Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no

Sunndal kommune på Nordmøre har rundt 7000 innbyggere og har hatt 6 millioner kroner i ekstra inntekter de siste årene fordi de er vert for kraftverk:

– Nå ser vi konsekvensene kabelpolitikken, sier Sunndal-ordfører Ståle Refstie (Ap).

Han viser til de to nye kraftkablene som eksporterer norsk strøm til England og Tyskland og feirer ikke kommunens økte strøminntekter.

Industrien skriker etter hjelp med strømregninger: – Nå haster det, sier Stein Lier-Hansen

Får inn mer penger

Mange har merket det på strømregninga, men det kan også hende at du vil merke den økte strømprisen i kommunen du bor i.

Noen kommuner eller fylkeskommuner eier kraftverk. Disse vil få store økte inntekter på grunn av strømprisen. Andre kommuner får ekstra inntekt gjennom konsesjonskraft. Det vil si at de får noen prosenter av strømmen som blir produsert av kraftverkene, blant annet som kompensasjon for at det har blitt gjort naturinngrep.

Det finnes til sammen 174 kommuner som har inntekter fra vannkraft. Se hvor mye vertskommuner har tjent på kraftproduksjon her.

Rapport: Det offentlige vil tjene 24 milliarder ekstra på strømprisene i vinter, anslår Energi Norge

Risikere strammere budsjetter

Samtidig finnes det en det mange kommuner som ikke har kraftinntekter. Disse risikerer å få strammere budsjetter fordi strømregninga blir større.

Selv om kommuner som Sunndal får inn litt mer penger på vannkraft, er ordfører Refstie kritisk til dagens strømsystem:

– Dette et problem for næringsliv, industri og for forbrukere flest. Dette problemet heter unødvendig høy kraftpris. Vi har en felles interesse på vegne av folk, næringsliv og alle kommuner at kraftprisen ikke kommer ut av kontroll. På grunn av import av utenlandske strømpriser, sier ordføreren. Han viser til at Norge har eksportert strøm til utlandet. På tross av at det har vært lite vann i magasinene og eksport fører til høyere priser i Norge.

Saken fortsetter under bildet.

ORDFØRER: Ståle Refstie har vært ordfører i Sunndal kommune siden 2009. Han har doktorgrad i ernæring og jobbet som forsker før han ble ordfører.

Fikk du med deg denne? Sjefsanalytiker mener et fritt marked vil løse strømsjokket

– Må se på kompensasjon til kommunene

Refstie og Sunndal er medlem i Landssamansluttninga av vasskraftkommunar. Han og flere andre Ap-ordførere krever nå begrensning og regulering av eksporten av strøm til utlandet. Ordføreren mener det bør vurderes kompensasjon om kommuner taper mye på strømprisene:

– På kort sikt bør det komme generelle ordninger som omfatter også kommunene. På lang sikt må vi ha en strategi for å få opp norsk strømproduksjon. Og sørge for at vi har tilstrekkelig produksjon innenlands til det vi skal framover, sier ordføreren og legger til:

– Det er en stor industrialisering på gang. Vi hører om batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Det vi ikke hører så mye om er hvor mye mer strøm vi kommer til å trenge.

Markering mot strømprisene: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været

Over 700 arbeidsplasser

Hjørnesteinsbedriften i Sunndal er aluminiumssmelteverket med rundt 700 arbeidsplasser:

– Det er ekstra sysselsetting og verdiskapning basert på at vi foredler kraft. Alternativet er å sende krafta ubearbeidet til utlandet. Det får du ikke en arbeidsplass på og mindre verdier igjen, sier ordfører Refstie. Han etterlyser en ny nasjonal strategi for økt strømproduksjon og at strømmen blir satt i arbeid i Norge:

– Greier vi en slik balansegang og unngår import av utenlandske strømpriser i prosessen. Da har vi en kraftpolitikk som kommer kommunene og alle til gode. Da holder vi prisen på et akseptabelt nivå, sier Ap-ordføreren.

Strømsjokk og korona: Her er den nye krisepakken for strøm og koronatiltak

Bærum berget av fastpris

Bærum eide sammen med Asker kommune tre kraftverk. Verkene ble solgt i 1999 og er i dag eid av Statkraft. Enhetsleder for eiendom i Bærum, Petter Sandbu, forteller i en epost at kommunen har unngått å gå på en strømsmell:

– Det påvirker kommunen i relativt liten grad. Vi har en sikringsavtale med strømleverandøren vår Entelios. Det vil si at vi har sikret 80 % av strømforbruket vårt i 2022 til en fastsatt pris for over et år siden, skriver Sandbu til Fagbladet. Kommunen sparte over 15 millioner kroner i november og desember fordi de hadde fastprisavtale.

Skal undersøke konsekvensene

Sigmund Engdal er spesialrådgiver i KS, interesseorganisasjonen for kommunene. Han skriver i en epost til Fagbladet at de ikke har fått melding om mange kommuner som sliter med strømregninga fra 2021. Det kommer av at mange kommuner har fastprisavtale og fikk inn mer penger på skatt enn før. KS tror utfordringene kan bli større i år og når fastprisavtalene går ut.

– I 2022 vil imidlertid dette kunne endres da prissikringsavtalene ikke har lang horisont, men her har vi foreløpig ikke fått konkrete innspill fra kommuner. I tillegg har kommunene ikke merskatteinntekter som kan finansiere økte strømpriser. KS undersøker for tiden kommunenes inntekter knyttet til økte strømpriser, men kan ikke si noe om dette nå.