Kommunesammenslåing
Større kommuner i Danmark ble ikke bedre og billigere
Gevinsten med dansk kommunereform er lik null etter ti år.
Danmark
NTB/Scanpix
Saken oppsummert
aslak.bodahl@anb.no
Det viser ny dansk forskning. Større kommuner skulle føre til mer rasjonell drift. Det har skjedd på enkelte områder, men samlet sett er det ingen reformgevinster å spore.
– Kommunene kan oppnå økonomiske fordeler i administrasjonen av en slik reform, men til gjengjeld blir det dyrere å drive velferdsoppgaver som skole og helse, sier Kaare Dybvad, som sitter i Folketinget for Socialdemokraterne.
• Sjekk snittlønna i over 300 yrker
Sentralisering
Kaare Dybvad sier at den danske reformen ikke har fungert etter intensjonen og peker på fire sentrale punkter:
● I 2013 konkluderte det danske innenriksdepartementet med at «det gjenstår et uutnyttet potensial for både effektivisering og kvalitetssikring».
● Erfaringene er blandede på nesten alle politiske områder. Helse har en rekke uløste problemer, og når det gjelder innsatsen mot ledighet, rettes det hard kritikk mot de nye kommunale jobbsentrene.
● Det er stor folkelig motstand mot større kommuner.
● Danskene har mer enn nordmenn og svensker flyttet inn mot de største byene.
– Utslaget av politikken vår er at København og byer over 20.000 innbyggere har fått en vekst, mens alle andre steder har opplevd stillstand eller tilbakegang, forteller Dybvad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Foretrekker små
Et vanlig utfall på Jylland var at fem kommuner ble slått sammen til én, mens kommunetallet i forstedene til København ble redusert fra 20 til 17. På landbasis gikk Danmark fra å ha 271 kommuner til å få 98.
– Resultatet fra avstemningene var at nesten alle foretrakk et så lite sammenslåingsalternativ som mulig, sier Dybvad.
Han synes det er merkelig at et land som Norge med sterke tradisjoner for desentralisering og respekt for distriktene bruker tvang mot kommuner som ikke har noe naturlig fellesskap.
– Det er et sunnhetstegn for lokaldemokratiet at så mange kommuner ønsker å være selvstendige, mener politikeren, som mandag var på konferansen «Politikere i utakt med folket?» i regi av Lokalsamfunnsforeningen, Fagforbundet og Politiets Fellesforbund.
– Venstresiden i norsk politikk har en sunn skepsis til det som foregår. Jeg tror det er bra at Arbeiderpartiets ledelse åpner for å reversere tvangssammenslåing av kommuner. Problemet i Danmark var at den lokaldemokratiske prosessen gikk altfor fort, sier han.
Kurt Houlberg ved det danske forskningsinstituttet Kora sier, ifølge avisen.dk at lærdommen må være at man ikke kan forvente å få økonomiske stordriftsfordeler av å slå sammen kommuner.
Houlberg har, sammen med blant andre professorene Jens Blom-Hansen og Søren Serritzlew ved Universitetet i Aarhus, undersøkt mulige stordriftsfordeler ved reformen fra 2005.
• Fagforbundet skeptisk til kommunereformen
• «Nye Kristiansund» ble bygget med det beste fra hver kommune
– Ulikt utgangspunkt
Grete Ellingsen (H) mener det ikke går an å sammenlikne kommunereformene.
Statssekretæren i Kommunaldepartementet sier at hun ikke har lest forskningsrapporten.
– Danskene gjennomførte reformen sin under en finanskrise og hadde økonomisk innsparing som mål, mens den norske kommunereformen ikke er en sparereform. Et sentralt mål for oss er å legge til rette for sterkere velferdskommuner som kan sikre innbyggerne gode tjenester i framtiden, sier hun til ANB.
Tidligere evalueringer har vist at den danske reformen har gitt kommunene besparelser i administrasjonen.
– De har kunnet flytte ressurser til tjenestene og til å styrke fagmiljøene. Denne rapporten virker å bekrefte dette. Hvis vi kan flytte ressurser fra administrasjon til bedre velferdstjenester for innbyggerne, så er det bra, påpeker hun.
Sp frykter at kommune-reformen vil lide samme skjebne som i Danmark.
– Det forbauser meg ikke at gevinsten på kommunereformen i Danmark fører til sterk sentralisering og at innspa-ringene er lik null. Vi frykter at regjeringspartienes kommunereform vil få samme resultat, sier leder Trygve Slags-vold Vedum i Senterpartiet til ANB.
– Det er forskjell på å drive en kommune med skoler og sykehjem og på å drive en spikerfabrikk. Stordrift er ikke svaret på alt. Regjeringen elsker å vise til Danmark når reformer blir tredd over hodet på folk, men nå ser vi tydelig at disse reformene ikke har hatt ønsket effekt, sier han.
Misnøyen med kommunereformen er ikke uventet størst i Senterpartiet, der henholdsvis 84 og 14 prosent av lokalpolitikerne sier at de er svært lite og ganske lite fornøyd, ifølge en fersk undersøkelse fra Kommunal Rapport.
Nå: 0 stillingsannonser