NTB

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som avisen Nationen har bearbeidet, viser at demografien endrer seg kraftig særlig i distriktskommuner, og framskrivinger viser at utviklingen fra det siste tiåret vil forsterke seg fram mot 2040.

– Se på SSBs kart. Det er blodrødt, bortsett fra i de store byene. Jeg forstår ikke at ikke flere er veldig bekymret, sier Mæland til avisen.

Hun mener mange små kommuner ikke er i stand til å drive god næringsutvikling og legge til rette for nye arbeidsplasser. Endringene som nå gjøres i kommunekartet, er for små, mener statsråden. Å redusere antallet kommuner fra 428 til 356, som hennes forgjenger Jan Tore Sanner (H) fikk gjennom, er ikke nok, mener hun.

– Vi må ha framoverskuende politikere og kommuner. Det holder ikke at vi i 2020 fortsatt har et kommunekart hvor over halvparten av kommunene har under 5.000 innbyggere. Én av tre kommuner har ikke jurist. Over 100 kommuner har under 3.000 innbyggere. Dette kommer ikke til å være bærekraftig. Derfor roper jeg varsku så høyt og tydelig som jeg kan, sier Mæland.

Hun fastslår at kommuner kan samarbeide om alt fra barnevern og legevakt til brannvesen, men mener det er tull at de ikke skal kunne samarbeide om rådhus og rådmann. Selv om hun ikke vil tallfeste et minimumstall for kommunene, mener hun 5.000 innbyggere er et minimum i noen år, men at selv det vil være for lite de neste 10 til 30 årene.

(©NTB)

• Større kommuner i Danmark ble ikke bedre og billigere

• – At Troms og Finnmark ikke vil slå seg sammen, blir en utfordring for hele regionreformen, sier statsministeren