Kari Kløvstad

iskolen@lomedia.no

Det sier Hilde Monica Jørgensen (51), som er lærer ved Ytteren barneskole og hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) i Mo i Rana.

Vold og trakassering er et økende problem også blant de yngste i grunnskolen. I en klasse var det stille da læreren kom inn i klasserommet. Da undervisningen startet begynte elevene å skyve pultene sakte fram og tilbake for å lage støy. Så stilnet det og læreren forsøkte på nytt, men ble overdøvet av de samme skrapelydene gang på gang.

– Jeg får stadig høre episoder fra ansatte. Det er mest det som kan betegnes som hverdagshendelser, men som er med på å gjøre arbeidsdagen utrygg. Det kan være alt fra de styggeste ord som «hore», «rasist», «du er feit» og «fuck you» til slag, spark og klyping. Dette er handlinger som ikke er ment som trakassering, men som ofte skjer når elevene ikke vil forholde seg til kravene som blir stilt til dem i skolehverdagen, forteller Jørgensen.

Debatt: «Lærerne tar mobbingen på alvor», skriver Lene Bakkedal

Etterlyser lovendring

I andre tilfeller kan det være mer kalkulerte og utspekulerte handlinger, som eksempelet med å skyve på pultene. Dette beskriver hun som trakassering eller psykisk vold.

– Arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø. Når ubehagelige handlinger som rammer de ansatte foregår daglig, er det ikke slik lenger.

Det er ikke bare elevenes stemme som må bli hørt. Vi må få til en lovendring, slik at de ansatte på skolene står sterkere når det gjelder vold, trakassering og varsling, sier Jørgensen.

Som hovedtillitsvalgt har hun hørt mange skremmende historier fra kolleger rundt omkring i kommunen. Unge elever som klyper og slår, har også Hilde Monica fått føle på kroppen.

– Men dette blir gjerne bortforklart og ikke sett på som noe alvorlig. Lærerne som sier ifra, kan oppleve at de ikke får nok støtte hos skoleledelsen. Dette kan føre til skyldfølelse eller avmakt, og går ut over profesjonaliteten. Det kan bli vanskelig å få anerkjennelse og respekt for den jobben man gjør, mener hun.

Aktuelt: Lærere i Oslo skal få nettkurs i voldshåndtering: – Helt umulig, mener ekspert

Utrygge og bekymrede lærere

Andre eksempler på vold og trakassering er elever som kaster møbler mot de voksne i klasserommet og går løs på inventaret.

– Ringer læreren hjem til foreldrene og forteller hva som har skjedd, kan spørsmålet lyde: «Hva har du gjort for at ungen min reagerer sånn?» Elever sier også at hvis du hever stemmen eller tar i meg, så melder jeg deg. Dette er noe som skjer mange steder, og resultatet er at lærerne blir bekymret og utrygge. Elevene merker det fort og kan utnytte situasjonen, sier Jørgensen.

Hun mener at barna ikke må settes på en pidestall, og skoleledelsen rundt om må også støtte de ansatte i langt større grad.

Foreldrene har et stort ansvar, mener barneskolelæreren.

– Det er et samfunnsansvar å hindre vold og trakassering, og det må etableres en kultur der det er akseptabelt å varsle. Etter min oppfatning går det ofte for lang tid, og da vokser problemene. Foreldrene har et stort ansvar når det gjelder å lære barna respekt for andre. Det er helt greit å være uenig og ikke like det som blir gjort i skolen, men for all del ikke la det være et tema rundt middagsbordet. Ta det direkte med oss, og ikke gjennom barna.