Martin G. Slørdal (tekst og foto)

martin@lomedia.no

I 2024 saksøkte tre Wolt-bud selskapet. De krevde faste ansettelser.

I mars konkluderte Oslo tingrett: Wolt-budene vant. De er å regne som faste ansatte.

I dommen står det at alle de tre budene som saksøkte Wolt, skal ha faste ansettelser med ulik stillingsprosent.

Budene Espen Utne Landgraff, Yechezkel Yehudah Dominitz og Orlin Mitkov skal ha etterbetalt overtidsbetaling, feriepenger og helligdagsgodtgjørelse, i tillegg til 25.000 hver i oppreisningserstatning, ifølge dommen.

Til sammen dreier det seg om nærmere 900.000 kroner.

– Rettferdigheten har seiret. Dommen viser det vi har ment hele veien. Vi er etter loven å regne som arbeidstakere, og vi har de rettighetene som følger med dette. Dommen viser at klassifiseringen av budene som selvstendig oppdragstakere, er helt feil, sa Wolt-bud og Fellesforbundet-medlem Espen Utne Landgraff til LO-Aktuelt i etterkant av rettens avgjørelse.

Dommen blir kalt prinsipielt viktig for norsk arbeidsliv og er den første dommen om plattformarbeid i Norge.

EN RUNDE TIL: Espen Utne Landgraff og de to andre budene som saksøkte Wolt, må en runde til i retten.

Martin Guttormsen Slørdal

Feil vurdering og feil lovanvendelse

Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt Norge, skriver i en pressemelding at Wolt har besluttet å anke dommen fra Oslo tingrett.

Retten var delt i sin vurdering om budene er å regne som ansatte framfor selvstendige oppdragstakere. Det ble en dissens 2 mot 1.

Dette underbygger de prinsipielle og komplekse spørsmålene i saken, mener Kamhaug.

«Wolt mener dommen bygger på både en feil vurdering av bevisene og feil lovanvendelse», skriver han.

KJEMPER VIDERE: Christian Kamhaug opplyser om at Wolt vil kjempe for at budene skal kunne være selvstendige oppdragstakere.

Wolt

Selskapet bestrider at det foreligger tilstrekkelig styring og kontroll til at budene skal klassifiseres som ansatte etter norsk rett, skriver kommunikasjonssjefen.

«Vi har stor respekt for domstolens rolle, men er uenige i flertallets vurdering. Vår modell bygger på at budpartnerne selv velger når og hvor mye de vil jobbe, og vi mener dette viser at de opptrer som selvstendige oppdragstakere», skriver Kamhaug i e-posten.

Vi bevare fleksibilitet

Christian Kamhaug mener at flertallet av budene i Wolt i Norge har gitt uttrykk for at de ønsker å bevare fleksibiliteten og friheten de har som oppdragstakere.

«Vi ser det som avgjørende å kjempe for retten til fleksibelt og selvstendig arbeid, både for nåværende og fremtidige budpartnere. Mange av våre partnere kombinerer Wolt med studier, familieforpliktelser eller annet arbeid, og valgfriheten er viktig for dem», skriver Kamhaug

Wolt understreker at de vil følge rettsprosessen videre og ønsker å samarbeide med relevante myndigheter, og fagforeninger, for å avklare de rettslige rammene for plattformarbeid i Norge.

Ikke bekymret for ankesak

Fredrik Winger-Solvang er faglig sekretær i Oslo Transportarbeiderforening, en avdeling i Fellesforbundet. Han har bistått de tre medlemmene i saken. Winger-Solvang er ikke bekymret over at saken nå kommer opp i lagmannsretten.

– Jeg er veldig trygg på at dommen fra tingretten også vil stå seg også i lagmannsretten, sier han.

TRYGG PÅ AT DOMMEN ER RIKTIG: Fredrik Winger-Solvang er trygg på dommen fra tingretten vil stå seg i lagmannsretten.

Erlend Tro Klette

Han opplyser om at medlemmene har anket spørsmålet om arbeidstid.

– Vi mener at arbeidstiden per arbeidsdag er beregnet feil. Den har blitt for kort. Det betyr at budene får for lite etterbetalt, sier han.

Winger-Solvang sier at de hadde sett fram til å komme i gang med arbeidet med å organisere flere bud i Wolt, og med å jobbe med veien videre i selskapet. Nå må de sette det på vent.

– Men det er nok greit å få en rettspraksis på dette slik at vi får avgjort det en gang for alle, sier Fredrik Winger-Solvang.

Saken kommer opp i Borgarting lagmannsrett.