Her gir sosionom Silje ukrainske flyktninger råd om hvordan de kan takle krisereaksjoner

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Det kan være ting dere har opplevd, hørt om eller sett på nyhetene, sier hun til flyktningene som har kommet på informasjonsmøtet.

En tolk oversetter til ukrainsk.

– Det kan gjøre at dere mister energien, sover lite og mister matlysten. Et godt råd er å ikke se på nyheter på kvelden. Det er bedre å se på nyheter om dagen. Men familien hjemme må dere selvsagt ha kontakt med, sier sosionomen.

Silje Kristiansen forteller om en flyktning som opplevde å ha to hjerner: En som vet at hun er trygg i Norge, og en som føler livet står i fare i Ukraina.

– Noen ganger må vi hjelpe hjernen med å skjønne at vi er her nå, og her er det trygt. Det kan du gjøre ved å puste dypt ti ganger før du legger deg, og kjenne at kroppen ligger tungt mot senga. Hvis bildene kommer tilbake, bør du åpne øynene, og da kan du telle hjørnene i rommet.

Mange har spurt om å få sovemedisiner, men det advarer sosionomen mot å bruke for tidlig. Hun forteller at det er sunt å ikke sove de første dagene etter at man har opplevd en krise.

– Ved å bruke sovemedisiner kan man forlenge krisereaksjonene, men hvis dere ikke får sove på en stund, kan dere kontakte legen, sier hun.

Kristiansen forteller at det er viktig å spise selv om man ikke har matlyst. Da kommer det spørsmål fra salen om maten. Den er ikke det de er vant til fra Ukraina, og barna vil ikke spise, sier en.

– Fint at dere sier ifra om sånne ting, så skal hotellet lage mat dere kan spise, svarer Kristiansen. 

Arbeid og inkludering: Slik vil den nye arbeidsministeren møte strømmen av flyktninger

Trent til krisehåndtering

Det er 12 ukrainere som har møtt opp på dagens informasjonsmøte. De fleste er kvinner, men det er også tre ungdommer og en eldre mann som har funnet seg en stol i den store restauranten.

I fem dager har Thon Hotel Panorama i Oslo sentrum vært gjort om til et akutt flyktningmottak, og huser nå rundt 330 ukrainere som måtte forlate hus og hjem i all hast. De aller fleste er kvinner og barn.

Nå sitter de her og venter på å få registrere seg hos UDI. Ingen vet hvor lenge de må vente. Mange lurer på hva som skjer videre. Derfor arrangeres det et informasjonsmøte i restauranten hver dag – selv om det ikke er så mye nytt å melde.

I dag er oppmøtet labert. Det har kommet få nye flyktninger til hotellet de siste døgnene, og de fleste har vært på informasjonsmøter her før.

Et hotellrom er gjort om til kontor for helseteamet. Selve legebesøkene og samtalene med flyktningene som har behov for hjelp, skjer på deres egne rom.

Simen Aker Grimsrud

Silje Kristiansen representerer Helseetaten i Oslo kommune. Hun jobber til vanlig som fagleder på sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) på Oslo legevakt. Dette er en psykososial tjeneste som jobber med mennesker i krise. Kristiansen ble kalt inn til å jobbe med ukrainske flyktninger da krigen i Ukraina brøt ut.

To av Oslos hoteller har blitt gjort om til akutte flyktningmottak. Der får flyktningene tilbud om helsetjenester fra lege og sykepleiere, samt psykososial krisestøtte.

– Vi er trent til å håndtere mennesker i krise, forteller Kristiansen til Fontene.

Den siste uka har hun jobbet flere 12-timers vakter. De skal i tillegg opprettholde den ambulerende krisetjenesten på legevakta.

På hotellene har sosionomen ansvar for å informere flyktningene om hvilke krisereaksjoner som er vanlige å få. De som trenger det, kan snakke en-til-en med en sosionom.

– Alle begynte å gråte

Hun opplever at ukrainere er tøffe, og at det sitter langt inne å be om hjelp.

Kristiansen forteller at folk har kommet med bruddskader de har gått med i en hel uke. Mange av de som kommer er i ganske dårlig forfatning. Flere har reist fra medisinene sine, det er gravide kvinner og folk med dårlig tannhelse.

Å snakke om psykisk helse har vist seg å være vanskelig. Kristiansen fikk høre fra en tolk at det ikke språk for å snakke om psykiske vansker i Ukraina, slik vi har i Norge. Hun tror det ligger et tabu der.

– Derfor snakker vi heller om fysiske symptomer, som lite søvn, lite matlyst og mangel på energi. Da er det flere som vil snakke med oss, sier sosionomen.

Hun får høre mange hjerteskjærende historier fra Ukraina. Om folk som har hatt dødsangst og gjemt seg for bomber. Det kan være tøft å høre – også for en sosialarbeider som er trent til krisehåndtering. Kristiansen følger sitt eget råd som hun gir til flyktningene.

– Jeg ser ikke på TV. Når jeg ser på nyhetene begynner jeg bare å gråte, og det hjelper meg lite i jobben. Jeg gjør det for å skjerme meg selv, og jeg har vært veldig sliten i det siste.

Dette hotellet er gjort om til et akutt flyktningmottak. På dagtid er det en sykepleier og en sosionom til stede for å bistå de som trenger hjelp.

Simen Aker Grimsrud

Møtene med ukrainere som har flyktet fra grusomhetene er sterke nok. Kristiansen forteller om det første informasjonsmøte hun og Helseetaten arrangerte på Helsfyr. Da dukket det opp over 70.

– Jeg sa «dere har vært på en lang reise og har opplevd mye grusomt, og mange av dere har familie igjen i Ukraina». Da begynte alle å gråte, også jeg.

– Vi kommer tett på tolkene våre som er ukrainere, og når de blir lei seg, er det vanskelig for oss også, forteller hun.

Aktuelt: Sosionom Hilde Mari brukte vinterferien til å hjelpe flyktninger i Polen

– Vis følelser for barna

Kriseteamet har også hatt informasjonsmøter om hvordan foreldre kan hjelpe barna med å takle kriser. Det har vært dårlig besøkt. Sist møtte det ikke opp noen.

– Det er nok en del myter i Øst-Europa om norsk barnevern, som gjør at mange frykter at vi vil ta barna. Kanskje de er redde for at vi observerer dem, men vi vil bare hjelpe, sier Kristiansen.

Når sosionomene oppsøker lekerommet på hotellet, er det ingen som tar kontakt for å snakke med dem. Derfor mener sosionomen det er ekstra viktig å informere om barnas situasjon på informasjonsmøtene.

Før informasjonsmøtet leder Silje Kristiansen et kort forberedelsesmøte med representanter fra Hero, Oslo Røde Kors og hotelledelsen. Hun mener det er viktig at de som bor på hotellet får nok informasjon.

Simen Aker Grimsrud

Tilbake i restauranten snakker Silje Kristiansen nettopp om hvordan foreldrene kan hjelpe barna med å takle krisereaksjoner. De reagerer annerledes enn voksne, forteller hun, og kan enklere hoppe inn og ut av situasjonen og distraheres med lek.

– Noen ganger er de veldig redde, mens andre ganger løper de rundt som ingenting har skjedd. Det er sunt å reagere på den måten, for hjernen trenger hvile, sier hun.

Hun forteller at barn kan gå tilbake i utvikling når de opplever en krise. Eldre barn kan for eksempel begynne å tisse på seg igjen, eller glemme ting de egentlig kan.

– Da hjelper det at vi voksne sier at det er helt greit, og at dere forstår at det er en normalsituasjon.

Det er også greit at voksne viser barna følelsene sine, at de er lei seg eller sinte, forteller Kristiansen. Men da må du forklare barnet hvorfor du er lei deg.

– Barn er for smarte til at dere kan gjemme følelsene og late som alt er bra. Hvis dere tør å vise hvordan dere har det, hjelper dere også barna til å takle sine følelser, og de kan raskere komme ut av en krisereaksjon, sier sosionomen til de fremmøtte.

Informasjon er er viktig

På møtet er både hotelledelsen, en representant fra Oslo Røde Kors og to ansatte i Hero, selskapet som driver flyktningmottaket på hotellet.

Silje Kristiansen skulle ønske politiet var til stede for å informere ukrainerne om hva som skjer videre. Hun føler hun må si noe om det alle lurer på.

– Jeg forstår at dere ønsker informasjon om hva som skjer videre, men dessverre er det ingen av oss på vet svarene på de spørsmålene. Vi skal prøve å få politiet eller UDI på informasjonsmøtene, sier hun.

Nettopp mangelen på informasjon kan være kritisk for mennesker som står i en krise, forteller Kristiansen til Fontene etter møtet. Det er bedre å få vite litt enn ingenting.

– Det viktigste for mennesker i krise, er å få god informasjon. Hvis du føler at du har kontroll på situasjonen, dempes krisereaksjonene, sier sosionomen.