Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Små og mellomstore bedrifter, som ikke er en del av prosessindustrien, merker den dyre strømmen på bunnlinja. Det gjelder støperiene, Ulefoss, Jøtul, Madshus, Defa og veldig mange i denne type næringer.

Nylig kunne FriFagbevegelse fortelle om Vossabakst, som var nær konkurs i 2018 men ble reddet av at de ansatte kjøpte opp bedriften. Nå frykter de at strømprisene i ytterste konsekvens kan bety kroken på døra.

Verst ute er vaskeriene – som har små marginer fra før. De har ikke mye å gå på. Mange av disse bedriftene opplever nå en femdobling av strømregningene – fra 50.000 til nærmere 300.000 kroner.

– De begynner nå å vurdere nedstenging og permitteringer, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til FriFagbevegelse.

Markering mot strømprisene: – Vi kan ikke sitte stille og se på at disse strømregningene fyker i været

– Blir nedringt

– At strømprisen endrer seg litt for hvert år, er til å leve med. Men når du får fem-seks ganger økt pris på så kort tid, er det tøft. Det har ført til at vi er blitt nedring av bedrifter som slår full alarm, legger han til.

Strømregningene til små og mellomstore bedrifter er altså på langt nær bagatellmessige, men ironisk nok er det en såkalt bagatellmessig støtte fra myndighetene som kan være redningen.

Det er nemlig rom i EØS-avtalen til det. I løpet av tre år kan det gis såkalt bagatellmessig støtte på inntil to millioner kroner.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, har næringsminister Jan Christian Vestre satt i gang sitt embetsverk til å undersøke muligheten for å gi strømstøtte til disse bedriftene.

Utflagging: 50 kan miste jobben om Norgesplaster flagger ut: På tirsdag får de svar

En annen kategori i industrien sliter enda mer. For prosessindustrien og den såkalte kraftkrevende industri, er det virkelig krise.

For Alcoa har de høye strømprisene ført til en merkostnad på en halv milliard kroner avhengig av når strømsjokket vil legge seg.

Produksjon av aluminium krever enorme mengder strøm, og Alcoas anlegg i Mosjøen og Farsund står alene for nærmere fire prosent av hele Norges strømforbruk.

– Her er det imidlertid store forskjeller. Noen har ordnet seg langsiktige kraftavtaler, me andre er dårligere stilt, sier Stein Lier-Hansen.

Strømpriser og koronakrise: Her er den nye krisepakken for strøm og koronatiltak

– Har vært taust

Nå mener toppsjefen i Norsk Industri vi må få priser som begynner å nærme seg det normale. Hvis ikke, kan det også begynne å gå ut over det grønne skiftet.

Defa, som lager topp moderne kabler til elbiler, har for eksempel internasjonal konkurranse som gjør at de må levere. Hvis ikke er de ferdige i markedet, sier Lier-Hansen.

Han savner signaler fra myndighetene.

– Det har vært taust. Alle andre har fått ordninger på plass. Vi forventer at vi kan møte regjeringsapparatet i neste uke. Da må vi begynne å presse på, sier Stein Lier-Hansen.

Han er klar på at det bare er en ting som sikrer en fornuftig pris på strøm: Overskudd av kraft.

– Setter du hele markedsfunksjonen i spill, ødelegger du mer enn du løser. Det høres forlokkende ut med en makspris på strøm, men det snur egentlig alt på hodet. Markedsstyringen har vært for dårlig. Spillereglene må endres, men vi må først vite konsekvensen av det vi gjør, mener han.

Saken fortsetter under bildet.

Stein Lier-Hansen er klar på at myndighetene må trå til med strømstøtte også til industrien. Her sammen med Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, under markeringen forrige uke.

Håvard Sæbø

Ingen midlertidig krise

Samtidig vet Lier-Hansen at vi ikke har noen midlertidig krise og at det må gjøres noe for å unngå at krisen blir langvarig.

Vi har også vært her før.

På begynnelsen av 2000-tallet, under Bondevik 2, hadde var det ekstremt høye priser.

I 2008–2009 skjedde akkurat det samme: Kald vinter og sein vår gjorde at det ikke var vann nok i magasinene.

– Da måtte våre kraftkrevende industribedrifter stenge ned for at vi skulle ha nok kraft, husker Lier-Hansen.

Nå er strømsjokket forsterket av at kraftverk er lagt ned, kullkraften sterkt redusert, og man forsøker å begrense bruken av gasskraft. Samtidig har det vært lite vind og lite vannene.

– For ikke lenge siden kjørte jeg gjennom Sverige. Mange hundre vindmøller sto blikk stille, forteller Lier-Hansen.

«Lavthengende frukter»

Han mener det haster å komme i gang med å øke produksjonen av vannkraft. Vi må få en mye bedre kraftbalanse.

– I løpet av de tre-fire neste årene må vi forsyne oss av det jeg kaller den lavthengende frukten ved å modernisere norske vannkraftanlegg, sier Stein Lier-Hansen.

– Vi vet vi har et kraftoverskudd de nærmeste årene. Men fram mot 2040 blir det annerledes. Da har vi også store klimaforpliktelser å ta oss av. Vi må skape grønne verdikjeder. Da er det kun en ting som gjelder; havvind, mener Lier-Hansen.

– Der har flere regjeringen forsømt seg. Her må vi få raske politiske avklaringer og sette i gang, poengterer han.

– På kort sikt må vi sørge for å få til en oppgradering av gamle verk, sørge for teknologiske forbedringer, flere turbiner, og ta mer vann inn i prosjektene. Det kan for eksempel gjøres med å fange opp mer flomvann. Saksbehandlingen må ned og det enorme potensialet som småkraftverk har må ivaretas, mener han.

Men først av alt må reddes det reddes kan.

– Industrien er i en akutt krise. Bare myndighetene kan gjøre noe med det akkurat nå, poengterer Stein Lier-Hansen.