Karin Lillian Fladberg/Dagsavisen

– Forebygging og håndtering av vold og trusler i skolen kan ikke løses gjennom e-læring, bøker og forelesninger alene. Det er helt umulig, sier Pål-Erik Ruud, daglig leder i Verge Opplæring AS.

Dagsavisen har i en rekke saker omtalt økningen av rapporterte voldsepisoder i Osloskolen. Med 29 års erfaring med å kurse lærere og andre skoleansatte i å håndtere utagering og vold fra elever, mener Pål-Erik Ruud å se en klar endring i skolen:

– Mens vold og trusler tidligere hovedsakelig foregikk i skoletilbud for elever med spesielle behov, er utfordringene nå blitt mer anerkjent i vanlige klasserom. Dette har gjort at vi de siste årene har opplevd økt pågang fra skoler og kommuner som vil ha hjelp til å gjøre ansatte mer forberedt på det som kan møte dem – ikke minst etter at kravene til hvordan arbeidsgiver skal beskytte ansatte ble skjerpet i 2017, forteller Pål-Erik Ruud i Verge Opplæring.

verge.no

Også en annen aktør på feltet, HAVA-instituttet, har tidligere meldt om økt pågang fra skolesektoren.

(Nederst i saken kan du lese mer om den aktuelle lovendringen).

Økende vold i Osloskolen: Ansatte blir spyttet på, slått og truet

Står alene

Ifølge Utdanningsetatens egne undersøkelser og tilbakemeldinger til Utdanningsforbundets tillitsvalgte og etatens hovedverneombud, opplever mange ansatte i Osloskolen at de står alene når situasjonene topper seg.

«Det våre medlemmer etterlyser aller mest er hvordan de skal håndtere voldelige og truende elever, og ikke minst raskt få hjelp når situasjoner oppstår» uttalte Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo til Dagsavisen den 10. november.

Etatshovedverneombud Dag Martin Vikheim har tidligere bekreftet at det per i dag ikke finnes noen konkrete og sentralgitte handlingsplaner der arbeidsgiver angir hvordan vold og trusler fra elever skal møtes av de ansatte i hovedstadsskolen. Ifølge vernetjenesten er dette spesielt kritisk i møte med elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, som i størst grad utgjør en reell fare for liv og helse.

Den 4. november skrev Dagsavisen at Utdanningsetaten i Oslo kommune har fått kniven på strupen: Dersom ikke etaten oppfyller Arbeidstilsynets krav om å sikre ansatte i Osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen innen 15. mars 2022, vil tilsynet gi etaten 20.000 kroner i bot per virkedag.

Etter Arbeidstilsynets tilsynsrunde med Osloskolen i 2019, har Utdanningsetaten søkt om og fått flere fristutsettelser. Før helgen hadde Utdanningsetaten frist på seg til å komme med eventuelle innsigelser på Arbeidstilsynets varsel om tvangsmulkt.

Miljøarbeider i Oslo-skolen: – Mer av slåssingen ute på gata er kommet inn på skolene (sak fra 2017)

Digital kompetansepakke

Som et svar på situasjonen i Osloskolen har direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, i Dagsavisen vist til at det over nyttår skal rulles ut en digital kompetansepakke for forebygging og håndtering av vold og trusler i Osloskolen myntet på ledere og ansatte.

Men i et brev fra Arbeidstilsynet til Oslo kommune fra 2. februar i år, som Dagsavisen har fått innsyn i, setter tilsynet spørsmålstegn ved om kursmodulen som er laget for ansatte som står i førstelinje i møte med elevene, vil oppfylle lovens krav og arbeidstilsynets pålegg om opplæring:

«Arbeidstilsynet er i tvil om e-læring i seg selv kan imøtekomme kravet om et praktisk element fullt ut» skriver Arbeidstilsynet, som viser til at begrepet «øvelse» i forskriften krever et praktisk element i opplæringen.

«Slik vi har lagt begrepet til grunn, krever øvelsesbegrepet fysisk, praktisk trening på elementer som virksomheten har avdekket behov for at arbeidstakerne må opparbeide seg konkrete ferdigheter for å mestre», skriver tilsynet videre.

– For å mestre dette trenger ansatte praktisk trening og øvelse på å forebygge og fysisk håndtere ulike situasjoner, som vi kartlegger i forkant. Vi bruker to år på å utdanne våre kursledere, som i tillegg har lang og relevant erfaring. En teoretisk tilnærming er ikke tilstrekkelig for ansatte som er utsatt. Dette er et stort og komplekst fagområde som krever kompetanse og erfaring. De som faktisk må beskytte seg selv eller sine elever, og i verste fall bruke en form for beskyttende makt og tvang som nødrett, nødverge eller omsorgsplikt, må øve for å kunne utføre dette på faglig, etisk og juridisk forsvarlig måte, sier daglig leder Pål-Erik Ruud.

Bærum kommune

Bærum, Drammen og Stavanger er noen av kommunene som har ønsket å gi sine ansatte i skole og SFO kunnskap, ferdigheter og økt trygghet i møte med elevatferd som utfordrer. Opplæringen har hatt et forebyggende fokus med juridisk forankring og refleksjon, og er tilpasset den enkelte skole etter dialog og kartlegging.

Skolesjef i Bærum, Siv Herikstad, forteller at kommunen helt siden regelendringen kom i 2017 har hatt et sterkt fokus på hvordan ansatte i større grad kan trygges i det daglige og ikke minst være forberedt når noe først skjer.

– Vi har en avviks- og forbedringsportal som er det første ansatte møter når de skrur på PC-en sin. Selv leser jeg alle avvik som kommer inn. Gjennom en systematisk analyse av disse avvikene i AMU, oppdaget vi at den største gruppa var unge elever som slo, sparket, lugget og spyttet. Vi fant raskt ut at vi var helt nødt til å få inn spesialkompetanse i arbeidet med å håndtere dette, og ikke minst forebygge at atferden eskalerte når elevene ble eldre. Dette er ikke innenfor en pedagogs kompetansesfære, sier skolesjef Siv Herikstad til Dagsavisen.

Bærum kommune

Hun forteller at alle skole- og SFO-ansatte i Bærum har fått det som kalles for grunnpakken i opplæringen fra Verge Opplæring. I tillegg har et «fyrtårn» ved hver skole gjennomgått en utvidet opplæring. Rundt seg har vedkommende et lite team som også har fått påbygg i forhold til innholdet i grunnpakken.

– En praktisk og konkret tilnærming der alle lærer det samme har vært helt avgjørende. Dette gjør oss mindre sårbare. Du vet aldri helt når og hvor det smeller.

– I tillegg gir det en rød tråd i hvordan vi møter elever med utfordrende atferd uansett hvor de oppholder seg. Dette har skapt et profesjonsfellesskap og en bevisstgjøring der alle løfter i flokk. Gjennom rammeavtalen vi har med Verge kan vi kontakte dem når nye utfordringer oppstår eller vi trenger påfyll. Dette er jo en kontinuerlig prosess der vi fortsatt ikke er i mål, fastslår skolesjefen i Bærum Siv Herikstad.

Lærerskammen

Hun forteller at noe av det første som måtte gjøres i arbeidet med vold og trusler i skolene i Bærum, var det hun kaller «å dra lakenet av spøkelset».

– Da vi kontaktet lærerne oppdaget vi at det var ekstremt skambelagt å bli utsatt for vold og trusler og ikke beherske situasjonen. Mange følte at det var deres skyld. De følte de kom til kort og opplevde seg selv som dårlige lærere, sier Herikstad.

Et stort holdningsarbeid måtte til for å snu tankegangen:

– Vi måtte erkjenne at dette er vanskelig og kjempekrevende for alle involverte, både lærere, barn og foreldre. Vi fant også ut at god relasjonsbygging fra lærerens side løser ikke alt. Denne type elevatferd er vanskelig og sammensatt, fastslår Herikstad.

– Men har ikke dette kostet veldig mye penger? Mange kommuner er dårligere stilt enn dere?

– Enhetskostnaden per elev ligger blant de laveste når vi sammenligner oss med andre kommuner. Dette har vært en klar prioritering der vi opplever å få mye igjen for pengene.

– Mislykkes vi med disse elevene, så mislykkes vi med livene deres. På sikt har det en enorm livs- og samfunnskostnad, sier skolesjef Siv Herikstad i Bærum kommune.