Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Flere sykkelbud i Wolt krever fast ansettelse, men selskapet har sagt nei.

Espen Utne Landgraff er et av fire bud som nå stevner selskapet for retten, med krav å bli fast ansatt.

Kravet om fast ansettelse er det sentrale spørsmålet i søksmålet som nå er sendt over til Oslo tingrett.

Det forteller LO-advokat Lars Christian Fjeldstad til LO-Aktuelt.

Kan kreve tariffavtale

Det startet med fire Wolt-bud, ett i Trondheim og tre i Oslo, som i juni krevde å bli faste ansatte hos matleveringstjenesten.

Nå er de tre bud igjen etter at Wolt-budet i Trondheim har søkt seg til annen jobb. I ryggen har de tre Fellesforbundet og LOs juridiske avdeling.

– Vi mener de skal være faste ansatte, og det ligger et krav til stillingsprosent der som gjenspeiler det budene har jobbet for Wolt, sier LO-advokaten.

Som faste ansatte får Wolt-budene krav på grunnleggende rettigheter i arbeidslivet som feriepenger, pensjonsopptjening, krav på overtidsbetaling og sykepenger, sier Fjelstad.

I dag er budene selvstendig næringsdrivende og ansvarlige for å dekke dette selv.

Blir det mange nok faste ansatte, kan også budene kreve tariffavtale.

Hundre år tilbake i tid

Fredrik Winger-Solvang er faglig sekretær i Oslo Transportarbeiderforening i Fellesforbundet.

Han sier at denne saken handler om mange flere yrker enn Wolt-budene.

– Hvis Wolt vinner fram med at budene kan være selvstendige oppdragstakere, så er det som vi går hundre år tilbake i tid. Det vil gjelde for frisører, servitører og mange andre yrkesgrupper. Da er vi ikke lenger et kollektiv. Vi blir delt opp, og de som jobber mister rettighetene til å kjempe sammen, sier han.

– Vi er forberedt på å gå hele veien med denne saken, sier Fredrik Winger-Solvang.

Erlend Tro Klette

Winger-Solvang mener at presiseringen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven bidrar til å styrke saken til budene.

1. januar 2024 ble det enklere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere.

Regjeringens mål var at flere skulle bli faste ansatte og færre selvstendige eller oppdragstakere.

Det er mange bud som er frustrerte og som kontakter foreningen nå, sier Winger-Solvang.

– Vi er forberedt på å gå hele veien med denne saken, sier han, og sikter til Høyesterett.

– Wolt underbetaler budene

Lars Christian Fjeldstad opplyser om at LO-advokatene har fått innsyn i at enkelte av Wolt-budene arbeider veldig mye.

De er av den oppfatning at Wolt i dag underbetaler budene, og at det også medfører at de arbeider uforsvarlig mye. 

Det er ikke mye selvstendighet igjen for et Wolt-bud, mener Fjeldstad.

– Arbeidsforholdet blir styrt og kontrollert av en app. I realiteten er Wolt en arbeidsgiver, sier LO-advokaten.

Budene tar all risiko

Espen Utne Landgraff var med på kjempe for ordna arbeidsforhold og tariffavtale i Foodora høsten 2019.

Etter streiken jobbet han i Fellesforbundet og i partiet Rødt. Nå jobber han som Wolt-bud og er en av dem som krever fast ansettelse.

Det at saken nå ender opp i retten er et nødvendig steg for å rydde opp i Wolt, mener han.

Han har tidligere sagt at måten Wolt opererer på bryter med norsk lov når budene regnes som selvstendige oppdragstakere og ikke som arbeidstakere.

– De skyver alle kostnader og risiko over på sykkelbudene. Wolt har all makt og kontroll, sa han til FriFagbevegelse i juni.

Utne Landgraff sier at flere og flere bud nå får med seg hva som skjer i Wolt. Og at mange av budene har fått med seg at Wolt nå må møte i retten.

– Flere er forbanna og lei. De kommer til oss for å være med å kjempe for bedre rettigheter og arbeidsvilkår, sier han.

Utne Landgraff sier at det finnes ulike ideer og strategier blant budene for hvordan de skal si ifra om misnøyen.

Nylig aksjonerte Wolt-budene i Oslo mot at betalingen per leveranse er satt ned. Espen Utne Landgraff mener at rettens vei er riktig fremgangsmåte i denne saken.

– Jeg tror enda flere bud vil komme til oss når det nærmer seg at saken skal opp i retten, sier han.

Ikke noe nytt med budtjenester

LO-advokat Lars Christian Fjeldstad sier at Wolt-saken er sammenlignbar med det som skjedde i Foodora, selv om de aldri endte opp i retten. 

I 2019 fikk Foodora-budene på plass tariffavtale etter 102 Foodora-bud i Oslo streiket for tariffavtale i fem uker.

– Det handler om plattformøkonomien og den måten å organisere arbeidslivet på. Det er ikke noe nytt med budtjenester i samfunnet vårt. Forskjellen er at tidligere var budene innom en hovedsentral, men nå der det appen som har den funksjonen, sier Fjeldstad, som opplyser om at det sannsynligvis settes av tid til hovedforhandlinger i retten før jul eller like over nyttår.

Uenige i fakta

Wolt har tre uker på å gi et tilsvar på søksmålet som er sendt til tingretten.

Christian Kamhaug er kommunikasjonssjef i Wolt Norge. Han sier at Wolt ikke kommer ikke til endre oppfatning på de tre ukene om at budene i Wolt er selvstendige oppdragstakere.

– Vi er uenige med Fellesforbundet om fakta i denne saken. Vi mener våre budpartnere er selvstendige oppdragstakere. Wolt har ikke har noen styringsrett ovenfor våre partnere, sier han.

Kamhaug er sterkt uenig i påstanden om at Wolt-budene blir styrt av en app, og at Wolt da har arbeidsgiveransvar.

– Det stemmer ikke. Appen gir muligheter til å jobbe og til å ta oppdrag. Det er opp til den enkelte å ta oppdrag eller ikke. Dette gir partnerne våre en helt unik fleksibilitet, svarer han.