunnskonferansen denne uka. 

KS presenterte tall fra desember, som viste at 80 prosent av kommunene står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å sikre arbeidskraft med nødvendig kompetanse.

Samtidig strømmer millionene ut til private vikarbyrå: Minst 1,9 milliarder kroner gikk med til helsevikarer i kommuner i fjor, skrev Fagbladet nylig.

– Dette kommer vi til å gjenta til vi blir blå. Det brukes milliarder på slikt «offentlig sløseri». Dette er penger som kommunene sårt trenger, sa Iren Mari Luther fra ledelsen i Fagforbundet.

HELSEDEBATT: Statssekretær Usman A. Mushtaq (Ap), Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, Iren Mari Luther fra Fagforbundet og Gunn Marit Helgesen fra KS.

Berit Baumberger

Tredoblet vikarutgifter

Røyrvik, helt nord i Trøndelag, er eksempel på en kommune som har gått på en vikarbyrå-smell:

I 2024 ligger kommunen an til å bruke 28 millioner kroner på vikarbyrå. Det er en stor sum for en kommune med bare 423 innbyggere. Året før var tallet 10 millioner kroner.

– Noe måtte skje for å stoppe spiralen. Det var fint med fleksibel innleie i starten, men så utartet bruken veldig, forteller ordfører Kennet Tømmermo Reitan (Samarbeidslista/Senterpartiet) til Fagbladet.

OND SPIRAL: Røyrvik brukte for mye på innleide helsevikarer. Nå tror ordføreren på bedre tider.

Røyrvik kommune

Han la derfor 200.000 kroner på toppen av sykepleierlønna og 100.000 kroner på toppen også for helsefagarbeidere. Dermed fikk han nasjonal oppmerksomhet, og søknadene strømmet på.

– Vi gikk fra 0 til 38 søkere for sykepleierstillingene, og to har nå fått tilbud om jobb. Vi fikk for få søknader fra helsefagarbeidere, og har gått en ny runde med utlysning, forteller Reitan.

Én ny helsefagarbeider er så langt på plass, men kommunen trenger minst seks.

Les også: Irene gikk fra Europris til full, fast stilling i helse og omsorg: – For godt til å være sant 

Fremsnakket Røyrvik

Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund tok opp utviklingen i Røyrvik under debatten.

– Se på Røyrvik kommune, som økte lønningene. Det er klart lønna har betydning! Noen frykter at de kannibaliserer på nabokommunene, men de har hentet inn nye blant annet fra vikarbyrå, sa Sverresdatter Larsen.

Røyrvik kan bekrefte at mange av søknadene kom fra folk i private vikarbyrå, såkalte reisesykepleiere. Men noen av søkerne er også fra sårbare nabokommuner og andre deler av det offentlige helsevesenet.

POSITIV: Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund er positiv til lønnsgrepet fra Røyrvik. Her er hun sammen med Fagforbundet-leder Mette Nord ved en annen anledning.

Jo Straube

– Jeg har ytret et sterkt ønske til kommunedirektøren om at vi ikke skal plukke sårbar kompetanse fra nabokommunene. Vi tjener ikke på at de havner i samme uføre som oss, sier Reitan.

Siden prosessen fortsatt pågår, vil de ikke si hvilken bakgrunn de som er tilbudt jobb, har.

Fagforbundets Iren Luther mener det er bra dersom kommunen kan lokke folk fra vikarbyrå over i faste, hele stillinger i offentlig sektor. Hun er likevel skeptisk til lønnsgrepet:

– Vi er selvsagt ikke motstandere av å øke lønna, men vi mener prinsipielt at lønn skal bestemmes av sentrale parter. Politikerne skal ikke blande seg for mye inn i det, sier Luther.

KS slår ikke ned på vikarbruk

Temaet for konferansens helsedebatt var «Kveles kommunene med nye krav og kostnader?»

– Svaret på det er ja, sa Gunn Marit Helgesen i KS.

– Hva mener KS om den økende bruken av private vikarbyrå?

– Vi mener ikke noe om dette på vegne av kommunene, det er lokalt selvstyre. Hvis man ikke har nok folk, så må man løse det. Kommunene kan ikke bemanne etter topper, så det kan lønne seg med å leie inn. Men man skal selvsagt alltid se kritisk på hvordan man bruker ressursene, sier Helgesen til Fagbladet.

Leif Martin Kirknes

– Hva mener dere om Røyrviks løsning med økte lønninger?

– Hvis alle skulle gjort som dem, måtte andre offentlige ansatte ned i lønn. Jeg skjønner at de må gjøre det attraktivt å komme til kommunen, men det har jo noen bieffekter, sier KS-lederen.

Forstår kritikken

Reitan i Røyrvik skjønner godt at KS er bekymret:

– Dette er et prøveprosjekt over tre år, og det kan stoppes dersom vi ikke får den effekten vi ønsker. Våre tall viser at kommunen kan spare åtte millioner kroner, selv om vi bruker mer på lønn, sier Reitan.

Het vikarsommer

I sommer måtte ordfører i Eidskog kommune, Kamilla Thue (Ap), bruke omtrent fire millioner kroner på vikarbyrå.

– Vi hadde ikke tilstrekkelig med egne ansatte innen helse og omsorg, blant annet fordi vi hadde ansettelsesstopp i en lengre periode. Det førte til hull i turnusene.

Kommunen har nå gått over til ansettelseskontroll.

– Nå forsøker vi heller å sørge for at det blir ansatt nye folk når vi trenger det, slik at vi kan unngå vikarbyråer. Det er stor enighet om at bruk av vikarbyrå ikke er ønskelig, og 2024 var et unntaksår.

KUTTER BYRÅ: Kamilla Thue (Ap) fikk god hjelp av vikarene de brukte i sommer, men de vil heller bruke pengene på egne ansatte. – Vi er glade for at flere av vikarene trivdes godt hos oss og nå er blitt fast ansatte. Når ser vi på mange andre typer grep for å få turnusen til å gå opp, blant annet årsturnus, sier hun.

Arbeiderpartiet

Eidskog kommune er ikke på Robek-lista, men de har gått med store underskudd.

– Ansettelsesstopp har vært et av flere tiltak for å prøve å omstille, nedbemanne og komme oss ut av den vanskelige økonomiske situasjonen vi står i.

– Kontroll over årsverkene er omtrent det eneste vi kan styre selv – og da er ansettelsesstopp et grep som kan virke tilforlatelig, men så fikk vi de konsekvensene vi hadde frykta hele tiden: store utgifter til vikarbyråer.