Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Mandag 4. april møter Handel og Kontor (HK) arbeidsgiverorganisasjonen Virke til forhandlinger i årets lønnsoppgjør for de ansatte i varehandelen. I tillegg til krav om økt kjøpekraft har forbundet en rekke andre krav om bedre lønns- og arbeidsvilkår. Flere av dem handler om at de ansatte skal få bedrebetalt for å jobbe på kvelder og i helger.

Ifølge Landsoverenskomsten mellom HK og Virke skal de butikkansatte ha 110 kroner i timen i tillegg for arbeid etter klokka 18 på lørdag og hele søndag. Det vil HK endre til et tillegg på 100 prosent av timelønna. Hvor mye det vil utgjøre vil variere, men per i dag er minstelønna for ansatte med minst seks års ansiennitet 220 kroner.

– Ikke nødvendig med søndagsåpne butikker

Butikker skal som hovedregel holde stengt på søndager. En rekke butikker har imidlertid unntak fra loven. Det gjelder først og fremst dagligvarebutikker under hundre kvadratmeter og hagesentre. Et høyere søndagstillegg vil dermed bare treffe et fåtall av de butikkansatte. Så hvorfor er det et viktig krav?

– Søndagen skal fortsatt være annerledesdagen. Vi må ha hjemmesykepleien, omsorgsarbeiderne og sykepleierne på jobb på søndager, men vi trenger ikke søndagsåpne butikker for at folk skal kjøpe brød. Det er ikke nødvendig. Men hvis butikker skal holde åpne på søndager, skal det koste, for de frarøver folk fritiden, tid med venner og familie, sier HK-leder Christopher Beckham.

Han mener at et langt høyere søndagstillegg vil være med på å motivere arbeidsgivere til å revurdere behovet for å holde søndagsåpent.

HK krever full lønn under sykdom i årets lønnsoppgjør. Nå svarer arbeidsgiverne

Høyere kveldstillegg

– Kravet om 100 prosent stilling koster i utgangspunktet ingenting. Det vil bare gjelde om arbeidsgiveren velger å holde åpent på lørdag etter 18 og på søndager, påpeker Beckham.

Forbundslederen er sikker på at han har medlemmene bak seg.

– Dette er en sak medlemmene er veldig opptatt av. Vi oppfordres også av andre forbund å holde denne fanen høyt, sier han.

Beckham peker på at søndagsåpne butikker fører til at også andre yrkesgrupper må jobbe denne dagen, som renholdere, vektere, bakere og bussjåfører.

HK vil også øke tilleggene for å jobbe på kveldstid. I dag får butikkansatte som er omfattet av tariffavtalen 45 kroner for arbeid etter klokka 21 på hverdager. Også dette tillegget vil forbundet øke til 100 prosent av timelønna.

Mye delt: Monica er blant dem som tjener minst i Norge: – Vi er ikke dårligere enn alle andre

Full lønn under sykdom

Økning av tilleggene for kvelds- og søndagsarbeid er ett av de viktigste kravene for HK i lønnsoppgjøret med Virke. Et annet viktig krav er full lønn under sykdom. Det innebærer blant annet at bedriftene fortsetter å betale lønn til sykmeldte også etter 16 dager, og selv får refundert penger fra Nav, slik at den sykmeldte slipper å gjøre det. Dette kalles forskuttering av sykepenger. I tillegg betyr det at bedriftene skal utbetale feriepenger også etter 48 dagers sykefravær og foreldrepermisjon. Det får de ikke refundert fra Nav. Full lønn under sykdom innebærer også at bedriften betaler sykepenger av lønn over 6G (638.394 kroner).

HK stilte dette kravet også i lønnsoppgjøret i 2020, uten å få gjennomslag for det. Virke har allerede før dette oppgjøret avvist kravet.

Drøye 25.000 av HKs medlemmer er omfattet av Landsoverenskomsten. Men avtalen regnes som normgivende i varehandelen, altså at langt flere bedrifter velger å følge lønn i avtalen.

Når HK møter Virke til forhandlinger skal partene ikke bare forhandle om vilkårene i Landsoverenskomsten. Også Reiselivsavtalen, Bok- og papiravtalen, Forlagsavtalen, Kontoroverenskomsten og Lederoverenskomsten skal reforhandles.

Lønnsoppgjøret 2022: 10 spørsmål og svar om lønnsoppgjøret