Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Vi møter Mimmi Kvisvik, på kontoret hennes noen timer før hun og resten av LO-delegasjonen skal møte kommunenes organisasjon KS til forhandlingsoppstart i kommuneoppgjøret i Kommunenes hus onsdag.

Vil ha mer penger

Årets lønnsoppgjør blir spesielt på mange måter. Pandemi, krig, varslede renteøkninger og en truende prisstigning, gjør at inngangen ikke blir enkel. Anslått prisvekst i år er justert opp til 3,3 prosent.

Når attpåtil kommunesektoren ble lønnstapere i fjor, har FO-lederen nok å tenke på før forhandlingene starter.

– Mange av medlemmene våre er oppgitt og forbanna, og det med god grunn. I fjor avtalte vi at vi skulle bruke én prosent av ramma til lokale forhandlinger, men det ble brukt 0,3 prosent mindre. Det provoserer, sier Kvisvik, før hun kommer med en klar melding til KS:

– Vi skal ha kompensert det vi fikk mindre i fjor, punktum finale.

Det kan bety at LO Kommune, som FO er en del av, vil kreve så mye som 4 prosent i årets lønnsoppgjør.

FO-lederen mener også at mer av potten må fordeles sentralt når arbeidsgiver ikke klarer å bruke opp det som er satt av lokalt.

– For oss handler det om økt kjøpekraft, sikre de lavtlønte og likelønn. Det beste likelønnsgrepet er å prioritere helse- og sosialsektoren, med den tunge kvinnerepresentasjonen sektoren har, sier Kvisvik.

– Vil lavtlønte få mer enn høyskoleutdannede?

– Nei, jeg mener på ramme alvor at hele laget skal med. De lavtlønte merker prisveksten, men det gjør også nyutdannede med høyere utdanning, som har stort studielån merker også prisveksten godt. Dumt å krangle om hvem som fortjener mest.

Kommentar: «Fagbevegelsen står mer splittet enn på lenge»

Fortvilet over «alles kamp mot alle»

Mimmi Kvisvik har den siste tiden advart mot at det årets lønnsoppgjør skal bli en alles kamp mot alle, men hun ser ikke ut til å bli hørt.

På Politisk kvarter onsdag morgen var LO Kommunes forhandlingsleder Mette Nord i debatt med Norsk Sykepleierforbunds Lill Sverresdatter Larsen.

Nord som kommer fra Fagforbundet og representerer mange medlemmer som har fagbrev, mener det er de lavtløntes tur i år. Larsen mener kommunene må prioritere gruppene de sliter med å rekruttere, som sykepleiere, vernepleiere og andre med høyere utdanning.

Mimmi Kvisvik representerer et LO-forbund som har ganske lik medlemsmasse som Sykepleierforbundet: ansatte med høyere utdanning. Hun liker ikke at arbeidstakerorganisasjonene hakker på hverandre ved inngangen til kommuneoppgjøret.

– Jeg syns det er en ganske fortvilende diskusjon. Vi som er forhandlingsledere for de respektive forbund må passe på våre grupper, men vi har også et ansvar for å tenke på helheten i offentlig sektor. Hvis det blir en alles kamp mot alle, er jeg redd arbeidsgiver tjener på det, sier hun.

Hvis vi kan løfte oss og tenke kommunal sektor som samlet sektor som skal ha rimelig rettferdig lønnsoppgjør, hvor vi tar hensyn til kjøpekraft, lavlønn og likelønn, vil det være en mer hensiktsmessig inngang.

Hun gjentar det hun og LO har sagt den siste tiden: hele laget skal med.

«Alle mot alle»: – Vi godtar ikke at vernepleiere settes opp mot sykepleiere i lønnsoppgjøret, sier Mimmi Kvisvik

– Sosialarbeidere forstår ulikhet

– Sykepleierforbundet mener at partene i lønnsoppgjøret må prioriterer grupper kommunene sliter med å rekruttere. Er du ikke enig i det?

– Kommunal sektor har en kompetanseutfordring, og vi er nødt til å tenke på hvordan vi skal få løst det. Lønna er en grunnplanke, men det handler også om at folk får mulighet til å utføre et godt stykke arbeid, at kompetansen blir verdsatt og at det er muligheter for etter- og videreutdanning, sier Kvisvik.

– Er det vanskelig overfor egne medlemmer å skulle prioritere hele laget når Sykepleierforbundet går hardt ut? Alle FOs medlemmer har jo i likhet med Sykepleierforbundet høyere utdanning.

– Overfor enkeltmedlemmer kan det være det, men FOs medlemmer er tross alt sosialarbeidere som kan noe om ulikhet, og at ulikhet i et samfunn og et arbeidsmiljø ikke bare har fordeler med seg, sier Kvisvik.

– Men FOs medlemmer er vel også opptatt av egen lønn?

– Selvfølgelig. Jeg har stor forståelse for at våre medlemmer syns det er et betimelig krav å få uttelling for kompetansen sin, og det må vi selvfølgelig ta på ramme alvor. Derfor er et av våre sentrale krav likelønn og uttelling for kompetanse. Ikke minst syns vi det ligger en urimelighet i at en del medlemmer har kompetanse de ikke får betalt for.

Ser etter andre muligheter: Unio vurderer å bryte tariffsamarbeidet med LO: – Vi skal pushe på

Vil øke lønna for treårig utdanning

På Politisk kvarter onsdag morgen uttalte Lill Sverresdatter Larsen at det burde vært større forskjeller mellom ansatte med fagbrev, bachelor og master.

Mimmi Kvisvik mener det er en diskusjon som må tas.

– Men det er en minstelønnstabell, og mange av FOs og Sykepleierforbundets medlemmer ligger over minstelønnssatsen, så vi må vurdere den reelle lønna. Samtidig speiler lønnstabellene hvordan man verdsetter kompetanse, sier FO-lederen.

– Er det store nok forskjeller?

– Det er nok behov for å gjøre noe med lønnstabellen både i bunnen og på toppen. Vårt grunnleggende krav er at lønnstabellen burde vært justert for stillinger som krever treårig høyre utdanning, inngangslønna burde vært høyere. Samtidig er hoppet fra 10 til 16 års ansiennitet altfor lavt for de med tre års utdanning.

– Når dere sitter og forhandler om lønna, hvor mye tenker du på om FOs medlemmer kommer til å bli fornøyde?

– Det er med oss hele veien, og det er også grunnlaget for vår vurdering når vi sender ut et forslag på uravstemning. Hvis medlemmene ikke er enige med oss, er det mulig å stemme nei.

Kommuneoppgjøret: Så mye har du allerede fått i lønnsøkning

KS: Må sikre kommunene kompetent arbeidskraft

Klokken 14 overleverte LO Kommune, Unio og de andre arbeidstakerorganisasjonene sine krav til kommunenes organisasjon KS. LO Kommune, som Fellesorganisasjon (FO) er en del av, krever økt kjøpekraft til alle, sikre de lavtlønte og likelønn.

– Tariffoppgjøret må sikre kommunene kompetent arbeidskraft innenfor en bærekraftig økonomisk ramme, slik at kommunene fortsatt kan tilby innbyggerne gode tjenester, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø i en pressemelding.

Gangsø understreker at tariffoppgjøret må ta hensyn både til konkurranseutsatt næringsliv, kommunenes økonomi og kommunenes behov for arbeidskraft.

– KS er lojale mot frontfagsmodellen for en koordinert lønnsdannelse i hele arbeidslivet. Frontfaget i industrien skal legge en norm for lønnsveksten over tid, og det har vist seg å fungere godt. Frontfaget har i år anslått en ramme på 3,7 prosent, som er betydelig over anslått prisvekst. Det er et troverdig anslag, sier Gangsø.