Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

«Likelønn vikelønn?» Det var tittelen på dagens digitale likelønnsfrokost i regi av Fellesorganisasjonen (FO). Og svaret var klart: Forbundet godtar ikke at kravet om likelønn må vike i årets oppgjør.

– Når prisstigning og strømpriser løper løpsk og spiser opp hele fjorårets lønnsvekst, og vel så det, må noe gjøres. Samtidig ser vi at problemstillinger knyttet til likestilling og likelønn, nå som før, må vike for andre behov. Det aksepterer vi ikke. La oss være helt tydelige. Vi i FO krever økt kjøpekraft for alle våre medlemmer. Noe annet er uaktuelt, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Etter utspill fra andre utdanningsgrupper i offentlig sektor har Kvisvik også tidligere advart mot å gjøre lønnsoppgjøret til en alles kamp mot alle. Hun maner til samhold på tvers av yrkesgrupper, forbund og hovedsammenslutning. 

– Likelønn kommer ikke gjennom alles kamp mot alle. Ingen er tjent med kortsiktige og historieløse krav som setter samfunnets velstand i spill, mener hun.

Aktuelt: Konflikten mellom høyt- og lavtlønte vokser

Dårlige arbeidsforhold

Mens mediene har vist fram utslitte sykepleiere som redder liv på intensivavdelingene, vil FO ha oppmerksomhet mot at pandemien også har vært en sosial krise, og at ingen kjenner langtidseffektene av et nedstengt Norge.

Sosialarbeidere har fått større arbeidsmengde og dårligere arbeidsforhold under pandemien, viser en ny rapport som forskerne Hulda Mjøll Gunnarsdottir og Håvard Haugstvedt presenterte under dagens frokost. De har intervjuet i overkant av 3.700 sosialarbeidere om hvordan korona og smitteverntiltak har påvirket deres arbeidshverdag.

Halvparten av sosialarbeiderne oppgir at de har fått litt eller mye større arbeidsmengde under pandemien. Ansatte i Nav, barnevernstjeneste, rus og psykisk helse og tjenester til utviklingshemmede er blant gruppene som har fått mer å gjøre. 65 prosent svarer at pandemien har påvirket arbeidshverdagen i stor eller meget stor grad. Blant Nav-ansatte er tallet over 80 prosent.

Mye delt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig

– Også en sosial krise

Ni av ti barnevernsansatte svarer at pandemien har påvirket forholdet til kollegaene negativt. Totalt sett oppgir 78 prosent at forholdet til kollegene er påvirket i negativ retning.

Endring i arbeidssted har påvirket arbeidshverdagen negativt for rundt halvparten av den ansatte i Nav og barnevern.

Tilfredsheten med jobben er negativt påvirket for nesten 70 prosent av de spurte.

– De historiene våre medlemmer forteller blir bekreftet av denne forskningen, sa Marianne Solberg, nestleder i FO.

En skikkelig laginnsats i offentlig sektor har vært avgjørende for at Norge har kommet helskinnet gjennom krisen, mener Solberg.

– Mediene har vært mest opptatt av de som jobber med grunnlidelsen covid-19. Men dette er ikke bare en helsekrise, det er også en sosial krise. Våre medlemmer har gjort og gjør en viktig jobb med å forhindre at samfunnet kollapser i krisetid. De har kompetanse til å bøte på sosiale problemer i kjølvannet av pandemien. Det er viktig å løfte fram når vi nå snakker om likelønn, sa Solberg.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

– Pandemien er ikke bare en helsekrise, men også en sosial krise, understreker Marianne Solberg, nestleder i FO.

Hanna Skotheim

– Historieløst

Blant lærere og sykepleiere er det motstand mot den norske frontfagsmodellen. Den innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler lønn først og setter standarden for lønnsøkningen. Kritiske røster hevder at likelønn ikke kan oppnås innenfor denne modellen. Det er FO ikke enig i.

Kampen mot frontfagsmodellen er historieløs, mener FO-lederen. Modellen er avgjørende for en god utvikling av velferdsstaten, reallønnsforbedring og moderat rente- og prisvekst, påpeker hun.

– Å få til mye ett år, for så å få lite de neste 20 årene, er en dårlig «deal» for alle. Også for likelønna. 

Samtidig inviterer FO regjeringen til et forpliktende trepartssamarbeid om likelønn, og åpner for en ekstra pott penger i lønnsoppgjøret.

– Frontfagsmodellen er ikke til hinder for å løfte grupper som systematisk har blitt hengende etter. Vi må ta vare på modellen og forbedre det som kan forbedres. Det kan være nødvendig med en større ramme i offentlig sektor. Ikke som en fast ordning, men som et tiltak nå, sa Kvisvik.

Innsikt: Slik sørger Geir for at det blir mindre krangling i lønnsoppgjøret

Løfte både gulv og tak

Om myndighetene skulle bevilge en slik ekstra ramme for å løfte offentlig ansatte, må pengene fordeles solidarisk, understreker Kvisvik.

– Vi som organiserer ansatte i offentlig sektor må stå sammen, ikke barke sammen. Bare sånn kan vi løfte både gølvet og glasstaket, sa Kvisvik.

Hun viser til at kvinner er overrepresentert i de lavest lønnede yrkene, og at det er nødvendig å løfte disse. Samtidig er lønnsgapet mellom kvinner og menn størst blant høgskolegruppene. Likelønn forutsetter derfor grep på alle ledd i lønnsstigen.

– Vi kan ikke bare tenke på egne grupper, da glemmer vi de andre. Vi må ikke sette fagarbeidere opp mot høyskoleutdannede eller vernepleiere opp mot sykepleiere, sa Kvisvik.

Regjeringen: – Store ambisjoner

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen pekte i sitt innlegg på sammenhengen mellom likelønn og likestilling. Regjeringen er godt i gang med å gjøre Norge til et mer likestilt land, mener hun. Mindre deltidsarbeid og flere faste hele stillinger er et viktig grep, mener Trettebergstuen, og viser til at regjeringen har sendt på høring et forslag om heltid som norm.

- Regjeringen har store ambisjoner på likestillingsfeltet, sier Anette Trettebergstuen, her som nyutnevnt kultur- og likestillingsminister.

Sissel M. Rasmussen

At bedriftene nå er pålagt en plikt til å kartlegge lønnsforskjeller internt kan også få stor betydning, tror Trettebergstuen. Hun ser fram til mer kunnskap om denne ordningen.

Regjeringen bevilger mer penger til regionale likestillingssentre, og vil nedsette et nytt mannsutvalg.

– Denne regjeringen har store ambisjoner på likestillingsfeltet, sa Trettebergstuen.