JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Konflikten mellom høyt- og lavtlønte vokser

Temperaturen før årets hovedoppgjør steg enda et hakk da Akademikerne krevde å få bruke lønn som lokkemiddel i det offentlige.
– Det er ingen andre enn LO – helt ærlig – som fortsatt tenker «hele laget», sier Mette Nord.

– Det er ingen andre enn LO – helt ærlig – som fortsatt tenker «hele laget», sier Mette Nord.

Werner Juvik

ola.tommeras@fagbladet.no

– Det er til å undres over at åtte år med ulikhetsdebatt munner ut i at noen vil ha større forskjeller i samfunnet, sier Mette Nord – leder i Fagforbundet – i et svar til Akademikernes utspill torsdag.

Akademikerne er en hovedorganisasjon for folk med høyere utdanning, som leger, ingeniører og jurister. Torsdag varslet leder, Lise Lyngsnes Randeberg, at organisasjonen vil kreve handlingsrom for at kommuner, stat og helseforetak skal få bruke lønn til å rekruttere nødvendig og høy kompetanse.

Knallhard øvelse i solidaritet

Det vekker lang fra begeistring hos Fagforbundets leder Mette Nord, som også er forhandlingsleder for LO kommune under lønnsforhandlingene. Hun mener dette går rett inn i ulikhetsdebatten.

– Når Akademikerne og Unio mener de fortjener en større del av kaka, så er det de lavest lønnede som må betale for det. Det vil si, alle de som gjør jobbene vi ikke ser, som allerede tjener minst og som må betale for at de høyest lønnede skal få mer, sier Mette Nord.

Lenge har slagordet foran lønnsoppgjøret vært «Hele laget». Alle skal ha et løft.

– Det er ingen andre enn LO – helt ærlig – som fortsatt tenker «hele laget». Lønnsoppgjøret kommer til å bli en knallhard øvelse i solidaritet, sier Nord.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Kaka må finansieres

– Hvorfor ikke sprenge rammene og få en større kake å fordele, slik flere forbund har tatt til orde for?

– Det er balanse her. Det skal mye penger inn fra privat sektor for å finansiere det offentlige. Det er ikke bærekraftig med rammer som ikke kan finansieres, sier hun og legger til:

– Uansett hvor stor ramma blir, så vil jo de ha mer. Det gir kun én ting: større forskjeller.

– Et lønnsoppgjør er fordeling av landets økonomiske vekst. Så får kommuner, stat og sykehus tenke i andre baner for å lokke til seg kompetanse. Det er ingen god idé at kommuner skal konkurrere mot hverandre om høyt utdannede. Det blir lavlønte som må betale for det.

Oversikt: Vet du når lønna di skal forhandles? Her kan du se når de forskjellige lønnsoppgjørene starter

Merker prisene hardest

– Små forskjeller bidrar til respekt, økt produktivitet, effektivitet og gode relasjoner i arbeidslivet. Så skal vi sikre at utdanning gir uttelling, at det er forskjeller på lønn etter utdanningsnivå, men vi skal ikke øke forskjellene, sier hun.

Galopperende strømpriser og økte priser på varer kommer til å ligge som et bakteppe til årets lønnsforhandlinger. Medlemmer i alle forbund forventer kraftig økning. Det må til for å redde kjøpekraft.

– Da må vi huske at de lavest lønnede er de som hardest merker økte priser. Husholdningsartikler har samme prisen for alle. Lavtlønte bruker større andel av lønna si på å leve, påpeker hun.

Mye delt: Slik skal du varsle arbeidsgiver om sykdom

De ser verdien av samla lag

Fagforbundet organiserer mange høyere utdannede og akademikere. Likevel, mener Nord det ikke er motsetninger mellom gruppene i forbundet.

– Vi har mange medlemmer med høyere utdanning. Jeg må rett og slett skryte av dem. De ser verdien av et samle lag foran lønnsforhandlingene, sier hun.

Warning
Annonse
Annonse