Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Fra bydelshuset på Tøyen i Oslo har barnevernspedagog Jamal Diriye fulgt sommerens hendelser med ran og knivstikking i Oslo.

Han jobber som Salto-koordinator i bydel Gamle Oslo. Salto er Oslo kommune og Oslo politidistrikts samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge.

– At det har vært så mye vold og hendelser i sommer er veldig alvorlig. Spesielt med tanke på at barn under 18 år på Norway Cup blir ranet. Flere av de som har begått ranene er 15–16 år, ifølge media, og det er skremmende og skaper utrygghet i byen, sier han.

Bekymret for voldsglorifisering

Diriye er bekymret for at stadig yngre barn blir trukket inn i kriminalitet. Derfor jobber bydelen systematisk med å være til stede på skolene, fritidsklubbene og på andre arenaer hvor barn og ungdom er.

– Over hele landet blir de som begår kriminalitet yngre og yngre. Det er veldig trist og en skummel utvikling, sier Jamal Diriye.

Han er bekymret for unges bruk av sosiale medier.

– Det er mye glorifisering av kriminalitet i sosiale medier og TV-serier. Da kan det virke kult og spennende for unge, tror Diriye.

– Er du bekymret for at ungdommer skal bli rekruttert av svenske gjengkriminelle?

– Vi opplever ikke at det er svenske tilstander i Norge, selv om media kan gi inntrykk av det. Det er kun et lite fåtall av våre ungdommer som driver med kriminalitet. Over 90 prosent er lovlydige. Likevel er det viktig at vi er kreative i vårt forebyggende arbeid, sier barnevernspedagogen.

400 ungdommer med sommerjobb

Diriye forteller at det har vært få alvorlige hendelser i bydel Gamle Oslo i sommer. Bydelen omfatter områder som Tøyen, Grønland og Vålerenga.

Ifølge barnevernspedagogen har 400 ungdommer hatt sommerjobb i regi av bydelen. Ungdomsklubbene har vært åpne og Utekontakten har vært ute i gatene daglig. Det har vært mange aktivitetstilbud for ungdommene.

– I tillegg har det vært stor økning i politiets tilstedeværelse på Grønland i sommer, forteller Diriye.

Simen Aker Grimsrud

Når skolen er stengt, blir dagene lange. Det er ikke alle ungdommene i bydelen som har råd til å dra på ferie.

– Da må vi skape meningsfulle aktiviteter de kan drive med, sier Diriye.

Les også: FO-leder Marianne Solberg er lei av ropene om straff og politi

Etterlyser bruk av tvangstiltak

Det er mange som har meninger om hva som må gjøres for å få ta knekken på ungdomskriminaliteten.

Nå skal regjeringen sette ned to ekspertutvalg som skal se på tiltak for å forebygge kriminalitet og tiltak mot overfor de som har begått gjentatt og alvorlig kriminalitet.

Jamal Diriye tror vi må tenke annerledes om det å slå ned på grov kriminalitet begått av ungdom, men han tror ikke det hjelper å straffe foreldrene. Han mener vi som samfunn må hjelpe foreldrene.

– Vi trenger strengere regler for ungdommene som begår alvorlig kriminalitet. I dag må de ha begått alvorlig kriminalitet før vi kan sette inn tvangstiltak. Altfor mye er frivillig. Jeg mener vi må kunne iverksette strengere tiltak dersom det er risiko for at ungdommene kan begå alvorlig kriminalitet. Det vil gjøre det mulig å gripe inn tidligere og forebygge at situasjonen eskalerer, mener Diriye.

Mener media hausser opp

Stian Lid ved OsloMet har forsket på blant annet forebygging av ungdomskriminalitet i Oslo. Han synes debatten etter sommerens voldshendelser handler for mye om straff og politiressurser. Lid mener mediene hausser opp situasjonen.

– Det er enkelthendelser som får mye oppmerksomhet, og det er få gjerningspersoner som står bak, sier Lid.

Stian Lid, forsker ved OsloMet.

Hanna Skotheim

VG skrev i forrige uke at 212 barn er gjengangere som begår svært alvorlig kriminalitet i Norge. 

– Men ting sauses sammen. Politiets statistikk viser en særlig økning i voldsbruk blant ungdom under 15 år, men det gjelder mindre alvorlig vold. Det er to utviklingstrekk som i større grad bør skilles, mener han.

Lid tror deler av økningen i mindre alvorlig vold skyldes at folk er blitt mer tilbøyelige til å politianmelde vold utført av barn og unge enn tidligere.

Han viser til Ungdata-undersøkelse, der barn og unge svarer på om de er blitt utsatt for vold.

– Fra 2010 til for inntil to år siden har tallene holdt seg stabilt. I 2023 og 2024 har en større andel ungdom sagt at de blir utsatt for vold.

Vil ha mer av det som fungerer

– Betyr det at forebyggingsarbeidet ikke er godt nok?

– Den negative utviklingen skyldes antakelig mange andre forhold enn forebygging, men det forebyggende arbeidet må utvikles. Det kjedelige svaret er at vi må gi folk sjansen til å lykkes. Vi må ha en skole hvor flere lykkes og et fritidstilbud som alle barn og unge har råd til. Vi må ta oss råd til å holde fritidsklubber åpne, og det handler i stor grad om ressurser og penger, sier Lid.

– Vil åpne ungdomsklubber gi mindre kriminalitet?

– Så vidt jeg vet har ikke forskning helt eksplisitt dokumentert at ungdomsklubber reduserer kriminalitet, men vi vet fra kriminologisk forskning at det å aktivisere ungdom hindrer de i å starte med negative aktiviteter, sier Lid.

Han mener at kvaliteten i det forebyggende arbeidet blant ungdom varierer for mye fra kommune til kommune og fra bydel til bydel.

– Har vi ansatte som kan skape tillit blant ungdommene som er i risikosonen for å begå kriminalitet? Vi er helt avhengig av tillit for å drive godt forebyggende arbeid, sier Lid.

Fra forskningen i Oslo, fant Lid og kollegene ut at det er en fordel for de som jobber forebyggende med ungdom å ha samme bakgrunn som ungdommene de jobber med. Det kan være geografisk tilhørighet eller etnisitet.

– Ungdommene opplever at de forstår dem bedre. Derfor må kommunene jobbe langsiktig med rekruttering, men det betyr ikke at alle må ha den bakgrunnen, sier Lid.

Les også: John Kjetil er politi og sosionom. Han har en klar melding til statsministeren

Skjerme lokalsamfunn

Men tillit fra ungdommene er ikke nok, ifølge forskeren. Han mener ungdommene må gis en attraktiv løsning på sine problemer.

– Ungdommene som begår alvorlig voldskriminalitet har ofte sammensatte og komplekse problemer. Bruker vi nok ressurser på å hjelpe dem når de har utviklet disse problemene? Og er kvaliteten god nok? Jeg tror det varierer betydelig. Vi må bruke mer ressurser og heve kvaliteten på det individrettede arbeidet, mener Lid.

– Hva med strengere straffer eller fotlenke, som er nevnt?

– Jeg har mer tro på å videreutvikle de svakhetene som er dokumentert i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging som ble innført i 2014. I noen av de mest alvorlige tilfellene er institusjonsopphold antakelig til barnets beste, og det kan også skjerme lokalsamfunnet for flere alvorlige hendelser. Å fengsle barn besluttet vi for noen ti år siden at vi ikke ønsker fordi det er skadelig for barna.