Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Da LO delte ut sin nye arbeiderlitteraturpris, var ledelsen tungt til stede. Minst tre forbundsledere med oljearbeidernes Frode Alfheim fra Industri Energi i spissen var der. Og på flere av bordene lå prisvinnerens bok «Puslingar».

– Hører vi ordet arbeiderlitteratur, tenker vi ofte på fabrikkpiper. Men er arbeiderlitteratur ensbetydende med historie? Spurte førstesekretær i LO Julie Lødrup under prisutdelingen av LOs første arbeiderpris til Atle Berge på Litteraturhuset i Oslo i går. Og Lødrup svarte selv på sitt eget spørsmål:

– Nei!

Arbeiderlitteraturen trengs

Om lag 30 innbudte gjester var samlet i Amalie Skram-salen i andre etasje på Litteraturhuset denne historiske kvelden. Hele LO-ledelsen med unntak av to var der.

Lødrup, som også har vært prisjuryens leder, fulgte opp med å si at et arbeiderklasseliv kan være like interessant å skrive og lese om som middelklassens liv. Og understreket at vi trenger arbeiderlitteraturen like mye i dag som for 100 år siden.

Lødrup overrakte Berge prissjekken på 100.000 kroner. Pluss et diplom.

JURYLEDEREN: Førstesekretær Julie Lødrup sto for den formelle overrekkelsen av prisen til Atle Berge.

Jan-Erik Østlie

Per Sivle

Fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen vanket det en blomsterbukett pluss noen fine ord med på veien.

– Boka «Puslingar» tar for seg Norgeshistoriens største industriulykke. Alexander L. Kielland-ulykka kostet 123 oljearbeidere livet. Vanlige folk i vanlige jobber vises ikke alltid så godt igjen i norsk litteratur. Det vil LOs litteraturpris gjøre noe med.

LO er stolte over å gi denne prisen til Atle Berge, og vi ser fram til hans neste bøker som vi også håper denne prisen kan stimulere til, sa LO-lederen.

Før han dro et historisk sveip med følgende ord:

– Helt fra Per Sivle skrev romanen Streik i 1891, basert på den faktiske sagbruksarbeiderstreiken i Drammen ti år tidligere, og til bølgen av litteratur av og om småkårsfolk i etterkrigstidens Norge, har arbeiderlitteraturen bidratt til at arbeidsfolk har kunnet rette ryggen og vise interesse for egne liv. Det er ikke bare overklassens liv som er interessante. Du følger opp denne tradisjonen, og du gjør det godt.

GRATULANT: I fremste rekke blant dem som ville hylle prisvinner Atle Berge: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Jan-Erik Østlie

Gi aldri opp

Berges prisvinnende bok er skrevet på nynorsk og utgitt på Det Norske Samlaget. Forlegger Håkon Kolmannskog sa også noen bevingede ord under prisutdelingen.

– Puslingar er et litterært viktig verk som også handler om at vi aldri må gi opp, aldri aksepterer etablerte sannheter.

Berge selv var ydmyk og takket for prisen.

– Jeg har skrevet i ti år nå og begynte jo etter hvert å lure på når jeg skulle få litt oppmerksomhet, sa han svakt smilende og kledelig beskjedent.

• Les vår bokomtale av «Puslingar»

Alfheim roste LO-sekretariatet

Frode Alfheim, leder av LO-forbundet Industri Energi som organiserer mange oljearbeidere, var også til stede på Litteraturhuset denne kvelden. Han konkluderte med å berømme LOs sekretariat for å ha gjort et godt vedtak når denne prisen ble etablert.

– Vi har ikke råd til en ny Alexander Kielland-ulykke, sa han. Alfheim fortalte at han selv ofte leser en to-tre bøker samtidig, og at han tror oljearbeiderne er over gjennomsnittet en lesende yrkesgruppe.

OLJEINDUSTRIEN: Siden vinnerboka handler om oljeindustrien var forbundsleder i Industri Energi Frode Alfheim (t.h) invitert til festen.

Jan-Erik Østlie

Litteraturprofessorene

Forfatter Sandra Lillebø loste oss gjennom prisutdelingen. De avsluttende ord ga hun til Julie Lødrup.

– Puslingar er ei bok som handler om langt mer enn ulykka i 1980. Ikke minst handler den også om stolthet til et yrke, tilhørighet til et lokalsamfunn og arbeidsfellesskap. Oljearbeiderne, som jo er helt vanlige arbeidsfolk, får lite positiv omtale, sa hun.

Hvor kommer inspirasjonen til prisen fra? – det ville Lillebø vite.

– For det første fra arbeiderlitteraturfestivalen Jernrosa i Odda hvor de på en flott måte kombinerer den historiske og den moderne arbeiderlitteraturen, for det andre har svenskenes Ivar Lo-Johanson-pris, som de har delt siden 1980-tallet, inspirert oss, sa førstesekretæren. Før hun la til en personlig bemerkning som neppe sto i manus:

– Jeg har lest mange norske romaner der hovedpersonen er en litteraturprofessor – ja, jeg tror det er beskrevet flere litteraturprofessorer i skjønnlitteraturen enn det fins i virkeligheten.

Og akkurat den bemerkningen slo nok bra an i en ikke altfor tung akademisk forsamling.

Les også reportasjen om Alexander-ulykka 40 år etter