Lene Svenning

lene@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

brian@lomedia.no

Hvilke krav skal Handel og Kontor (HK) stille når de møter arbeidsgiverne i årets lønnsforhandlinger?

Det var hovedspørsmålet da forbundets representantskap – som består av tillitsvalgte fra hele landet – møttes onsdag 31. januar.

Konklusjonen er klar: Lønna må opp, og den må øke mer enn prisene – det som kalles reallønnsvekst.

De siste årene har det vært motsatt. For selv om LO har blitt enige med NHO om en lønnsøkning som er større enn den forventa prisveksten under forhandlingene, har fasiten blitt at prisene har økt mer enn det forhandlerne har lagt til grunn.

Det må det bli slutt på, krever HK.

– Marsjordren fra representantskapet er klar. Vi kan ikke komme hjem fra forhandlingene uten en klar reallønnsøkning, oppsummerer HK-leder Christopher Beckham.

Mest mulig i sentrale forhandlinger

Selv om mange eksperter spår en høyere lønnsvekst i år enn det har vært på lenge, forventer likevel forbundslederen motstand i forhandlingene.

– Arbeidsgiverforeningene kommer til å vise oss alle bedriftene som går i minus. Men det er ikke de som skal definere hvor stor lønnsvekst vi skal ha, understreker Beckham.

Mest mulig av lønnsveksten må avtales i de sentrale forhandlingene, mener forbundslederen.

– Vi får mange rapporter om at de lokale forhandlingene på bedriftene ikke er reelle. Det er ikke fordi de lokale tillitsvalgte gjør en dårlig jobb, men vi har ingen sanksjonsmuligheter – vi kan ikke gå til streik for kravene våre.

Forbundsvist oppgjør

Det er allerede mer eller mindre klart at årets lønnsoppgjør vil foregå forbundsvist, altså at hver enkelt forbund møter «sin» arbeidsgiverforening for å forhandle om hver enkelt tariffavtale. Fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor, vil ha det sånn.

Også HKs representantskapsmøte vedtok at forbundet ønsker seg forbundsvise forhandlinger, selv om det er LOs representantskap som formelt skal vedta det 20. februar.

I forbundsvise forhandlinger vil det være Fellesforbundet som forhandler først for de ansatte i industrien, det såkalte frontfaget. Resultatet av disse forhandlingene vil legge en slags mal for resten av lønnsoppgjøret. Fellesforbundet vil også prioritere lønn i år, i tillegg til bedre bestemmelser om rett til etter- og videreutdanning.

Mer enn lønn

I uttalelsen fra representantskapet trekkes det også fram en rekke andre krav som vil stilles i lønnsoppgjøret i tillegg til reallønnsvekst:

• Garantilønnsordningene i tariffavtalene må videreføres

• Full lønn under sykdom og foreldrepenger

• Bedre bestemmelser som sikrer et skille mellom arbeid og fritid

• Bedre bestemmelser om kompetanseheving

– Vi skal sette ned forhandlingsutvalg for hver overenskomst. Da skal vi diskutere kravene som har kommet fra de ulike bransjerådene og se på hvilke vi skal prioritere, sier Beckham.

Ingen AFP-forhandlinger i år

Forut for dette lønnsoppgjøret har det blitt diskutert å gjøre endringer i avtalefestet pensjon. HK har ønsket at ordningen skal gjøres om slik at flere får den. Fellesforbundet har imidlertid satt ned foten for det. De vil opprettholde dagens ordning.

– Vi tenkte at dette skulle bli et samordnet oppgjør hvor vi skulle reformere AFP. Det kommer ikke til å skje i år, slår Beckham fast.

– Det blir ingen endring i AFP'en når forbundene ikke går sammen om å gjøre det. Det tar jeg til orientering. Vårt representantskap prioriterer lønn, lønn, lønn. Så får vi heller se om det er mulig å gjøre noe med AFP'en i mellomoppgjøret neste år.

Les også: Dette vil Fellesforbundet prioritere i årets lønnsoppgjør