Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

1. Hva handler denne saken om?

En deltidsansatt i Coop gikk til sak mot arbeidsgiver fordi han over en treårsperiode hadde jobbet mer enn 2.800 timer ut over stillingen sin. Han krevde overtidsbetaling for timene.

Bakgrunnen for rettssaken er to EU-dommer som sier at det er diskriminering av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som heltidsansatte for å få overtidsbetaling.

Dom i rettssaken falt nylig. Her kom dommerne fram til at butikkansatte André Kaldal hadde rett på overtidsbetaling for timene han hadde jobbet ut over sin deltidsstilling.

2. Hvorfor er dommen viktig?

Fram til nå har praksisen i Norge vært at både deltidsansatte og heltidsansatte må jobbe full 40-timers arbeidsuke – eller 37,5 time dersom man har tariffavtale på jobben – for å få utbetalt overtid. EU-dommene utfordrer denne praksisen.

Dersom praksisen blir endret, kan deltidsansatte få overtidsbetaling fra første time de jobber utover stillingsbrøken sin.

Jobber du 50 prosent og har 40 timers arbeidsuke, kan du altså få overtidsbetalt dersom du jobber mer enn 20 timer i uka.

En samlet fagbevegelse mener EU-dommene må få konsekvenser for Norge, og at også norske arbeidsgivere må begynne å betale overtid for den tida deltidsansatte jobber ut over den stillingsbrøken de har.

Fagforeningene håper at det kan føre til at arbeidsgiverne vil tilby større stillingsbrøker og at færre dermed vil måtte jobbe ufrivillig deltid.

3. Hvordan har arbeidsgiverne reagert på dommen?

I etterkant av dommen har NHO og Spekter gått ut med en direkte oppfordring til sine virksomheter om ikke å bruke deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid.

I stedet anbefaler de bedriftene å bruke tilkallingsvikarer eller innleide arbeidstakere fra bemanningsbyrå til å dekke uforutsette behov. Det samme gjør Virke og KS.

Arbeidsgiverne oppfordrer også til å inngå tilkallingsavtaler med deltidsansatte på toppen av de vanlige arbeidskontraktene.

4. Vil dommen bli anket?

Virke har allerede varslet at de anker dommen. Dommen i Coop-saken er derfor ikke rettskraftig. Siden saken er prinsipielt viktig, er det ikke usannsynlig at den går helt til Høyesterett.

5. Hva skjer videre?

I tillegg til Coop-saken har flere andre forbund, både i og utenfor LO, tatt ut søksmål i tilsvarende saker.

Blant dem er en helsefagarbeider ved Sykehuset Innlandet. I starten av februar møtte hun sin arbeidsgiver i Hedmarken og Østerdal tingrett. Helsefagarbeideren er medlem i Fagforbundet. Dom i saken er ventet om kort tid.

Parallelt med rettssaken, har regjeringen satt ned en arbeidsgruppe som skal analyse dommene, vurdere behovet for lovendringer og komme med forslag til tiltak.

Arbeidsgruppa skal levere sin rapport 1. september.

6. Jeg har jobbet mer enn stillingsprosenten min. Kan jeg kreve etterbetalt?

Ja, fagbevegelsen mener at deltidsansatte allerede nå kan kreve overtidsbetalt for det de har jobbet ut over stillingsprosenten sin. 

LO oppfordrer nå deltidsansatte om å ta kontakt med sine tillitsvalgte og sitt forbund, dersom de lurer på om de kan ha rett på etterbetaling. Foreldelsesfristen for slike saker er tre år. Det innebærer at du vil kunne fremme krav om etterbetaling for tre år tilbake i tid.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke råder imidlertid sine medlemsbedrifter til å avvise krav om overtidsbetaling for merarbeid, siden spørsmålet ikke er avgjort i rettssystemet. «Virke anbefaler at virksomheten avviser krav om overtidsbetaling til dette er klargjort», skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

7. Hvordan skal jeg gå fram?

Ta kontakt med den tillitsvalgte på arbeidsplassen din eller med forbundet ditt. Arbeidstilsynet har også en egen oppskrift på hvordan man sender kravbrev til arbeidsgiveren sin.

8. Hvor mye overtid har jeg krav på?

LO mener det ikke er behov for å endre arbeidsmiljøloven som følge av EU-dommene. Dermed vil du ha krav på samme overtidsbetaling som heltidsansatte – i tråd med loven og eventuelle bestemmelser i tariffavtalen din, ifølge LO. Etter arbeidsmiljøloven har du krav på et tillegg på minimum 40 prosent av din avtalte timelønn når du jobber overtid.

9. Jeg jobber deltid og ønsker større stilling. Bør jeg kreve det nå?

Mange deltidsansatte påtar seg ekstravakter og jobber reelt sett mer enn stillingsprosenten de er ansatt i. Dette kan nå bli dyrere for arbeidsgiverne fordi ekstravakter vil utløse overtid.

Fagbevegelsen mener dommene må føre til at arbeidsgiverne tilbyr deltidsansatte stillinger som er mer i samsvar med det de reelt sett jobber.

Også arbeidsgiversiden råder medlemsbedriftene til å sørge for at ansatte har stillingsprosenter som er i samsvar med den faktiske arbeidstiden deres.

Arbeidsmiljøloven gir deltidsansatte som jevnlig har jobbet utover avtalt arbeidstid, rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden.

«Gjennomgå grunnbemanningen jevnlig. Dersom behovet er varig, bør stillingsprosentene økes», anbefaler Virke.

10. Jeg ønsker å påta meg ekstravakter av og til. Blir det vanskeligere framover?

Det vil fortsatt være mulig å påta seg ekstravakter, men det vil da utløse overtidsbetaling på samme måte som når heltidsansatte jobber ekstra.

Arbeidsgiverorganisasjonene – som NHO og Spekter – anbefaler nå sine medlemsbedrifter å unngå å gi deltidsansatte ekstravakter.

De mener deltidsansatte ikke har fortrinnsrett til ekstravakter når det innebærer «vesentlige ulemper for virksomheten».

Dette er fagforeningene uenige i. Fagforbundet og Parat har uttalt at de mener dette vil være et brudd på arbeidsmiljøloven.