Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hva kan man si hvis man føler seg presset til å drikke? En prosjektgruppe, som drives av vernepleier Bente Årset og sosionom Lise Holm i Vestfold, har funnet ut at det knapt finnes informasjon om alkohol og rus for mennesker med utviklingshemming.

De to fagpersonene får nå eksperthjelp fra tre personer med lettere utviklingshemming i prosjektet URO; forkortelse for Utviklingshemming, Rus, Opplysning.

De har som mål at færre mennesker med utviklingshemming skal bruke rusmidler på måter som skader dem selv eller andre.

Først og fremst skal de tre ekspertene være med på å finne og gi informasjon som er mulig å forstå for mennesker med språk- og lærevansker.

Henriette H. Hansen, Camilla Melvoll Berntsen og Erik Johan Steenbach har forslag til hvilke spørsmål man kan stille om alkohol for å få i gang samtaler om rus med personer med utviklingshemming.

Anne Myklebust Odland

Erik Johan Steenbuch mener det er veldig viktig at man snakker mer med utviklingshemmede om rus. Han ble rekruttert inn i prosjektet via Utekontakten i Tønsberg.

– Det er mye press. Og man kan gå over grenser, sier Steenbuch.

Må lære å si nei

– Jeg har venner som driver med alkohol. Det er viktig å lære å si ordet nei, sier Steenbuch.

Han forteller at han har kjøpt alkohol for folk, fordi han ikke klarte å si nei.

– Jeg ble brukt. Men ordentlige venner respekterer at man sier nei. Så kan man heller ta en energidrikk, sier han.

Denne ettermiddagen er prosjektgruppa samlet i Tønsberg. De tre ekspertene Erik Johan, Henriette og Camilla har flere gode forslag til hvordan man kan si nei hvis man blir utsatt for drikkepress.

Henriette, Camilla og Erik Johan vil de få i gang gode samtaler om alkohol og drikkepress.

Anne Myklebust Odland

– Man kan si «nei takk, jeg kjører», at man ikke tåler det, eller er avholds, sier Camilla.

– Eller at man har hjertefeil og går på medisiner, foreslår Erik Johan.

Det er samtaler som dette prosjektgruppa håper å få i gang blant mennesker med utviklingshemming; i bofellesskap og på fritidsklubber, sammen med foreldre og søsken, og på skolene hvor de går.

Sosionom Lise Holm påpeker at noen ikke engang vet hva drikking gjør med dem, og at det er viktig å vite noe om hvis man sier ja til å prøve alkohol.

Les også: Carina skulle gå i Pride-paraden med skeive utviklingshemmede. Slik ble det ikke

Fant en film på NRK

– Det er mye vi bør lære noe om. Hvordan folk blir når de drikker, for eksempel, sier Henriette.

Henriette og Camilla fikk høre om prosjektet gjennom Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) og meldte seg.

– Jeg rakk opp hånda, fordi jeg syntes det hørtes spennende ut, forteller Camilla.

Første steg i prosjektet har vært å finne ut hva som finnes av informasjon om rus som er til å forstå for mennesker med utvik­lingshemming. De fant en film på NRK Super beregnet på barn. Ellers svært lite.

Det finnes lite informasjon om alkohol og rus for mennesker med utviklingshemming. Denne filmen er fra NRK og beregnet på barn.

Anne Myklebust Odland

– Bare det å skrive riktige i ord i søkefeltet på google kan være en utfordring, sier vernepleier Bente Årset.

Når prosjektet er omme ved slutten av året, håper de å ha en kartlegging som er så god at de kan begynne å utvikle materiell som kan brukes i skoler og boliger, og som kan få i gang gode samtaler om rus.

– Når vi vet hva som finnes av informasjon og ikke, så kan tiltakene bli mer målrettet, sier vernepleieren.

Underveis i prosjektet skal de ha fagdager, holde innlegg på konferanser og på studietur. På sikt kan det bli rusforebyggingstiltak, foredrag, kurs og informasjonsmateriell.

En lang liste spørsmål

I dag snakker prosjektgruppa om hva de mener det er viktig at folk vet om rus. De har skrevet en liste med spørsmål, som kan stilles til andre med utviklingshemming. De ser for seg at de oppsøker dem i boliger og på fritidsklubber.

Henriette H. Hansen søker på internett for å finne informasjon om rus. Denne prosjektgruppen har funnet ut at det er lite å finne som er rettet mot mennesker med utviklingshemming,

Anne Myklebust Odland

Camilla leser opp noen av spørsmålene: Hvorfor tror du det er aldersgrense for å kjøpe alkohol? Synes du foreldrene dine skal bry seg mye mer eller mindre om at du drikker? Hva har du hørt om alkohol? Hva gjør du dersom noen du er glad i drikker seg full?

– Jeg har savna å vite mer, hvordan folk blir når de drikker, sier Camilla.

Når prosjektgruppa har intervjuet folk om dette, vil de komme med forslag til informasjon som er mulig å forstå.

Når andre har rusproblem

Sosionom Lise Holm er opptatt av hvordan man snakker sammen hvis noen har foreldre, søsken eller andre de er glad i som ruser seg. Og er det slik at de som har utviklingshemming får den hjelpen de trenger hvis de har et rusproblem?

Vernepleier Bente Årset (t.v) og sosionom Lise Holm har satt i gang prosjektet URO. Det har som mål at færre mennesker med utviklingshemming skal bruke rusmidler på måter som skader dem selv eller andre.

Anne Myklebust Odland

Sosionomen påpeker at det finnes få fagfolk som kan nok om både utviklingshemming og rus og som vet hvilke tiltak som finnes i kommunene.

– Så godt som ingen fagfolk kan noe om begge deler. I boliger for personer med utviklingshemming har man ikke gjenkjennelseskompetanse på rus, og i rusfeltet kan man lite om utviklingshemming, så man forstår ikke at personen man har foran seg har en utviklingshemming og at man må tilpasse metodene, sier hun.

Hun legger til:

– De fleste klarer å se at en person har drukket, men å se hva som er rusproblematikk og vite hva man skal gjøre med det er noe annet.

Mye lest: I sykehusets fremste rekke: – Jeg tenkte med én gang at her vil jeg bli